Saksnummer: 13/1093
Lovgrunnlag: DTL § 4
Dato for uttalelse: 28.08.2013

•  Ombudets uttalelse i PDF-format
  
  

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

A hevder at han ble utestengt fra treningssentret B på grunn av en samtale på facebook med daglig leder C. Utskrift av samtalen er fremlagt for ombudet. A mener utestengingen av ham skyldes manglende innsikt i hans diagnose.

B, ved daglig leder C, hevder på sin side at årsaken til at A ble utestengt fra B er at han ved flere anledninger har opptrådt truende overfor daglig leder C. C kjente ikke til As diagnose på tidspunktet for utestengelsenningen.

Partenes syn på saken

A:

A har forklart at det var daglig leder C som tok kontakt med ham på facebook og startet en diskusjon som han oppfattet som personlig og provoserende. A forklarer at dersom daglig leder og C hadde tatt hensyn til hans diagnose, så ville de han ikke gått inn i en diskusjon med ham om det aktuelle emnet og således fremprovosert en reaksjon som var årsaken til utestengingen. A mener derfor at utestengingen av ham har sammenheng med hans diagnose, og at han således har blitt diskriminert.

B:

C, som er daglig leder av C, har i sin redegjørelse av 16. august 2013 bekreftet at A er utestengt fra alle Bs treningssentre i Norge. C bestrider derimot at utestengingen skyldes As diagnose. C forklarer at verken han eller andre hos B på tidspunktet for utestengningen var kjent med at A har en autismediagnose.

Videre forklarer C at utestengelsen skyldes at A har truet med å oppsøkte og « eliminere»«eliminere» C etter diskusjonen de hadde på facebook. A ble politianmeldt både for dette forholdet og flere andre forhold. C forklarer at A blant annet har trakassert ham ved å henvende seg til andre ansatte ved B og oppfordre til voldsbruk mot C. A skal også ha fremsatt trusler mot Cs familie.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken på bakgrunn av partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om A ble diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4, da han ble utestengt fra treningssentrene.

For ombudet fremstår det som klart at den direkte årsaken til utestengingen er trakassering og trusler om vold fra A. A har ikke bestridt at han har fremsatt trusler mot daglig leder C og hans familie. Spørsmålet er dermed om trakasseringen og truslene igjen henger sammen med As autismediagnose, slik han hevder. Ombudet utelukker ikke at autismediagnosen i større eller mindre grad kan forklare As reaksjonsmønster i forbindelse med diskusjonen på facebook og i etterkant av denne episoden. Slik saken er opplyst for ombudet, er det likevel vanskelig for ombudet å slå fast en slik årsakssammenheng. Ombudet kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som viser at As diagnose kan medføre reaksjoner som i denne saken når han føler seg presset. Vi kan heller ikke likevel  se at omstendighetene i saken for øvrig underbygger at nedsatt funksjonsevne var årsak til at A ble utestengt fra B.

C forklarer at As diagnose ikke var kjent for ham eller andre ved B på tidspunktet for utestengningen. Ombudet finner ikke grunn til å tvile på dette. Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 vil det imidlertid være tilstrekkelig for å slå fast forskjellsbehandling  at en handling har som «virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir». Det er altså ikke en forutsetning at den som foretar handlingen kjenner til den nedsatte funksjonsevnen.

I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s.108, heter det likevel at: «Personer med nedsatt funksjonsevne vil selv ha et visst ansvar for å bidra til at diskriminering kan unngås. Dette gjelder særlig når den nedsatte funksjonsevnen ikke er synlig, åpenbar eller når den medfører behov som er vanskelig for andre å oppdage.»

Ombudet ser imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn i spørsmålet om en eventuell årsakssammenheng mellom diagnose, trusler og utestengelse i denne saken, da ombudet uansett er kommet til at den eventuelle forskjellsbehandlingen må anses å være saklig og ikke uforholdsmessig inngripende. Truslene fra A må sies å være svært alvorlige, og utestengningen er begrunnet i sikkerheten til de ansatte ved treningssenteret.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at C har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 da de utestengte A ble utestengt fra B.