A, B og C var ansatte i distribusjonsselskapet X. I løpet av 2013 ble de sagt opp med begrunnelsen at de var over 70 år, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13a. De var alle tre fagorganiserte i fagforeningen Y. Samtidig var det andre som var over 70 år som ikke mottok noen oppsigelse. Disse var ikke fagorganiserte. Senere har flere av disse også mottatt oppsigelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 15-13a.

Ombudet la til grunn at A, B og C hadde blitt behandlet dårligere ved å bli sagt opp, selv om de andre over 70 år også ble sagt opp noen måneder senere. Ombudet vurderte om oppsigelsen hadde sammenheng med deres fagforeningstilhørighet. Årsaken til at A, B og C ble sagt opp først var i følge selskapet at disse jobbet på steder det var enklere å rekruttere arbeidskraft. Dette til forskjell fra de som ble oppsagt senere. Selskapet kunne også dokumentere at en av de som ble oppsagt på et senere tidspunkt var organisert i fagforeningen Y.

Ombudet anså det ikke som sannsynliggjort at fagforeningstilhørigheten spilte inn ved oppsigelsene.

Konklusjonen ble at selskapet ikke hadde brutt arbeidsmiljøloven § 13-8.

• Saksnummer: 14/148
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven § 13-8
• Dato for uttalelse: 30.05.14

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A, B og C var ansatt i distribusjonsselskapet X. Alle tre ble i løpet av 2013 sagt opp med begrunnelsen at de var over 70 år, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13a. Alle tre var fagorganisert i fagforening Y. Samtidig var det andre som var over 70 år som ikke mottok noen oppsigelse. Disse var ikke fagorganiserte. Senere har flere av disse også mottatt oppsigelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 15-13a.

18. desember 2013 ble det avholdt et møte mellom fagforening Y og ledelsen i distribusjonsselskap X, hvor det ble stilt spørsmål om sammenhengen mellom fagorganisering og oppsigelse.

Samme dag ble det utlyst to stillinger som avisbud, i områdene D og E.

I januar 2014 ble det utlyst to stillinger som avisbud, i områdene F og G.

Etter 18. desember 2013 mottok de andre ansatte over 70 år oppsigelse, bortsett fra en som sa opp selv.

Partenes syn på saken

Fagforening Y v/advokatene i LO:

Fagforening Y hevder at oppsigelsene av A, B og C har skjedd på grunn av deres fagforeningstilhørighet.

Fagforening Y mener at dette ikke endres ved at personer som ikke var organisert i Y senere har blitt sagt opp. De mener at dette kan ha vært gjort for å dekke over at A, B og C ble sagt opp på grunn av deres fagforeningstilhørighet.

Distribusjonsselskap X v/ forening P:

X oppgir at ledelsen i bedriften våren 2013 besluttet å varsle opphør av arbeidsforholdet til medarbeidere som hadde fylt eller som i nær framtid ville fylle 70 år. Vurderingen ble foretatt med grunnlag i bedriftens behov for arbeidskraft og ønske om endringer i alderssammensetning så langt dette var praktisk gjennomførbart. På dette tidspunktet var det i alt åtte medarbeidere som ville bli berørt.

X hevder at det avgjørende for gjennomføringen har vært hvorvidt det har vært praktisk mulig å få tilsatt nye avisbud. Dette har variert fra område til område. I distribusjonsområdet til byen O erfarer bedriften at det ikke er problematisk å rekruttere nye avisbud. Ofte løses dette ved å kontakte ringevikarer ol., slik at det ikke er behov for utlysning. A, C og B arbeidet alle innenfor dette området.

Områdene G, E, D og H er preget av langt færre arbeidssøkere og geografisk lengre budruter, og erfaring tilsier at det er vanskeligere å rekruttere bud i disse områdene. Her trengs vanligvis en utlysning. De andre fem medarbeiderne som var over 70 år arbeidet i disse områdene. Alle disse har mottatt en oppsigelse i 2014, med unntak av to som selv sa opp stillingen sin.

X mener det har formodningen mot seg at bedriften skulle velge å avslutte totalt åtte arbeidsforhold kun fordi de tre klagerne var organisert i fagforening Y.

X opplyser også at en av de som var over 70 år, men som ikke ble oppsagt i 2013, var organisert i fagforening Y. Dokumentasjon på dette er vedlagt.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A, B og C ble diskriminert på grunn av fagforeningstilhørighet da de ble sagt opp av distribusjonsselskap X.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at fagforeningstilhørighet har hatt betydning for oppsigelsene, går bevisbyrden over på X. Arbeidsgiver må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever ikke arbeidsmiljøloven kapittel 15. Ombudet kan derfor ikke ta stilling til hvorvidt prosessreglene i kapittel 15 er fulgt eller ikke. Dersom prosessen framstår som uryddig, vil dette likevel kunne være et moment i vurderingen av om det er sannsynliggjort at det har skjedd forskjellsbehandling.

Det første spørsmålet er om A, B og C er blitt behandlet dårligere enn andre over 70 ble. Ombudet legger til grunn at A, B og C ble behandlet dårligere ved å bli sagt opp, selv om de andre over 70 år også ble sagt opp noen måneder senere.

Spørsmålet blir da om det at A, B og C ble sagt opp først har sammenheng med deres fagforeningstilhørighet. Distribusjonsselskapet X viser til at disse arbeidet i byen O, hvor det var lett å rekruttere nye avisbud, til forskjell fra dem som ble oppsagt senere. 18. desember ble det utlyst to stillinger som avisbud i to av områdene hvor det var vanskeligere å rekruttere bud, D og E. I januar 2014 ble det utlyst to stillinger som avisbud i områdene F og G. Parallelt mottok de over 70 som jobbet der oppsigelser. Dette underbygger redegjørelsen fra distribusjonsselskapet X vedrørende rekrutteringsmuligheter og behov for utlysning som begrunnelser for når de ulike oppsigelsene skjedde.

Distribusjonsselskapet X har også dokumentert at også en av de som ble sagt opp på et senere tidspunkt var organisert i fagforeningen Y.

Ombudet kan etter dette ikke se at det er lagt frem opplysninger som underbygger at fagforeningstilhørighet spilte inn ved oppsigelsene. Ombudet anser det derfor ikke som sannsynliggjort at oppsigelsene av A, B og C hadde sammenheng med deres fagforeningstilhørighet.

Konklusjon

Distribusjonsselskapet X har ikke brutt arbeidsmiljøloven § 13-8.