Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at DNB Bank ASA sitt regelverk når det gjelder finansiering av kjøretøy overfor personer som søker via verge ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Saksnummer: 13/1150
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for uttalelse: 19. desember 2013

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

A er fosterfar og hjelpeverge for B. B ønsket å lease bil og sendte DNB søknad om finansiering av kjøretøy. DNB avslo søknaden.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at regelverket hos DNB når det gjelder leasing av bil til personer med verge er diskriminerende. Det hevdes at DNB Bank ASA ikke tillater B å lease en bil fordi hun har verge og en tredjepart skal kjøre bilen, og at hun således er blitt utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Dersom DNB åpner for at personer med verge kan lease bil så stiller A spørsmål om hvorfor B fikk avslag på sin søknad. Det hevdes at avslaget i så tilfelle var feil og at B ble behandlet på en diskriminerende måte.

DNB Bank ASA:

DNB avslo Bs søknad om finansiering av kjøretøy. DNB opplyser at medvirkende årsaker til avslaget var begrensninger knyttet til «bruksrett» i standardavtalen og for lav egenkapital. DNB har i ettertid opplyst at de vil kunne akseptere B som leietaker, under visse forutsetninger. DNB opplyser at med unntak av godkjennelse fra overformynderiet så dette er de samme forutsetninger som banken vil stille alle leietakere. Banken opplyser at de vil kunne finansiere kjøretøy også når det gjelder andre personer som søker via verge.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om DNB Bank ASA sitt regelverk når det gjelder finansiering av kjøretøy overfor personer som søker via verge er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at nedsatt funksjonsevne har hatt betydning for avslaget på finansiering av kjøretøyet, går bevisbyrden over på DNB. DNB må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det første spørsmålet er om B er blitt behandlet dårligere enn andre som søker om finansiering av kjøretøy ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med at hun søker via verge.

Det er et vilkår for å fastslå diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 at vedkommende er blitt behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Ombudet har merket seg at DNB opprinnelig avslo Bs søknad om finansiering av kjøretøy, og at partene har ulik oppfatning av hva som ble sagt og opplyst om i søknadsprosessen og hva som var bakgrunnen for avslaget. Ombudet vil imidlertid ikke gå nærmere inn i disse forhold. Ombudet kan uansett ikke ta stilling til om hvorvidt B i det konkrete tilfellet burde ha fått godkjent sin søknad hos DNB. Ombudet har i sin vurdering sett hen til at banken i ettertid har opplyst at de vil kunne akseptere B som leietaker, under visse forutsetninger. Med unntak av at banken krever godkjenning fra overformynderiet er dette de samme forutsetninger som banken stiller alle leietakere. DNB har ingen egne regler utarbeidet spesifikt knyttet til leasing av bil til personer med verge, men opplyser at banken vil kunne finansiere kjøretøy også når det gjelder andre personer som søker vi verge.

Ombudet kan etter dette ikke se at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at klager er blitt behandlet dårligere enn andre blir, eller ville blitt, i en tilsvarende situasjon når det gjelder finansiering av kjøretøy. Det vil derfor ikke kunne være snakk om diskriminering etter diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 4.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at DNB Bank ASA sitt regelverk når det gjelder finansiering av kjøretøy overfor personer som søker via verge ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.