15/1246 Ikke diskriminert på grunn av alder ved tilsetting

Klager var 69 år på søkertidspunktet. Når det gjaldt den første tilsettingen erkjente høyskolen at klager ikke ble innkalt til intervju på grunn av sin alder, fordi han ville ha fylt 70 år i underkant av et halvt år før vikariatet gikk ut. Høyskolen viser til at tilsettingsforholdet ved høyskolen avsluttes samme måned som fylte 70 år.Ombudet mente at forskjellsbehandlingen var lovlig etter unntaksadgangen. Ombudet la vekt på at klager uansett ikke fikk fortsette etter fylte 70 år på grunn av aldersgrensen i aldersgrenseloven. Det ble vist til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak nr. 36/2009 som slår fast at det er opp til høyskolen å vurdere om det skal gis dispenasjon til å fortsette utover fylte 70 år. Ombudet kan ikke overprøve dette. Ombudet mente også at hensynet til studentene og kontinuitet i undervisningen og veiledningen må veie tyngre, enn om A potensielt hadde fått stillingen dersom han hadde blitt vurdert.

Når det gjaldt den andre stillingen, mente ombudet at det ikke var grunn til å tro at alder var negativt vektlagt. Ombudet fant at høyskolen hadde dokumentert at det var inntrykket på intervjuet og prøveforelesning som var avgjørende for å ikke tilsette han.

• Saksnummer: 15/1246
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven §§ 13-1 og 13-3
• Dato for uttalelse: 19. februar 2016
• Nemndas dato for uttalelse: 14. ferbuar 2017

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om forbigåelse til to stillinger på Høgskolen i Oslo og Akershus på grunn av alder.

A er født 10. mai 1946 og er 69 år gammel. Han fyller 70 år 10. mai 2016. A har søkt på to stillinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus som han ikke har fått. Stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling hadde søknadsfrist 27. november 2014, mens fem utlyste stillinger som førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskolelektor i norsk hadde søknadsfrist 28. januar 2015. A ble bare innkalt til intervju til stillingen som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk. Han ble ikke innkalt til stillingen innen litteratur- og kulturformidling.

A har grunnfag i statsvitenskap, grunnfag og magister artium i nordisk, og doktorgrad i filosofi. Han har lang arbeidserfaring ved flere ulike høgskoler. Fra 1980 til 1994 jobbet han ved ulike utdanningsinstitusjoner som blant annet høgskolelektor, lektor og forsker. I perioden 1995 til 2008 var han selvstendig næringsdrivende som forfatter og oversetter.

I henhold til utlysningstekstene til begge stillingene vil arbeidsoppgavene være blant annet undervisning, veiledning og vurdering av studenter.

Om stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultetet for samfunnsfag

Til stillingen ble det stilt følgende kvalifikasjonskrav:

• relevant faglig bakgrunn med doktorgrad
• bred litteratur- og kulturfaglig kunnskap
• gode formidlingsevner skriftlig og muntlig både på norsk og engelsk
• undervisningserfaring fra høyere utdanning
• erfaring med faglig-administrative oppgaver og arbeidserfaring fra bibliotek- og informasjonssektoren vil bli tillagt vekt
• dokumentert pedagogisk utdanning og erfaring vektlegges

Stillingen var et vikariat i perioden 1. august 2015 til 31. desember 2016. I forbindelse med ansettelsesprosessen ble det satt ned et sakkyndig utvalg for å bedømme søknadene. I uvalgets uttalelse om søkerne til stillingen uttalte de blant annet at A har «bred og allsidig erfaring fra en rekke områder innen litteratur- og kulturformidling». Det uttales også at de vedlagte arbeidene er av ujevn kvalitet, at han har relevant faglig bakgrunn men at «søknaden framstår samlet sett dels noe usammenhengende og springende, dels også uferdig». Etter en samlet vurdering av kandidatene uttaler sakkyndig utvalg at A er kvalifisert til stillingen.

Han ble likevel ikke innkalt til intervju, eller vurdert som aktuell til stillingen fordi han ville ha fylt 70 år mer enn et halvt år før vikariatet gikk ut. Arbeidsgiver har i den forbindelse vist til lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn av 1956 § 2 som gir adgang til å si opp arbeidstaker ved fylte 70 år.

Det var totalt seks søkere til stillingen. B, 41 år, ble tilbudt vikariatet som høgskolelektor.

I tilsettingsmøtet fremmet tjenestemannsrepresentant C en mindretallsanke. C ønsket å tilsette A . Han viste i anken til at det ville være godt innenfor høgskolens praksis å forlenge ansettelsen ut det året A fyller 70 år. I anken framgår det videre at ansettelsen av B uansett er rettsstridig ettersom vikariatet bare ble utlyst som et vikariat som førsteamanuensis, mens B ble ansatt som høgskolelektor. Mindretallsanken ble behandlet i høgskolestyremøte 16. juni 2015. Høgskolestyret avviste mindretallsanken. Vedtaket var enstemmig.

Om stillingene som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier

Til de fem stillingene ble det stilt følgende kvalifikasjonskrav:

• doktor-/mastergrad i nordisk/norskdidaktikk eller tilsvarende
• praktisk-pedagogisk utdanning eller tilsvarende 
• relevant erfaring fra undervisning i norsk skole og/eller lærerutdanning
• relevante kvalifikasjoner innen forsknings- og utviklingsarbeid ut over mastergradsnivå er en fordel
• til en av stillingene er det krav om kompetanse innen lesing som grunnleggende ferdighet og tekstkunnskap om fag- og skjønnlitteratur i ulike sjangrer og teknologier
• kompetanse om lese- og skrivevansker er en fordel
• kompetanse om norsk som andrespråk er en fordel

Stillingene var for perioden 1. august 2015 til 31. juli 2016. Det var totalt 19 søkere til stillingene. A ble innkalt på intervju og han holdt en prøveforelesning. På bakgrunn av intervju og prøveforelesning ble A ikke funnet kvalifisert.

Følgende fem personer ble tilsatt: D (35 år), E (63 år), F (49 år), G (39 år) og H (61 år).

I innstillingen (udatert) gis følgende vurdering av A :

«A virket dårlig forberedt til sin prøveforelesning. Han var ustrukturert og nølende. Han forklarte begreper som pedagogikk og didaktikk, samtidig som han unnlot å forklare mer avanserte begreper. Faglig var fremstillingen ikke oppdatert, og han viste lite didaktisk kunnskap, selv om det var en del av tema.

Under intervjuet fremstod A som noe omstendelig og brukte lang tid på å svare på spørsmål. Han understreket sin manglende erfaring fra norskundervisning i grunnskolen, men viste samtidig ingen interesse av å lese seg opp i faget eller bygge opp didaktikk-kunnskapen. Han fikk ikke frem interesse for utvikling eller metoder for undervisning i skolen. Han viste manglende refleksjon på hvordan han kunne bruke den erfaringen han har inn i sin undervisning, og hadde ikke et særskilt fokus på studentene eller et godt læringsmiljø.

A er ikke kvalifisert for stilling.»

Nedenfor refereres partenes anførsler. Ombudet har kun referert det som er relevant for saken.

Partenes syn på saken

A

A hevder at han ble forbigått til stillingene som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling og som førsteamanuensis/ førstelektor/høgskolelektor i norsk på grunn av alder.

A mener han var den best kvalifiserte søkeren til begge stillingene. Han viser til at han er den eneste som har graden dr philos. Bare en søker har doktor artium. I tillegg har han omfattende praksis innen både språk og litteratur. Han har også jobbet som høgskolerektor ved HiOA tidligere og arbeidet som førsteamanuensis i nordistikk ved Høgskolen i Sogn og Fjordane våren 2013. Ellers har han undervist på alle nivåer i norsk ved forskjellige lærerhøgskoler siden 1980.

Stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultetet for samfunnsfag

Når det gjelder stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling, mener A at han var best kvalifisert. Han har bred bakgrunn innenfor både barne-, medie-, litteratur- og kulturforskning blant minoritetskulturer.

A mener HiOA kunne ha vedtatt unntak for det tidsbegrensede vikariatet for hans tilfelle. Den alminnelige aldersgrensen som framgår av aml. §15-13a ble endret 1. juli i 2015 fra 70 til 72 år. A mener at denne endringen må legges til grunn i vurderingen av ham og at tjenestemannsloven må tolkes i tråd med endringene som ble gjort i arbeidsmiljøloven 1. juli 2015.

I forkant av søknaden kontaktet han Høgskolen med spørsmål om alderen hans kunne være et problem, noe Høgskolen avviste.

Stillingene som førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskolelektor i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier

A mener også at han var den best kvalifiserte kandidaten til stillingene som førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskolelektor i norsk. Det framstår som underlig at han ikke ble funnet kvalifisert for en stilling lik den han hadde ved Høgskolen i Sogn og Fjordane vår 2013. Når det gjelder prøveforelesningen, viser A til at han hadde undersøkt de teknologiske forholdene, og at han gjorde HiOA kjent med hva han trengte til forelesningen. Han glemte å presisere at han skulle bruke sin egen Macbook. Høgskolen hadde uansett ikke sørget for legge forholdene til rette for en vellykket prøveforelesning. De tekniske problemene førte til at han ikke fikk presentert didaktikk delene som Høgskolen har gjort et stort nummer ut av i vurderingen. Han mener at hans utdanning og erfaring må gis større vekt, enn en prøveforelesning.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus (heretter HiOA) er rette part i saken. Hvert av de to fakultetene hvor A har søkt stillinger, Fakultet for samfunnsfag og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, har i egne brev gjort rede for sin saksbehandling i forbindelse med tilsetting i disse stillingene.

HiOA viser til at stillingen A søkte på ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier var et vikariat som var lyst ut for en periode frem til 31. juli 2016. Stillingen på Fakultet for samfunnsfag hadde en tidsramme ut 2016. Dette er årsaken til at A s alder har blitt tillagt betydning ved stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling.

Om stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultetet for samfunnsfag

A var ikke aktuell til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling fordi han fyller 70 år den 10. mai 2016, mer enn et halvt år før vikariatet utløper. Han vil dermed ikke kunne fylle hele vikariatet. Selv om sakkyndig utvalg vurderte A som kvalifisert, har de ikke rangert ham fordi han ikke kan fylle hele vikariatet. HiOA praktiserer aldersgrensen på 70 år svært strengt, nærmest uten unntak. Det er kun i særlige tilfeller en stilling blir forlenget utover 70 år. Det er da gjerne fordi det kun er snakk om en helt kortvarig forlengelse for å fullføre semesteret og for å sikre kontinuitet for studentene.

Som hovedregel avsluttes et tilsettingsforhold samme måned som den ansatte fyller 70 år jfr. aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd. Det har hendt at tilsettingsforholdet har blitt forlenget ut semesteret dersom det er til det beste for undervisningen. Det har også hendt at arbeidsgiver har bedt om at den ansatte fullfører påbegynte prosjekter eller oppgaver etter fylte 70 år, i 10% eller 20% stilling.

HiOA vurderte ikke om det var mulig å splitte opp vikariatet slik at A kunne fylt stillingen frem til fylte 70 år. Årsaken er at det vil være til stor ulempe for studentene å ha flere vikarer som skal dekke et kort vikariat. HiOA tilstreber stabilitet og kontinuitet for studentene så langt det er mulig.

Om stillingene som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier

HiOA avviser at A sin alder hadde betydning for beslutningen om å ikke tilby ham stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk. A ble innkalt til intervju og prøveforelesning. Etter en totalvurdering ble det konkludert med at han ikke hadde vist den tilstrekkelige kompetansen som kreves for stillingen. Han ble derfor ikke innstilt. Fakultetet etterstreber å tilsette søkere som i tillegg til formelle kvalifikasjoner også viser gode pedagogiske og didaktiske evner.

Det at en søker ikke innstilles innebærer ikke en generell påstand om at søkeren er ukvalifisert, men bygger en konkret vurdering av det søkeren har vist av kompetanse på prøveforelesningen og i intervjuet. Når det gjelder tekniske utfordringer i prøveforelesningen, er dette noe som kan forekomme, både under en prøveforelesning og i en ordinær forelesning. Når det i forkant ikke er avklart hvilke behov den enkelte har, er det begrenset hva fakultetet kan legge til rette for der og da. A fikk anledning til å kommentere dette da han hadde planlagt å vise en film/video, og da han fikk sin tildelte tid til gjennomføring av prøveforelesningen.

Det var prøveforelesningen og intervjuet som dannet grunnlaget for å vurdere om søkeren er egnet til å undervise i lærerutdanningen. Det står også i utlysningsteksten at pedagogiske kvalifikasjoner vil bli prøvd.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering, jf. Arbeidsmiljøloven § 13-3.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert på grunn av alder da han ikke ble vurdert/eller tilsatt i vikariat ved HiOA som:

• førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling
• førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk

Ved tilsettinger i det offentlige gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Prinsippet er basert på den alminnelige saklighetsnormen som gjelder ved ansettelser om at den best kvalifiserte søker til en stilling skal ansettes. Prinsippet er slått fast både i rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk teori. Sivilombudsmannen har i flere uttalelser, blant annet i sak 2010/2955, uttrykt kvalifikasjonsprinsippet slik:

«Siktemålet i en tilsettingssak er normalt å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering må anses best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for denne sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen må tas i de kravene som er stilt i utlysningen og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Ellers vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlige egenskaper.»

Om stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultetet for samfunnsfag

Det å ikke bli vurdert som aktuell til en stilling er å bli «behandlet dårligere» i lovens forstand.

Det er på det rene at alder ble vektlagt da A ikke ble vurdert som aktuell til stillingen som førsteamanuensis i litteratur- og kulturformidling. HiOA har redegjort for at A var kvalifisert, men at de ikke har vurdert ham fordi han ikke kunne fylle hele vikariatet. Vikariatet varer fram til 31. desember 2016. A fyller 70 år 10. mai 2016, mer enn et halvt år før vikariatet opphører.

Forskjellsbehandling på grunn av alder er i utganspunktet ikke tillatt. Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter unntaksadgangen i aml. § 13-3 andre ledd.

Er forskjellsbehandlingen nødvendig for å oppnå det saklige formål? Basert på søknadsdokumentene er det ikke tvil om at A ønsket å jobbe etter fylte 70 år.

Som grunnlag for at A ikke ble vurdert som aktuell til stillingen viser HiOA til lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn (heretter aldersgrenseloven) § 2, hvor det framgår at den alminnelige aldergrensen for offentlige tjenestemenn er 70 år. Dette vil si at en arbeidstaker kan sies opp uten en nærmere vurdering på grunn av alder ved fylte 70 år. Ombudet håndhever ikke reglene i aldersgrenseloven.

Den alminnelige aldersgrensen som framgår av aml. §15-13a ble endret 1. juli i 2015 fra 70 til 72 år. A mener at denne endringen må legges til grunn i vurderingen av ham og at aldersgrenseloven må tolkes i tråd med endringene som ble gjort i arbeidsmiljøloven 1. juli 2015. Aldersgrenseloven er ikke endret. Ombudet kan dermed ikke legge til grunn at endringen i arbeidsmiljøloven også må gjelde aldersgrenseloven. Dette vil ikke være opp til ombudet, men Stortinget å endre.

Ombudet er kjent med at aldersgrenseloven § 3 første ledd gir tilsettingsmyndighetene en skjønnsmessig adgang til å vurdere søknader om å få fortsette i stillingen etter fylte 70 år. HiOA har uttalt at de praktiserer aldergrensen på 70 år svært strengt, nesten uten unntak.

HiOA har anført at de ikke kunne splitte vikariatet slik at A kunne fylle stillingen fram til fylte 70 år, fordi det vil være en stor ulempe for studentene å ha flere vikarer som skal dekke et kort vikariat. Ombudet har ingen grunn til å tvile på denne forklaringen og mener hensynet til kontinuitet for studentene fremstår som en saklig grunn til at alderen til A ble vektlagt. Ombudet viser i den forbindelse til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak nr. 36/2009. Spørsmålet i saken var om NTNU hadde diskriminert en ansatt ved at han ikke fikk fortsette ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikk, etter fylte 70 år. Klager har i den saken anført at NTNU skulle benyttet sin dispensasjonsadgang etter aldersgrenslovens § 3 første og andre ledd. ; « Etter Nemndas mening er tilsettingsmyndighetene tillagt en skjønnsmessig adgang til å vurdere om de vil innvilge søknader om å få fortsette i stillingen etter fylte 70 år, jf. Ordlyden i § 3 første ledd: kan treffe bestemmelse. Nemnda kan ikke se at NTNUs unnlatelse av å gi dispensasjon innebærer en form for aldersdiskriminering. Nemnda kan ikke se at det konkrete vedtaket innebærer noen form for diskriminering på grunna av alder, ut over lovens egen aldersgrense.» Dette må også være relevant i tilknytning til ansettelse. Ombudet har uansett ikke myndighet til å overprøve en slik vurdering.

Av hensyn til stabilitet og kontinuitet i undervisningen og veiledningen av studentene mener ombudet at forskjellbehandlingen er nødvendig for å oppnå det saklige formålet.

Uforholdsmessig inngripende? Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A . I denne forbindelse må det foretas en interesseavveining mellom ulempen for A ved at han ikke blir vurdert til stillingen sett opp mot studentenes behov for stabilitet og kontinuitet i undervisning og veiledning. Det er klart at det vil ha stor betydning for A å ikke bli vurdert til stillingen. Han har blitt avskåret fra muligheten til å vise sine kvalifikasjoner. På den andre siden mener ombudet at hensynet til studentens behov må veie mer enn om A potensielt hadde fått stillingen dersom han hadde blitt vurdert. Det faktum at HiOA praktiserer aldergrensen på 70 år konsekvent må få betydning.

Ombudet finner etter dette at forskjellsbehandlingen av A var tillatt etter unntaksbestemmelsen i aml. § 13-3 andre ledd.

Om stillingen som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier

Det å ikke bli tilbudt en stilling man har søkt på, er å «bli behandlet dårligere» i lovens forstand.

Spørsmålet blir om det er grunn til å tro at alder ble negativt vektlagt da A ikke ble innstilt til stillingen som førsteamanuensis/ førstelektor/høgskolelektor i norsk, og at alder var medvirkende til at han ikke fikk stillingen. A har kun vist til at han er best kvalifisert til stillingen. Det er klageren som i utgangspunktet har bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsombudets sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. En påstand fra A , eller den omstendighet at han var 69 år da han søkte på stillingen, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden går over på HiOA. Dette betyr at det må foreligge andre omstendigheter som gir grunn til å tro at hans alder ble vektlagt negativt ved tilsettingene. En slik omstendighet kan være om han fremstår som best kvalifisert.

Ombudet gjør understreker at vi ikke kan gjøre en fullstendig overprøving av arbeidsgiverens vurdering av kvalifikasjonene til søkerne. Arbeidsgiver er nærmest til å vurdere hvem som er best kvalifisert til den aktuelle stillingen.. Det ombudet kan se på er om vurderingen av kandidatene fremstår som saklig og balansert. Dersom den ikke gjør det vil det være et moment som gir grunn til å tro at det har funnet sted aldersdiskriminering.

Kandidatene som ble innstilt til de fem vikariatene ble alle ansatt i stillinger som høgskolelektor. De oppfyller kravene til at man har doktor-/mastergrad i nordisk/norskdidaktikk eller tilsvarende. Høgskolen mener at A ikke er kvalifisert for stillingen. Det er i følge høgskolen begrunnet i inntrykket fra intervjuet og prøveforelesningen. A skal ha virket dårlig forberedt og var ustrukturert. Det står videre en ganske negativ beskrivelse av ham fra intervjuet. Selv om innstillingen ikke er datert ser den ut til å være skrevet rett etter intervjuer og prøveforelesninger, og må tillegges vekt tidsnært dokument.

Ombudet understreker at vurderingen av personlig egnethet for den aktuelle stillingen i stor grad må bygge på arbeidsgivers skjønn, som ombudet vanskelig kan overprøve. Ombudet tar derfor ikke stilling til om arbeidsgiver har foretatt en riktig vurdering av A s egnethet. Ombudet vurderer om egnethetsvurderingen er tilstrekkelig underbygget.

Ombudet kan ikke se at det HiOAs vurdering fremstår som dårlig begrunnet eller usaklig. Det at A ble innkalt til prøveforelesning og intervju gir ikke grunn til å tro at hans alder ble vektlagt. Selv om det er enighet om at A har gode kvalifikasjoner, er det ikke slik at høy formell kompetanse er avgjørende for hvem som blir ansatt til en bestemt stilling. Det sentrale vil være hva som er relevant for stillingen. Utgangspunktet for vurderingen er blant annet utlysningstekst. I utlysningsteksten står det at en av arbeidsoppgavene vil være undervisning, veiledning og vurdering av studenter. Det er derfor ikke tvilsomt at formidling er relevant for stillingen. Det at prøveforelesning er en del av intervjuprosessen tilsier også at dette står sentralt i stillingen.

På denne bakgrunn finner ombudet at det ikke er grunn til å tro at HiOA la vekt på A s alder i ansettelsesprosessen til stilling som førsteamanuensis /førstelektor/høgskolelektor i norsk. Arbeidsgiver har sannsynliggjort at det var andre forhold som var avgjørende for at A ikke ble ansatt.

Konklusjon

1. Høgskolen i Oslo og Akershus handlet ikke strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd jf. § 13-3 andre ledd, da Gjengset ikke ble vurdert aktuell til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling.

2. Høgskolen i Oslo og Akershus handlet ikke strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd, da Gjengset ikke ble tilsatt i stillingen som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk