B klaget inn et legekontor som ikke hadde automatisk døråpner ved inngangsdøren. Legekontoret foreslo installering av en ringeklokke. Ombudet viste til sin tidligere praksis i lignende saker. Den tidligere praksisen slår fast at det kan stilles krav til installering av en automatisk døråpner i eksisterende bygninger. Legekontorets forslag om å installere en ringeklokke ble ansett som en spesialløsning i strid med standarden universell utforming. Det ble vurdert at installering av en automatisk døråpner ville ikke være en uforholdsmessig byrde for legekontoret.

Konklusjon:

Ombudet konkluderte med at legekontoret handlet i strid med kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

• Saksnummer: 13/1949
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 10. september 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A driver et legekontor i C. Det er ikke installert automatisk døråpner ved inngangsdøren til legekontoret.

Partenes syn på saken

B:

B hevder at A bryter plikten til å sikre universell utforming ved å unnlate å installere en automatisk døråpner ved hovedinngangen til legekontoret.

A:

A viser i sin redegjørelse til at en ringeklokke vil være tilstrekkelig for å sørge for tilgang til legekontoret. Legekontorets sekretærer vil straks komme ut og lukke opp når ringeklokken brukes. Dette har alltid høy prioritet.

Legekontoret er på bakkeplan og det er ingen terskler inn til lokalene. Dørene er brede og tilpasset rullestol. Alle som kommer til legekontoret skal komme raskt inn uavhengig av funksjonsnivå.

A viser til at de har diskutert problemstillingen med kommuneoverlegen og i kommunens allmennlegeutvalg. De andre fastlegekontorene i kommunen har også samme løsning som A. 

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav a) og b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis slå fast at A er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter, pårørende eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er inngangsdøren til A universelt utformet?

Ombudet tar ikke stilling til om virksomheten som sådan er universelt utformet. Det ombudet skal ta stilling til er om det påklagede forhold hos A tilfredsstiller kravet til universell utforming.

En inngangsdør faller klart inn under hva som anses som virksomhetens hovedløsning. Inngangsdøren til A må derfor være universelt utformet. Ombudet har tidligere i sin praksis slått fast at ordninger med tilkalling eller hvor en person må vente på hjelp for å komme inn eller få betjening ikke er i tråd med standarden universell utforming.

Det er foreløpig ikke vedtatt lover eller forskrifter som konkretiserer hvilke krav som gjelder til universell utforming av eksisterende bygninger. I henhold til ombudets og nemndas praksis kan det derfor kun stilles krav til enkle tilpasninger i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Ombudet har i flere saker slått fast at det kan stilles krav til installering av automatiske døråpnere i eksisterende bygninger, jf. saksnr. 09/1052, 10/1667, 09/430 og 10/1452.

Universell utforming er et generelt prinsipp i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. CRPD artikkel 3 bokstav f. Universell utforming bygger blant annet på paradigmeskiftet om at samfunnet må tilrettelegges på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan klare seg på egen hånd uten å være nødt til å tilkalle hjelp. Det oppleves som nedverdigende og belastende å få sin funksjonsevne begrenset av samfunnsskapte barrierer.  Ombudet mener at en ordning med ringeklokke er en spesialløsning som ikke ivaretar formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 1 og CRPD.

Inngangsdøren til A er ikke universelt utformet.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om A har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av inngangsdøren. Det er A som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre inngangsdøren universelt utformet.

Ombudet har i en tidligere sak innhentet et prisoverslag på omtrent kr. 22 000,- for installering av automatisk døråpner. A består av seks fastleger og fem helsesekretærer og fremstår som et veletablert fastlegekontor. Ombudet finner at kostnaden kan ikke anses som en uforholdsmessig for A. Selve monteringen av en slik døråpner medfører heller ikke omfattende arbeid.

At A ikke har automatisk døråpner vil dermed være i strid med lovens krav til universell utforming.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at A bryter plikten til å sikre universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

***

Dersom A ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.

Vi ber om tilbakemelding innen 12. oktober om hvordan A foreslår å løse saken, dersom A velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.