DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ETNISITET OG SPRÅK

Sakens bakgrunn

Saken har sin opprinnelse i en hendelse den 16. mai 2005, hvor to biler var involvert i et sammenstøt. A var passasjer i en bil som rygget inn i en annen bil, for deretter å forlate stedet i stor hastighet. Bilen ble kort tid etter stoppet av politiet, og både A og sjåføren ble arrestert.

A fikk reise hjem etter en kort stund, men ble senere innkalt til et avhør. På grunnlag av behandlingen i forbindelse med arrestasjonen, leverte A en klage til X politidistrikt.

Partenes syn på saken

A

A hevder at politiet behandlet ham dårligere enn andre på grunn av hans etniske bakgrunn og språk i forbindelse med en arrestasjon 16. mai 2005. A hevder han er dårligere behandlet ved at

• det ble gjennomført et avhør uten tolk,
• hans klage på politiet ikke er formelt besvart, og
•  han ble avvist da han ved flere anledninger oppsøkte politiet for å få informasjon om status i saken.

Når det gjelder avhøret, anfører A at han gjorde politiet uttrykkelig klar over at hans norskkunnskaper ikke var gode nok til å gjennomføre avhøret, og foretrakk at avhøret ble foretatt på engelsk. Avhøret ble likevel gjennomført og det ble skrevet rapport. A viser også til et lydopptak, som viser at politibetjenten hadde dårlige engelskkunnskaper.

A påpeker også at lydopptaket viser at han ikke nektet å undertegne forklaringen avgitt i forbindelse med avhøret, men at det var enighet om at han skulle bli kontaktet på nytt av politiet når de hadde fått oversatt hans forklaring.

På grunn av den dårlige behandlingen A ble utsatt for i forbindelse med arrestasjonen, gikk han til politiet i Y for å klage på politibetjent B. A anfører at han fikk til svar at B var en god betjent og at de ikke ønsket å ta imot noen klage. Etter å ha snakket med ansvarlig leder på vakt, C, ble A bedt om å sende en skriftlig klage, noe han gjorde 27. oktober 2008.

For å høre nærmere om sin klage, gikk A til politiet den 27. november 2008, men de nektet for å ha mottatt hans klage. A anfører at politiet bevisst har gjemt unna hans klage fordi han sendte to brev i samme konvolutt, og det andre brevet har blitt besvart. Han leverte klagen på nytt, og fikk bekreftelse av betjent D.

Videre anfører A at han var hos politiet i desember, januar og februar. Han ble ventende hver gang, men politiet fant ikke den ansvarlige for saken og han ble lovet at han skulle bli ringt, men ingen ringte ham tilbake. Han mener også å ha sendt tre påminnelser uten å ha fått noen svar. A mener politiet ignorerer og diskriminerer ham på grunn av hans etniske bakgrunn.

X politidistrikt:

X politidistrikt bekrefter i sin redegjørelse av 13. august 2009 at klager nektet å skrive under på rapporten fra avhøret på grunn av språkproblemer. A ble forespeilet ny innkalling, men da det imidlertid oppstod en ny straffesak av samme kategori, besluttet påtaleansvarlig å håndtere saken annerledes.

Videre viser politiet til at det var enighet mellom C og A om at han skulle skrive klagen selv og oversende den til X politidistrikt, noe han gjorde den 27. oktober 2008.

Politiet erkjenner i sin redegjørelse av 4. mars 2010, at A ikke har fått eksplisitt svar fra politiet på sin klage av 27. oktober 2008. Dette skyldes at klagen ble registrert som et dokument i straffesaken, sak nr. 10073977, som var til behandling for domstolen. Under hovedforhandlingen ble temaet brakt inn av klageren.

Hovedforhandling i straffesaken ble avholdet i Z tingrett 2. oktober 2008. A ble dømt, men anket. I forbindelse med innvilgelse av anke og støtteskriv, ble klagebrevet tatt inn i straffesaken. Æ lagmannsrett tok 5. november 2008 stilling til saken og kom frem til samme konklusjon. A valgte å anke videre til Høyesterett. Det aktuelle brevet ble sendt videre med sakens dokumenter til Høyesterett, som tok stilling til anken 22. januar 2009, uten at dette førte frem.

Etter politiets oppfatning har henvendelsen fra A blitt behandlet sammen med straffesaken mot ham på den måte som politiet fant å være riktig, og A har fått behandlet sine anførsler i to instanser.

X politidistrikt bekrefter at A har vært observert på politistasjonen ved ulike anledninger, men avviser at han skal ha blitt systematisk ignorert. Politidistriktet anfører at de prøver å leve opp til høye ambisjoner når det gjelder toleranse og de ønsker ikke å diskriminere personer eller grupper av noen kategori.

Avslutningsvis viser politiet til at klager i 2005 også anmeldte representanter for politidistriktet for rasediskriminering. Saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og henlagt som grunnløs.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X politidistrikt har diskriminert A på grunn av hans etnisitet eller språkkunnskaper, jf. diskrimineringsloven § 4.

Et vilkår for å konstatere diskriminering er at noen behandles dårligere enn andre på grunn av språk eller etnisitet. I dette ligger det at vedkommende rent faktisk må være dårligere behandlet enn andre og at dette skyldes språk og/eller etnisitet.

A hevder at han er dårligere behandlet enn andre ved at det ble gjennomført et avhør som han ikke hadde språklige forutsetninger for å forstå innholdet av. A nektet derfor å skrive under på rapporten fra avhøret. På bakgrunn av dette ble A forespeilet innkalling til nytt avhør, men har ikke senere blitt innkalt. A leverte derfor en klage til politiet. Klagen er ikke besvart.

Politiet opplyser at grunnen til at A ikke ble innkalt til nytt avhør, var at det i etterkant av avhøret ble opprettet en ny straffesak av samme kategori mot A. Politiet erkjenner at As klage ikke har blitt besvart. Politiet begrunner dette med at de fant det hensiktsmessig å behandle klagen sammen med straffesaken mot A.

Uavhengig av om dette er en hensiktsmessig løsning fra politiets side, mener ombudet at A klart og tydelig burde blitt informert om dette. Ombudet er derfor kritisk til politiets saksbehandling i denne saken, men kan ikke se at det er holdepunkter for å knytte den kritikkverdige saksbehandlingen til As språk eller etnisitet.

Ombudet mener at det er viktig at politiet utarbeider rutiner for å kvalitetssikre at de involverte blir informert om saksstatus på et språk som de forstår.

Avslutningsvis vil ombudet bemerke at det synes som om momentene som fremkom i As klage er tilfredsstillende behandlet i de ulike rettsinstansene.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at X politidistrikt ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.