Spørsmål om diskriminering ved utleie av bolig på

Sakens bakgrunn

A bor i et hus i x i Bergen, og skulle leie ut leiligheten i første etasje. B og hennes mann var på visning sammen. B har Celeberal Parese og fikk hjelp fra sin mann til å komme opp og ned trappene til leiligheten. A valgte å leie ut til et annet par, fordi hun var bekymret for at B ville slite for mye med alle trappene i X, særlig om vinteren. Dette til tross for at B forsikret henne om at hun ville klare å gå i trappene.  

Etter visningen foregikk det en utveksling av e-poster mellom partene om utleie av leiligheten. Nedenfor følger et utdrag fra den skriftlige korrespondansen mellom partene. A skrev i en e-post til B av 24. august 2011: ”For the last hour I have been sitting here debating which one of the 6 couples I should choose as my prospective tenant after C moves out. Not an easy task. I have refused to take any more viewings as I had another two today. I am worried that you will be struggling too much with all the steps here in X, and I have therefore chosen another couple. I am sorry if you feel very disappointed… ” Som svar på As e-post skrev B tilbake:

"Thank you for your message. That decision, I am sure, was not an easy one. Phrasing things the way you did, however, made it seem to me as if you did not want to rent the house to us specifically and only because of my disability. I understand your underlying concerns, but I had hoped that my assurances would have been enough to convince you that I know full well how to handle myself and keep myself safe... "

I svaret tilbake beklaget A og gav uttrykk for at hennes hensikt ikke var å diskriminere:

“I am sorry and do apologize that I offended and hurt you so badly. It certainly was not my intension. I was really concerned how you would cope with living here in the winter with the steps and the road is not maintained that well..." Etter denne e-post utvekslingen har det ikke vært noe mer kontakt mellom partene.

Partenes anførsler

A og hennes ektemann er opprinnelig fra Amerika, men jobber som stipendiater ved Universitetet i Bergen. På grunn av Celeberal Parese har A nedsatt bevegelsesevne og dermed vansker med å gå, særlig i trapper. Hun anfører at utleier så at hun måtte ha hjelp fra mannen sin til å komme seg opp og ned trappene, og ble bekymret for henne.

Klager viser videre til at hun var åpen om sin nedsatte funksjonsevne. Hun fortalte utleier at hun ofte fikk hjelp fra mannen sin og at trappene dermed ikke ville være et hinder for at de kunne bo i denne leiligheten. B mener at hun betrygget A om at hun klarer å ta vare på seg selv og vil klare trappene opp til leiligheten. Likevel valgte A andre leietagere utelukkende på grunn av hennes nedsatte bevegelsesevne.

A erkjenner at hun gav en sårende og diskriminerende begrunnelse for avslaget. Hun viser imidlertid til at hun var oppriktig bekymret for hvordan det skulle gå om vinteren med glatte trapper og snø i hagen. Det er 10 trappetrinn i sten opp til inngangsdøren, i tillegg er det et høyt trappetrinn inne i gangen. A viser til at trappene er meget glatte om vinteren. På grunn av vikarjobber har hun ikke alltid tid til å påse at trappene til en hver tid er isfrie, og hun var dermed redd for at B skulle falle og skade seg.

A anfører at det var alt ti par som var interessert i å leie leiligheten, og det er ikke sikkert at hun ville ha leid ut til klager selv om hun ikke hadde hatt problemer med å gå i trapper. Avslutningsvis sier A at hun i fremtiden vil passe på ikke å komme i en slik situasjon igjen eller diskriminere noen.

Rettslige utgangspunkt

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan uttale seg om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. lovens § 1 annet ledd nr 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. lovens § 1.

Husleieloven § 1-8 forbyr diskriminering i utleieforhold, blant annet på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forbudet mot diskriminering i utleieforhold gjelder ved utleie av en egen leilighet eller en separat del av en bolig. Skal man derimot leie ut en del av, eller et rom i, egen bolig, så anses det som familieliv eller andre forhold av personlig karakter og loven får dermed ikke anvendelse. Det fremgår av § 1-8, første ledd, siste punktum at ved slik diskriminering, gjelder blant annet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 forbyr direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 andre ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles anses ikke som diskriminering, jf. lovens § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Denne saken gjelder utleie av en leilighet som er en selvstendig boenhet, dermed kommer diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser til anvendelse.

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om utleiers valg om ikke å leie ut til en person med Celeberal Parase er i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne etter § 4 annet ledd.

Det fremgår av e-post korrespondansen mellom B og A, at Bs nedsatte bevegelsesevne ble tillagt vekt i valget av ny leieboer. Følgende ble uttrykt fra A sin side: “…I am worried that you will be struggeling too much with all the steps here in Fjellgaten, and I have therefore chosen another couple…” “…I was really concerned how you would cope with living here in the winter with the steps and the road is not maintained that well…”

A har heller ikke imøtegått at hun var redd for at B ikke ville klare trappene opp til leiligheten. Tvert imot fremkommer det av e-post korrespondansen at hun valgte å leie ut til et annet par fordi hun var bekymret for B.

Det ikke er særlig tvil om at det var Bs nedsatte bevegelsesevne som var utslagsgivende for at A ikke ønsket å leie ut til henne. Ombudet har forståelse for at A hadde gode hensikter og ser at hun gav uttrykk for en oppriktig bekymring for om B ville klare trappene. Lovens forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder imidlertid også tilfeller hvor hensikten ikke er å diskriminere. As valg om ikke å leie ut til klager er derfor i utgangspunktet ulovlig forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne, jfr. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 annet ledd.

Det neste spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt. Det avgjørende er om det var nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor B å ikke tilby henne å leie leiligheten.

Ombudet har forståelse for As omtanke for B og hennes mulighet til å komme seg ut og inn av leiligheten. Det må imidlertid være opp til fremtidig leietaker å vurdere om den faktiske tilkomsten er et problem eller ikke, og leietakerens egen risiko for at hun vil komme seg opp til leilighetene når hun er gjort kjent med de faktiske forholdene. Når B uttrykkelig forsikret A om at trappene ikke ville by på noe problem kan ikke ombudet se at A hadde noen saklig grunn til å legge vekt på hennes nedsatte funksjonsevne da hun valgte ny leietaker.

Konklusjon

Utleiers valg om ikke å leie ut til B på grunn av hennes nedsatte bevegelsesevne, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.