Ombudet fant at informasjon om stoppesteder er en del av de fysiske forholdene som diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 regulerer.

Ombudet vurderte det slik at kravet om universell utforming ikke stiller krav til automatisk utvendig holdeplassutrop. Det er tilstrekkelig å lese opp linje og destinasjon.

Når det gjaldt buss og trikk var det ikke innført praksis på annonsering av holdeplassinformasjon. Dette ble ansett å være i strid med kravet til universell utforming. Ruter sendte ikke over kostnadsoverslag for hva det ville koste å utbedre holdeplassinformasjonen. Ombudet la vekt på at Ruter er et stort selskap med millioner i omsetning og svært mange kunder. Ruter hadde heller ikke foreslått en alternativ ordning hvor sjåførene leser opp stasjoner på knutepunkter for buss og trikk slik det er innført for T-banene.

På bakgrunn av dette fant ombudet at Ruter ikke hadde sannsynliggjort at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av holdeplassinformasjon for buss og trikk.

Konklusjon

Ruter handler i strid med plikten til universell utforming i dtl § 9 fordi det ikke sikres muntlig holdeplassinformasjon på knutepunktstasjoner for buss og trikk i Oslo.

Blindeforbundet klaget inn ombudets uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet (nemndas saksnr. 14/2014).

• Saksnummer: 12/454
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
• Dato for uttalelse: 20. desember 2013

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I dag er det kun Norges Statsbaner (NSB) som har automatisert lydannonsering av ruteinformasjon i offentlig kollektivtrafikk i Norge.

Norges Blindeforbund viser til at manglende automatisert lydannonsering av ruteinformasjon gjør det svært vanskelig for blinde og svaksynte samt mange andre grupper i samfunnet å benytte offentlig kollektivtrafikk. Blindeforbundet mener Ruter handler i strid med dtl § 9 ved ikke å ha tilrettelagt for automatisk holdeplassannonsering med lyd.

Blindeforbundet viser til at tilgjengeligheten i dag er forsøkt sikret ved at det er tilrettelagt for at den enkelte sjåfør kan annonsere stasjonen og de ulike linjene manuelt. Blindeforbundet mener dette er en svært utilfredsstillende løsning fordi både volum, ulik stemmebruk, dialekt og språkproblemer medfører at informasjonen blir vanskelig å oppfatte. Videre er det ifølge Blindeforbundet kun et fåtall av sjåførene i Ruter som følger opp påbudet med å rope opp holdeplassene og annonsere linjene. Blindeforbundet mener en automatisering av dette er det eneste som vil sikre en fullt ut tilgjengelig løsning. Det vises til at Ruter allerede i dag har utstyr til og løsninger til disposisjon for dette.

Blindeforbundet reagerer på at det ikke er foretatt noen kostnadsberegning om dette ennå. Blindeforbundet reagerer også på Ruters premiss om at man må skjerme personer bosatt ved en støykilde som en trikkeholdeplass, T-bane stasjon eller bussholdeplass etter et visst klokkeslett. Det hører ingen sted hjemme å henvise en bestemt andel av befolkningen til å benytte seg av kollektivmidlene innenfor gitte tidspunkt, skriver Ruter. Så lenge tilbudet er åpent for andre, må det også fungere optimalt for blinde og svaksynte.

Ruter viser til at det er igangsatt et arbeid for å se på mulighetene for automatisk holdeplassutrop, i første omgang på T-banen. Det er ikke en mulighet å benytte de eksisterende høyttaleranleggene til automatiske holdeplassutrop, og den løsningen som vurderes innebærer at utstyret monteres på T-banevognene. Man har ikke kommet langt nok i kostnadsberegningen av dette.

Ruter anfører at i dag ivaretas annonsering av ruteinformasjon på T-banen ved at fører annonserer via T-banevognenes utvendige høyttalersystem på de stasjonene hvor det er flere linjer som stanser. En endring av T-banens informasjonssystem til å inkludere automatisk annonsering av linje og destinasjon i utvendige høyttalere vil ikke gi noen annen informasjon utover den fører gir i dag.

En av årsakene til at det ikke er installert automatisk utvendig annonsering er at denne løsningen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de ulempene dette medfører for naboene til de utvendige T-banestasjonene. Inntil man finner løsninger som ivaretar nabohensynet er det derfor lagt til fører når det skal annonseres.

Det vurderes om det er mulig å koble sanntidsinformasjonssystemet til høyttalersystemet på stasjonene. Dette fordrer at den informasjonen som finnes i sanntidsinformasjonssystemet kan konverteres til lydfiler som kan formidles via høyttalere. Denne løsningen vil kreve investeringer i nytt utstyr, men det er foreløpig ikke sett på hva kostnaden for dette vil være.

Kostnaden for automatisk annonsering av informasjon via togenes utvendige høyttalersystem er foreløpig anslått til ca 2 millioner kroner for hardwareendring og programvareoppdatering. I tillegg kommer arbeidskostnader for implementering og informasjon. Kostnadene for automatisk linjeinformasjon på stasjonen vil være avhengig av løsningens kompleksitet.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning  tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

Ombudet skal vurdere om Ruters holdeplassinformasjon på bussholdeplasser, trikkeholdeplasser og T-banestasjoner i Oslo er universelt utformet.

Ombudet understreker at det er virksomheten, i denne saken, Ruter, som etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsning er universelt utformet. Ruter driver her samferdselsvirksomhet ved å tilby byens innbyggere transport. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge informasjon på holdeplassene om bussene, trikkene og T-banene.

Det er uttalt i lovens forarbeider at informasjon på holdeplasser omfattes av plikten til universell utforming. I Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) på side 138 står det at informasjon og kommunikasjonsuttrykk reiser en rekke vanskelige spørsmål. Videre: «En del informasjon vil ha så nær sammenheng med de fysiske forhold at informasjonen nærmest er en betingelse for å ha tilgang til de fysiske forhold. Informasjon om stoppesteder under transport, manøvreringsknapper i heiser og skilting av nødutganger er eksempler på dette…»

Det følger ikke av lovens forarbeider eller forskrifter hva som skal til for at informasjon på en holdeplass for T-bane, trikk eller buss anses som universelt utformet. Det følger imidlertid av Rundskriv om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet  s. 14 at universell utforming i kollektivtransporten innebærer at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så stor utstrekning som mulig, uten behov for bistand. Det betyr at transportmidlene må ha lavgulv eller adkomst med rampe som gir trinnfri av- og påstigning. Innvendig god merking med kontrastfarger er viktig. Det må finnes visuell og auditiv informasjon både inne i og på utsiden av transportmiddelet.

Utgangspunktet er således at kravet til universell utforming betyr at virksomheten, herunder Ruter, så godt som mulig må sikre at passasjerer får grunnleggende brukerinformasjon om hvilket transportmiddel som kommer på samtlige holdeplasser, slik at det faktisk er mulig for dem å ta transportmiddel uten behov for bistand. Dette innebærer muntlig informasjon om hvilken linje som ankommer stasjonen og destinasjon. Ombudet har ikke forutsetning for å uttale hvordan Ruter skal sikre at også synshemmede kunder skal få grunnleggende informasjon, om dette skal skje via automatisk opprop eller via utrop fra sjåfør. Ombudet understreker imidlertid viktigheten av at informasjonen sikres også for synshemmede.

T-banestasjoner:

Ruter har redegjort for at i dag ivaretas annonsering av ruteinformasjon på T-banen ved at fører annonserer via T-banevognenes utvendige høyttalersystem når og hvilken T-bane som kommer på knutepunktstasjonene i Oslo. Ombudet forutsetter at med knutepunktstasjoner mener Ruter stasjoner hvor det kjøres mer enn én T-banelinje. På disse stasjonene, herunder Jernbanetorget, Stortinget, Nationaltheatret og andre stasjoner hvor det kommer flere enn én T-banelinje, mener ombudet at også synshemmede kunder sikres tilgang til holdeplassinformasjon i dag. Dette er under forutsetning av at opplesning av linje og destinasjon på disse stasjonene gjennomføres på en god måte, slik at passasjerene får grunnleggende auditiv holdeplass informasjon.

Norges Blindeforbund har anført at på de stasjonene som ikke er knutepunktstasjoner, er det ingen holdeplassutrop, verken automatisk eller fra fører, og det er derfor vanskelig for synshemmede passasjerer å holde seg oppdatert om hvilken T-bane som ankommer disse stasjonene.

Ombudet kan imidlertid ikke se at det er like stort behov for muntlig holdeplassinformasjon om linje på de stasjoner hvor det kun går én T-banelinje. På disse stasjonene vil man vite hvilken linje som kommer og hvor den skal.

Norges Blindeforbund ønsker at Ruter innfører automatisk holdeplassinformasjon på T-banestasjonene i Oslo. Ombudet finner imidlertid ikke at kravet om universell utforming tilsier at det må stilles krav om automatisk utvendig holdeplassutrop. På bakgrunn av Ruters praksis hvor fører av T-bane leser opp linje og destinasjon når T-banen ankommer på knutepunktstasjonene i Oslo, finner ombudet at Ruter har sikret holdeplassinformasjon på T-banestasjonene i Oslo. Det er imidlertid en klar forutsetning at samtlige førere av T-banene gjennomfører opplesningen av linjene og destinasjon på knutepunktstasjonene på en tydelig og forståelig måte. Norges Blindeforbund har gitt tilbakemelding om at linjer på knutepunktstasjonene ikke leses opp på en tydelig måte i dag på knutepunktstasjonene. Ombudet oppfordrer Ruter til å følge opp dette og sikre at de gjennomføres av samtlige sjåfører på knutepunktstasjonene. Dette er en klar forutsetning for at Ruter overholder plikten til universell utforming.

Buss og trikk:

Når det gjelder holdeplassinformasjon for buss og trikk i Oslo har Ruter ikke innført samme praksis hvor sjåfør skal annonsere linje på knutepunktstasjoner som på T-banestasjonene. Ombudet legger til grunn at bussene og trikkene heller ikke har samme utvendige høyttalere som T-banevognene. Det er derfor helt på det rene at holdeplassinformasjon for buss og trikk i Oslo ikke er i tråd med kravet til universell utforming.

Har Ruter sannsynliggjort at universell utforming av holdeplassinformasjon for buss og trikk i Oslo vil være uforholdsmessig byrdefullt?

Ombudet tar utgangspunkt i at lovgiver har lagt opp til en skrittvis oppfyllelse av kravet til universell utforming. Det følger av Rundskriv om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 at tilsvarende begrensninger som legges til grunn for større og gjennomgående endringer av eksisterende bygninger i punkt 5.2, må også legges til grunn når det gjelder oppgradering av eksisterende transportmidler (tog, trikk, bane, buss mv.). I forarbeidene er det forutsatt at oppgradering

først kan skje etter at midler prioriteres til dette, jf. Ot.prp. nr.44 (2007-2008) punkt 10.4.4.

Ruter har regnet ut at det vil koste ca 2 millioner med automatisk holdeplassinformasjon via T-banevognenes utvendige system. Når det gjelder buss og trikk har selskapet imidlertid ikke oversendt kostnadsoverslag for hva det vil koste å utbedre holdeplassinformasjonen på buss og trikk for synshemmede i Oslo. Det er anført at det vil koste mye for T-banene, men ombudet har ikke fått et tilsvarende oversikt for buss og trikk.

Ruter er et stort selskap med millioner i omsetning og svært mange kunder. Ruter har heller ikke foreslått en alternativ ordning hvor sjåførene leser opp stasjoner på knutepunkter for buss og trikk slik det er innført for T-banene. Ombudet understreker også at holdeplassinformasjon på knutepunkter for buss og trikk er svært viktig, da dette også er transportmidler som brukes av svært mange mennesker i Oslo.

Det er Ruter som må sannsynliggjøre at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å oppfylle kravet til universell utforming. Når det gjelder buss og trikk har Ruter ikke utredet dette i det hele tatt. På bakgrunn av dette finner ombudet at Ruter ikke har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av holdeplassinformasjon for buss og trikk.

Ruter bryter dermed plikten til universell utforming av holdeplassinformasjon på knutepunktstasjonene for buss og trikk i Oslo

Konklusjon

Ruter handler i strid med plikten til universell utforming i dtl § 9 fordi det ikke sikres muntlig holdeplassinformasjon på knutepunktstasjoner for buss og trikk i Oslo.

Ombudet oppfordrer Ruter til å sørge for at rutinene med muntlig annonsering av ruteinformasjon knutepunktstasjonene i Oslo blir overholdt av alle T-baneførerne. Ombudet er klar over at dette ikke alltid blir overholdt på knutepunktstasjonene, og mener det er svært viktig at dette følges opp. Ombudet oppfordrer også Ruter til å utarbeide rutiner og utrede muligheten for å installere utvendige høyttalere på busser og trikker i Oslo slik at synshemmede kunder kan få muntlig holdeplassinformasjon på knutepunktstasjoner også for buss og trikk. Ombudet tar ikke stilling til hvordan dette skal gjennomføres, men understreker viktigheten av at dette gjøres.

Vi ber om tilbakemelding på hvordan Ruter stiller seg til ombudets uttalelse innen 2. februar 2014.