16/753 Tilskuddsordning for flyktninger ikke diskriminerende

• Saksnummer: 16/753 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet § 6
• Dato for uttalelse: 8. juni 2016
• Nemndas saksnummer: 28/2016-1
• Dato for nemndas uttalelse: 15. februar 2017

Sakens bakgrunn

Kommunestyret i X kommune har delegert håndteringen av lov om introduksjonsordningen og norskopplæringen for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) til rådmannen i kommunen. Rådmannen har utarbeidet retningslinjer for bosetting av flyktninger i kommunen, herunder om tilskudd til kjøreopplæring. Det framgår av retningslinjene at gruppen som er omfattet av tilskuddsordningen, er flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge og som bosettes i kommunen etter avtale med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), og som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Ordningen inngår som en del av opplæringen i norsk og samfunnsfag. Kommunen gir også rentefritt lån til flyktninger som ønsker å kjøpe bil.

Punkt 16 i retningslinjene som gjelder støtte til kjøreopplæring og billån, lyder som følger:

For deltakere som har gjennomført første år av introduksjonsprogrammet, eller har beslått Biltilsynets teoriprøve, gis det støtte til kjøreopplæring med opptil kr 20.000,- pr husstand. Ved bofellesskap gjelder egne regler. Samt inntil kr 30000,- som engangsbidrag, lån til anskaffelse til bil. Det kan søkes sosial lån via NAV ut over dette. Den enkelte er selv ansvarlig for avtalen. Eventuelt sosial lån tilbakebetales med direkte trekk fra introduksjonsstønad. X kommune utsteder garanti for beløpet ifm kjøp av bil.

Partenes syn på saken

B:

Kommunen handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet. Personer med etnisk norsk bakgrunn kan ha dårlig økonomi, og behov for støtte til kjøreopplæring. Personer med etnisk norsk bakgrunn omfattes ikke av tilskuddsordningen, og behandles dermed dårligere.

X kommune:

En av begrunnelsene for ordningen er å styrke flyktningens mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og økonomisk selvstendighet. Det å lære norsk og få innsikt i det norske samfunnet, samt på sikt ha muligheten til å få en jobb, er et kjernefokus for kommunen.

Kommunen har et begrenset kollektivtilbud. Kommunen er opptatt av å legge til rette for at flyktningene har mulighet til å ta seg til språk- eller arbeidspraksisplass i kommunen eller andre steder på egenhånd. Dette er en viktig arena for å lære språk og kultur.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X’ tilskuddsordning med støtte til kjøreopplæring og rentefritt billån for flyktninger er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Etter ombudets syn faller tilskuddsordningen utenfor forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet. Ut fra kommunens redegjørelse, forstår ombudet det slik at det kun er personer som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av status som flyktning som vil få støtte gjennom ordningen. Selv om det er riktig at personer med etnisk norsk bakgrunn ikke er omfattet av ordningen, vil også personer som bor i Norge, men som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, ikke være omfattet av ordningen. Det er med andre ord ikke etnisitet som er avgjørende for hvem som er omfattet av ordningen. Dette er ikke direkte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet i lovens forstand, da tilskuddsordningen er knyttet opp til personer som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av status som flyktning.

Personer med etnisk norsk bakgrunn vil være i flertall i gruppen som ikke omfattes av tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen til flyktninger reiser likevel ikke spørsmål om indirekte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. For å vurdere om en gruppe «behandles dårligere» enn en annen, jf. § 6 andre ledd i loven, er det en forutsetning at gruppene i en viss utstrekning kan sammenliknes. Personer med norsk etnisk bakgrunn er ikke, verken i diskrimineringslovens forstand eller rent faktisk, i en sammenlignbar situasjon med personer med flyktningstatus i Norge. Etnisk norske innbyggere i kommunen behandles dermed ikke dårligere enn flyktninger i kommunen som følge av tilskuddsordningen.

Ombudet vil dessuten bemerke at hensynene bak denne særordningen er å integrere flyktningene i kommunen. Dette er saklige hensyn. Dersom ombudet hadde kommet til at tilskuddsordningen indirekte forskjellsbehandler personer med etnisk norsk bakgrunn, ville ordningen etter ombudets syn uansett vært lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7.

Konklusjon

X kommunes tilskuddsordning med støtte til kjøreopplæring og rentefritt billån for flyktninger som bosettes i kommunen, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 6.