Skole tilrettela ikke for elev med funksjonsnedsettelse

Sakens bakgrunn

A begynte som deltidsstudent på elkraftlinjen ved Fagskolen i X i 2009. Av en legeerklæring fra 2009 går det frem at han har kronisk sykdom med betydelig hørselshemming og kronisk nakkesyndrom.

I en e-post av 20. oktober 2010 fra lærer i modul 3, B, går det frem at B hadde snakket med ledelsen på skolen, og med klassestyrer om muligheter for støtteundervisning, og tidspunkter for dette.

A strøk på modul 3 i mai 2011. A fikk august 2011 vedtak om dekning av utgifter til tolk av Hjelpemiddelsentralen. I juni 2012 strøk han på modul 6. Han søkte om tilrettelagt eksamen/terminprøve i september 2012. På skjemaet har han fylt ut følgende fag: modul 7, modul 6, modul 3 og Hovedprosjekt. Fagene er fylt ut ved siden av kolonnen for forlenget tid. Han hadde ikke krysset av for forlenget tid. Han hadde også krysset av for andre forhold og under feltet for forklaring har han skrevet «bruk av skrivetolk i muntlig eksamen».

A hadde et møte med rektor C 12. september 2012. I oppsummerende brev om hva som skal følges opp går det frem følgende:

A skal gi rektor navn på kontaktperson i Nav senest denne uken. Rektor skal kontakte NAV for om mulig å få en avtale om hjelpemidler til bruk i A sin videre skolegang. A skal ta opp de fag som han har karakter E eller dårligere karakter i dersom hjelpemidler fra NAV blir bevilget. Rektor innkaller til nytt møte når samtale med NAV er gjennomført. A får ikke tilgang på fronter før ny avtale er laget om videre skolegang. A er innerforstått med at han ikke kan fortsette i 4 ekc.

I en e-post av 17. september 2012 fra rektor, går det frem:

Jeg har snakket med NAV om dette og de skal gi meg tilbakemelding om hva som skal gjøres. Det som er sagt er at du må søke om en skrivetolk så det kan du bare sette i gang med. Regner med å gi deg tilbakemeldinger snarest.

A har lagt ved en e-post til NAV Tolketjeneste av 18. september 2012 der han bestiller skrivetolk til noen dager i uken til Fagskolen.

I brev fra fungerende rektor, D, til A av 8. november 2012 blir et møte samme dag oppsummert som følger:

Vi viser til møte her ved Fagskolen i X den 08.11.12012, hvor det også var to skrivetolker til stedet. A får muligheten til å følge 4EKC i modul 7. Han skal ikke delta i Hovedprosjekt dette skoleåret. A skal ta opp igjen modul 3 eksamen og modul 6 eksamen våren 2013. Dersom disse to eksamener ikke blir bestått må A avslutte sin skolegang ved Fagskolen i X. Dersom disse to eksamener blir bestått samt modul 7 kan A begynne i 4 EKC skoleåret 2013/2014.

I e-post av 12. november 2012 skriver D at undervisningen til klager ikke kan gjøres skriftlig, og at han må bruke lærebøkene. Videre at A hadde fått den samme undervisningen som resten av klassen i modul 6. Videre at det ble gjort en ny sensur av modul 6, og at han ikke fikk endret karakteren sin.

I juni 2013 strøk han på modul 6 for annen gang. Det har vært uenighet mellom A og skolen om han hadde anledning til å ta opp eksamen i modul 3 og 6, og hvor mange ganger han hadde gyldig fravær til oppmeldte eksamener. I en e-post i juli 2013 skrev assisterende rektor D at A hadde mistet retten til å ta ny eksamen i modul 3. Han hadde en siste sjanse til å ta eksamen i modul 6.

A klaget til Fagskolens styre over at han ikke var innvilget rett til utvidet tid på eksamen, og, slik styret forstod ham, at han ikke hadde tillatelse til å bruke skrivetolk i forbindelse med skriftlig eksamen. Styret kom 13. februar 2014 til at klageren hadde hatt rett til utvidet tid i forbindelse med eksamen i løpet av hele sin studieperiode. Skolen fant imidlertid ikke kopi av søknad eller vedtak om avslag på utvidet tid til eksamen. Styret mente at A ikke hadde krav på skrivetolk ved skriftlig eksamen. Styret hadde sett møtereferater, kopi av mailkorrespondanse og kopi av brev som viste at skolen hadde hatt mye kontakt med A i løpet av hans studietid. I tillegg viste styret til at det hadde vært en rekke samtaler og formelle og uformelle møter med A.

I den videre vurderingen og fremstillingen av saken vil ombudet begrense gjengivelsen til det som er nødvendig for å kunne ta stilling til de diskrimineringsrettslige spørsmålene saken reiser. Det ligger utenfor ombudets kompetanse å ta stilling til antall ganger A hadde mulighet til å ta eksamen ved Fagskolen. Ombudet kommer derfor ikke til å vurdere anførslene når det gjelder antall eksamensforsøk ved Fagskolen.

Partenes syn på saken

A

A mener at Fagskolen ikke har tilrettelagt for ham i undervisningen og under eksamen. For det første mener han at han søkte om utvidet tid på eksamen, uten å få det. A hevder at han i 2009 skrev ut et skjema om tilrettelegging og leverte det til skolen. Han fikk ikke tilbakemelding på søknaden. Han søkte på nytt i 2012, og hevder at han ikke fikk svar på søknaden. Han forsøkte å purre på søknaden, og henvendte seg til slutt direkte til faglærer i modul 7. Som følge av dette hadde han skrivetolk i undervisningen i dette faget. Han mener at det er årsaken til at han gjorde det bedre i dette faget, og ikke strøk som han gjorde i modul 3 og 6. Han fikk imidlertid aldri utvidet tid på eksamen. Han viser også til at han burde fått skrivetolk i undervisningen fra modul 1 til 9, med unntak av modul 7. I tillegg mener han at han ikke fikk skriftlig svar på sin klage over eksamenskarakteren i modul 6. Da han skulle ta opp eksamen i modul 3 og 6, fikk han ikke beskjed om eksamenstidspunktet.

A viser til at støtteundervisningen ble avlyst de to gangene han deltok. Kari Inderhug ved skolens kontor opplyste at de ikke hadde funnet en person som kunne ta støtteundervisningen, og at de ikke fant noen hjelpemidler.

A mener at han har blitt utsatt for trakassering ved flere utsagn fra fungerende rektor, blant annet at han ikke var i stand til å være ved en fagskole med høyt utdanningsnivå. Videre mener han at han ikke fikk skriftlig svar på klage over eksamenskarakter, og at han heller ikke fikk beskjed om eksamenstidspunkt.

Fagskolen ved X kommune, Y

Skolen har ikke funnet As søknad om tilrettelegging fra 2009. Han har ikke lagt frem denne selv, og skolen mener at dersom han søkte i 2009 hadde det vært naturlig med purringer eller liknende, noe han heller ikke har lagt frem. Fagskolen avviser også at A søkte om utvidet tid til eksamen, og har vist til at han ikke krysset av dette på skjemaet.

Skrivetolk i undervisning

Når det gjelder bruk av skrivetolk i undervisningen, mener skolen at han hadde full anledning til å bruke skrivetolk fra han søkte om det i september 2012. Det er uklart for Y om klageren brukte skrivetolk i modul 3 og 6. Han brukte skrivetolk til muntlig eksamen i hovedprosjektet våren 2013. De øvrige eksamenene er skriftlige. Når det gjelder modul 6, mener skolen at A hadde bedt om at all undervisning i modulen ble gjort skriftlig. Dette hadde skolen avvist under henvisning til at skolebøkene dekker 90-95 prosent av pensumet. Det ville være en uforholdsmessig byrde om all undervisningen ble gjort skriftlig.

Når det gjelder klagers anførsel om at han ikke fikk svar på søknaden om tilrettelegging, viser Y til at klager ble kalt inn til to møter om dette. Han var i møte med rektor C i september 2012, og med assisterende rektor Merethe D i november 2012. Begge møtene er dokumentert ved egne møtereferater som ble sendt til klageren. Som det går frem av møtereferatet skulle rektor kontakte NAV for om mulig å få en avtale om hjelpemidler til bruk i klagers videre skolegang. Tidligere rektor har ikke klart å finne referater eller annen dokumentasjon fra kontakten med NAV. Bakgrunnen for at det er lite dokumentasjon når det gjelder kontakt med NAV, kan være at det dessverre sammenfalt med en periode med langtidssykemeldinger i skolens ledelse høsten 2012.

Y viser for øvrig til fagskoleloven § 4 a, tredje ledd, annet punktum om at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Generelt om tilrettelegging i klagers studieløp

Skolen mener at As hovedkrav er at han ønsker å gjennomføre hele opplæringen i to moduler på nytt med skrivetolk. Dette fikk han imidlertid tilbud om allerede høsten 2012. Han valgte imidlertid ikke å benytte seg av skrivetolken, og i stedet valgte han i skoleåret 2012-2013 å følge undervisningen i to avsluttende moduler som han ikke hadde faglige forutsetninger for å gjennomføre, og som han heller ikke hadde rett til å følge i henhold til foreliggende modulbeskrivelser for studieløp i fagskolen.

I henhold til avtale som ble inngått mellom klageren og skolens ledelse i to møter, skulle klageren benytte skoleåret 2012-2013 til å ta opp igjen en modul fra første studieår (modul 3), og en modul fra tredje studieår (modul 6). I henhold til samme avtale skulle han dersom han besto disse modulene, få tillatelse til å begynne på siste studieår høsten 2013 og forsøke å gjennomføre modul 7 og modul 8 (hovedprosjekt) og få mulighet til å fremstille seg til avsluttende hovedprosjekteksamen i juni 2014. Fagskolens reglement sier at studenter ikke har anledning til å fremstille seg til avsluttende hovedprosjekteksamen før alle andre moduler i studiet er bestått.

Når det gjelder støtteundervisningen klager viser til, så var dette ordinær, timeplanlagt undervisning som var åpen for alle skolens studenter. Dersom klager opplevde at lærerne var fraværende ved et par anledninger er dette beklagelig. I og med at dette er et åpent tilbud for alle elever, er det derfor ikke mulig å varsle i forkant dersom lærere er fraværende.

Y avviser at A har blitt trakassert, både når det gjelder påstanden om at han ikke fikk svar på søknaden fra 2009, og at assisterende rektor skal ha fremsatt ydmykende utsagn overfor ham. Dersom rektor hadde sagt at det var høyt utdanningsnivå ved skolen, og at Fagskolen ikke er som en vanlig videregående skole, var det uansett ikke trakasserende.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3 og 2.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Saken reiser spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Fra 1. januar 2014 trådte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. Denne saken gjelder forhold som skjedde før den nye loven trådte i kraft. Ombudet anvender derfor diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Den individuelle tilretteleggingsplikten for skole og utdanningsinstitusjoner følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd. Skole og utdanningsinstitusjoner skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Det går frem av § 12 sjette ledd at brudd på plikten til individuell regnes som diskriminering.

Plikten omfatter likevel ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. § 12 femte ledd.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 er trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet tar først stilling til om A ble diskriminert ved at skolen ikke har tilrettelagt tilstrekkelig for ham mens han var student ved Fagskolen.

Fagskolens tilretteleggingsplikt i undervisningen

Formålet med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å sikre et likeverdig utdanningstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 1. Det er begrensninger i plikten, i form av at skole- og utdanningsinstitusjonen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging, jf. § 12 andre ledd.

I fagskoleloven, som regulerer tilbyder av fagskoleutdanning, er fagskolens ansvar for læringsmiljøet lovfestet. Det går frem av § 4 a tredje ledd at:

Tilbyder av fagskoleutdanning skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

I henhold til Ot.prp. nr. 84 (2003-2004), punkt 1, omfatter fagskoleutdanningen korte og yrkesrettede utdanningstilbud på nivå over videregående opplæring. Av punkt 2.2 følger det at studenter som tar fagskoleutdanning har samme status som studenter ved universiteter og høgskoler i den forstand at disse utdanningene ikke er rettighetsfestet.

Denne saken reiser spørsmål om hvor langt skolens tilretteleggingsansvar strekker seg, sett opp mot As medansvar for kartlegging av tilretteleggingsbehovet sitt.

Slik ombudet forstår A har han benyttet skrivetolk i undervisningen av modul 7 og under hovedprosjekt (modul 8), men han har ikke har brukt skrivetolk i undervisningen i de øvrige modulene. Ombudet legger til grunn klagerens forklaring på dette punktet, da skolen ikke bestrider klagers opplysninger.

Ombudet vil vurdere hvorvidt skolen burde tilrettelagt undervisningen ved bruk av skrivetolk og/eller på annen måte fra skolestart i 2009. Fra 2012 er det et spørsmål om klageren hadde krav på å gjennomføre undervisningen på nytt i to moduler som han hadde strøket på.

Skolen har på den ene siden vist til at de har hatt en omfattende tilrettelegging for klageren, uten at det er nærmere konkretisert hvordan dette har foregått i undervisningssituasjonen. På den annen side har de vist til at han har fått det samme tilbudet som alle andre elever. Ombudet mener derfor at det er grunn til å tro at skolen ikke har foretatt en rimelig individuell tilrettelegging for klageren. Bevisbyrden går dermed over på kommunen v/Fagskolen som må sannsynliggjøre at de likevel ikke har brutt tilretteleggingsplikten.

Ombudet må i vurderingen av skolens tilretteleggingsplikt se hen til at klageren har et medansvar for kartlegging av tilretteleggingsbehovet. Det følger av Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 181 at:

Departementet mener i likhet med utvalget at den som har behov for tilrettelegging, også har et medansvar for å foreslå hensiktsmessige løsninger. Departementet viser til at dersom den enkelte ikke bidrar til å avklare behov og ønsker å være i dialog om egnede løsninger, er det den enkelte som må bære konsekvensene av manglende tilrettelegging. Departementet legger videre til grunn at den som har ansvar for, og den som har behov for individuell tilrettelegging kan benytte seg av offentlige tjenestetilbud, som for eksempel NAV når det gjelder arbeidslivet, til å bistå der det er uklart hva som vil være hensiktsmessige løsninger.

Skolen viser til at krav om tilpasset undervisning først var noe klager krevde etter å ha gått to år ved skolen. Ombudet viser uansett til at klageren har dokumentert at lærer B ved Fagskolen hadde snakket med både ledelsen og klassestyreren til A og henvist ham til støtteundervisning i 2010. Ombudet antar at dette må ha skjedd i samarbeid med A som elev. Skolen på sin side har ikke sannsynliggjort at A ikke har bidratt til å avklare sine behov. Det er derimot tydelig at A i stor grad har henvendt seg til skolen for å få hjelp og veiledning i sin skolesituasjon. A behersker ikke norsk på morsmålsnivå. Ombudets behandling av saken har vist at skolen har uttrykt vansker med å forstå As opplysninger og anførsler. Ombudet har ikke hatt de samme utfordringene, men mener uansett at det vil ligge innenfor skolens tilretteleggingsplikt å søke å klarlegge As behov da han henvendte seg.

Ombudet legger til grunn at det er klageren selv som må bestille skrivetolk hos Tolketjenesten hos NAVs hjelpemiddelsentral. Klageren har dokumentert å ha fått vedtak om dekning av utgifter til tolk i 2011. Det faktum at det var A selv som måtte gå til det endelige skrittet med å bestille skrivetolk, kan ikke frita skolen fra sin plikt til å tilrettelegge. Skolen har ikke sannsynliggjort at de har tilrettelagt for A i undervisningssituasjonen utover å henvise han til støtteundervisning som var åpen for alle og ikke knyttet til As individuelle behov.

Skolen har dokumentert at de har hatt to møter med A. Av møtereferat av 12. september 2012 går det frem at skolens rektor skal kontakte NAV for å avtale om hjelpemidler til bruk i den videre skolegangen. Rektor skulle kalle inn til nytt møte etter at samtale med NAV var gjennomført. I neste møte med fungerende rektor er imidlertid ikke NAV og hjelpemidler et tema. Slik det ser ut for ombudet har skolen ikke fulgt opp forpliktelsen de påtok seg når det gjelder hjelpemidler for A under skolegangen. Skolen har i ettertid opplyst at kontakten med NAV hovedsakelig var for å få en dialog om det var realistisk at klager skulle kunne klare et fagskolestudium. Denne forståelsen finner ikke ombudet å kunne legge til grunn ut fra møtereferatet, hvor det er snakk om hjelpemidler fra NAV.

Ombudet har stilt skolen konkrete spørsmål om hvordan undervisningen foregikk i de fagene han ikke hadde skrivetolk, i og med at A har en betydelig hørselshemming. Dette har ikke skolen klart å bringe på det rene. Det synes åpenbart at en undervisningssituasjon for en person som er betydelig hørselshemmet krever hjelpemidler. Skolen har ikke opplyst for ombudet at de har oppfordret klageren til å søke om skrivetolk som et ledd i sin lovfestede plikt til å tilrettelegge. Skolen har derimot i sin korrespondanse med klageren vist til at han har fått den samme undervisningen som resten av klassen.

Ombudet går deretter over til å vurdere om klageren fikk tilbud om å gjennomføre undervisningen på nytt i modul 3 og 6, slik skolen har anført. Skolen har vist til at de innvilget ham dette allerede høsten 2012, men at A ikke benyttet seg av tilbudet. Ombudet kan imidlertid ikke se av dokumentasjonen i saken at A fikk tilbud om å følge undervisningen i modul 3 og 6 på nytt. I møtereferat av 8. november 2012 skriver fungerende rektor derimot «A skal ta opp igjen modul 3 eksamen og modul 6 eksamen våren 2013.»

Ombudet kan ikke se av skolens dokumentasjon at A fikk tilbud om å følge undervisningen på nytt. Det er en vesensforskjell mellom det å skulle få et tilbud om å ta eksamen på nytt, og det å faktisk gjennomføre undervisningen på en tilrettelagt måte. En slik individuell tilrettelegging i undervisningen kunne medført at A hadde fått et likeverdig undervisningstilbud i tråd med formålet med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Ombudet kan ikke se at bruk av skrivetolk i undervisningen ville innebære en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium etter fagskoleloven, slik skolen har anført. Skolen har heller ikke utdypet dette ytterligere. Skolen har ikke anført at tilrettelegging for A ville vært en uforholdsmessig byrde. Ombudet mener at skolen ikke har foretatt en rimelig tilrettelegging for klageren, og at han dermed har blitt utsatt for forskjellsbehandling.

Utvidet tid til eksamen

A har for det første vist til at han søkte om utvidet tid/tilrettelegging ved eksamen i 2009. Han har ikke kunnet dokumentere dette. Y har vist til at de ikke har funnet søknaden eller vedtak, og har derfor avvist at han har fremmet en søknad. A har ikke kunne legge ved purringer eller liknende, utover en legeattest fra 2009, som sannsynliggjør at han søkte om utvidet tid ved eksamen i 2009. Det er derfor påstand mot påstand om hvorvidt A søkte om tilrettelegging dette året. Klager har bevisføringsrisikoen, noe som innebærer at han må fremme mer enn en påstand om at han søkte før ombudet kan legge det til grunn. Fordi klageren ikke har underbygget påstanden ytterligere, kan ikke ombudet legge til grunn at han søkte om utvidet tid i 2009. Ombudet tar derfor ikke stilling til om skolen skulle tilrettelagt for A med utvidet tid på eksamen fra 2009.

Det er ikke bestridt at A søkte om tilrettelegging i 2012 på eksamen, og Y har lagt frem søknaden for ombudet. Y bestrider at klageren i søknaden har søkt om utvidet tid, mens A mener det går frem av søknaden at han også har søkt om utvidet tid. Ombudet må ta stilling til om det går frem av søknaden at klageren søkte om utvidet tid i 2012.

I søknaden er det ikke krysset av ved siden av valget for forlenget tid. Imidlertid har A ført opp fagene han ønsket tilrettelegging for ved siden av valget for forlenget tid. Ombudet mener at dette trekker i retning av at klageren ønsket å søke om forlenget tid, og at han hadde glemt å sette et kryss ved siden av kategorien forlenget tid. I og med at det er lagt opp til at fagene det ønskes tilrettelegging i, skal fylles ut ved siden av hvert valg (valgene var forlenget tid, bruk av PC, bruk av ordbok), og klageren gjorde dette på feltet for forlenget tid, trekker dette også i denne retningen. A krysset også av under «andre forhold» helt nederst på listen over tilretteleggingsbehov og skrev under feltet for forklaring: «bruk av skrivetolk i muntlig eksamen». I feltet ved siden av kategorien forlenget tid har A ført opp modul 7, 6 og 3 i tillegg til hovedprosjekt. I og med at det bare er hovedprosjektet elevene avlegger muntlig eksamen i, mener ombudet at det er naturlig å forstå As søknad som at han ønsket forlenget tid under de skriftlige eksamenene i modul 7, 6 og 3, og ikke at han ønsket seg skrivetolk under en skriftlig eksamen slik skolen la til grunn. Ombudet mener også at det har formodningen mot seg at A skulle ønsket skrivetolk under en skriftlig eksamen. I 2012 hadde A også vært elev ved skolen i tre år, og skolen burde, på bakgrunn av kunnskap om As behov, forstå at han søkte om forlenget tid. Dersom det var usikkert hva han søkte på, hadde skolen mulighet til å kontakte A for en avklaring. Ombudet har dermed kommet til at A søkte om utvidet tid på eksamen, og at skolen av denne grunn skulle ha innvilget dette fra han søkte i 2012.

Trakassering Klageren har anført at han ble utsatt for trakassering. For at en handling eller ytring skal rammes av forbudet mot trakassering, kreves normalt en viss alvorlighetsgrad. Ombudet mener at A ikke har fremlagt dokumentasjon som gir grunn til å tro at han har vært utsatt for trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne i strid med lovens § 6.

Skriftlig begrunnelse på klage i modul 6 og manglende innkalling til eksamen

A har klaget over at han ikke fikk skriftlig begrunnelse på klagen over eksamensresultat i modul 6 i mai 2012. Fagskolen har vist til at han ble innkalt til et møte med rektor i august 2012 på bakgrunn av klagen, men at det ikke finnes referat fra møtet. A har også klaget over at han ikke ble innkalt for å avlegge nye eksamener i modul 3 og 6. Skolen har blant annet vist til at det har vært lengre sykemeldinger som har gjort at rutiner har sviktet. Skolen har således erkjent at det har vært en svikt i rutinene. Ombudet mener det ikke er grunn til å tro at rutinesvikten hadde årsakssammenheng med hans nedsatte funksjonsevne. Ombudet vil uavhengig dette oppfordre skolen til i større grad å formalisere og skriftliggjøre sine svar til elever ved Fagskolen.

Konklusjon

•  X kommune v/Fagskolen har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 da de ikke har gitt A rimelig individuell tilrettelegging i undervisningen.
•  X kommune v/Fagskolen handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 da A ikke fikk mulighet til utvidet tid på eksamen/terminprøve fra han søkte om dette i 2012.
•  X kommune v/Fagskolen har ikke utsatt A for trakassering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 4. X kommune v/Fagskolen har ikke forskjellsbehandlet A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 da A ikke ble kalt inn til ny eksamen, eller da han ikke fikk skriftlig begrunnelse på sin klage over eksamenskarakter.