161100 Mattekrav for tømrer var ikke diskriminering

Ombudet ble bedt om å vurdere om arbeidsgiver handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ved at A ikke får vanlig tømrerkontrakt fordi han fikk fritak fra matten under fagbrevet grunnet lese- og skrivevansker.

Ombudet fant at krav til et visst mattenivå reiser spørsmål om indirekte diskriminering, ettersom personer med lese- og skrivevansker, herunder A, kan ha dårligere forutsetninger for å tilegne seg de ønskede mattekunnskaper, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Ombudet fant imidlertid at arbeidsgiver har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen er lovlig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6.

Ombudet kom derfor til at arbeidsgiver ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

• Saksnummer: 16/1100
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 16. august 2016

Sakens bakgrunn

A arbeider ved X. Han har kontrakt som hjelpearbeider. Han fikk februar 2016 fagbrev som tømrer. Ved tilegnelsen av fagbrevet fikk han fritak fra matematikken fordi han har lese- og skrivevansker.

Partenes syn på saken

A:

A ønsker at ombudet skal vurdere om arbeidsgiver handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved at han ikke får vanlig tømrerkontrakt, men kun er tilbudt kontrakt som hjelpearbeider med fryst lønn. A reagerer på at han ikke får tømrerkontrakt til tross for at han har fagbrev som tømrer. A opplyser at arbeidsgiver krever at han består matematikken han har fått fritak for, og at han inntil da ikke får vanlig kontrakt slik de andre tømrerne har. A påpeker at han klarer å gjøre jobben sin uten problemer.

X:

Arbeidsgiver avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Arbeidsgiver erkjenner at de setter visse krav til mattenivået i forbindelse med ansettelser, men mener det er saklig å vektlegge en arbeidstakers matematiske kunnskaper. For noen år siden oppdaget arbeidsgiver at det ofte oppstod problemer på byggeplasser fordi mange tømrere ikke klarer helt enkle regnestykker, som for eksempel å beregne hvor mye materialer som trengs. Arbeidsgiver begynte da å inkludere et enkelt regnestykke på intervjuer av potensielle lærlinger og tømrere. Arbeidsgivere mener det er nødvendig å differensiere mellom de som «kan» og de som «ikke kan» den matematikken som er relevant for tømrere i firmaet.

Arbeidsgiver opplyser at de har fryst lønnen til A inntil matematikken er bestått. A er blitt tilbudt en intern «eksamen» tilpasset det han har bruk for i jobben, som et alternativ til en offisiell eksamen. Målet er at A skal kunne vise at han behersker den delen av matematikken han har bruk for. Uten å vise dette, kan han ikke regnes som en fullt kvalifisert selvstendig tømrer, og vil således ikke rykke opp på lønnsskalaen. Arbeidsgiver bemerker at de er godt fornøyde med As arbeid, og at de ønsker å få ham inn på normal kontrakt.

Arbeidsgiver påpeker at dersom A legger frem sitt fagbrev, vil tittelen på stillingen hans endres fra hjelpearbeider til tømrer. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning, da lønnen er den samme.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 21. Dette omfatter blant annet omplassering eller forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling og lønns- og arbeidsvilkår.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

A mottok nylig fagbrev som tømrer. Til tross for det, er han blitt tilbudt kontrakt som hjelpearbeider, og ikke tømrer, ved X, og med fryst lønn. Arbeidsgiver har imidlertid opplyst at dersom A legger frem sitt fagbrev vil hans tittel på stillingen i kontrakten endres fra hjelpearbeider til tømrer. Lønnen vil imidlertid være den samme. Dette fordi han ikke kan vise at han har det tilstrekkelige mattenivået for å skulle bli regnet som en fullt kvalifisert selvstendig tømrer. Arbeidsgiver har tilbudt A å ta en intern «eksamen», tilpasset det han har bruk for i jobben, slik at A kan vise at han kan den matematikken han har bruk for.

Ombudet vil på denne bakgrunn ta stilling til om X handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 5, ved at A ikke rykker opp på lønnsskalaen fordi han ikke kan vise til at han har det mattenivået som kreves til stillingen som fullt kvalifisert, selvstendig tømrer.

A har lese- og skrivevansker. Ombudet legger til grunn at han har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Ombudet legger videre til grunn at det å ikke rykke opp på lønnsskalaen er å bli stilt dårligere i lovens forstand.

Det er ikke bestridt at bakgrunnen for at han ikke rykker opp lønnsmessig, er at arbeidsgiver mener han ikke kan vise at han har det mattenivået som kreves. Å stille krav til ansattes mattekunnskaper, er i utgangspunktet et nøytralt krav, men som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere. A har som nevnt lese- og skrivevansker, hvilket gjør det vanskelig for ham å beherske matematikk. Han fikk også derfor fritak fra matematikken ved tilegnelsen av fagbrevet. Krav til et visst mattenivå reiser altså spørsmål om indirekte diskriminering, ettersom personer med lese- og skrivevansker, herunder A, kan ha dårligere forutsetninger for å tilegne seg de ønskede mattekunnskaper.

Det ombudet deretter skal ta stilling til er om forskjellsbehandlingen er lovlig, jf. dtl § 6. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden, og som må sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A.

Nødvendig for å oppnå et saklig formål å sette visse krav til en arbeidstakers mattenivå?

16/ Arbeidsgiver opplyser at de i de senere årene har måttet sette visse krav til mattenivået i forbindelse med ansettelser av tømrere. Dette fordi det oppstod problemer på byggeplasser, da mange tømrere ikke klarte å utføre enkle regnestykker. Arbeidsgiver innførte derfor regnestykker på intervjuer av alle potensielle lærlinger og tømrere. Å utføre disse regnestykkene er, ifølge arbeidsgiver, en viktig del av det å kunne jobbe godt og selvstendig som tømrer, da man i arbeidet blant annet må regne ut arealer og hvor mye materialer som trengs til arbeidet.

Ombudet ba arbeidsgiver redegjøre for om bruk av kalkulator ville kunne avhjelpe eventuelle manglende mattekunnskaper. Arbeidsgiver opplyste at kalkulator er til begrenset hjelp. Kalkulatorer vil kunne hjelpe når det gjelder hoderegning, selv om det går mye mer tid når man skal ta frem mobilen og gjøre en utregning enn å ta det raskt i hodet. Arbeidsgiver påpeker at et større problem er manglende matteforståelse. For eksempel aner mange lærlinger ikke hvordan de skal regne arealet av en firkant eller rektangel. I slike tilfeller vil ikke kalkulatorer være til hjelp. En tømrer må derfor, ifølge arbeidsgiver, ha tilegnet seg en viss grunnleggende matteforståelse for å kunne være fullt kvalifisert selvstendig tømrer.

Ombudet mener arbeidsgiver har redegjort i tilstrekkelig grad for at det er saklige grunner som ligger bak kravet om at ansatte har en viss matematisk forståelse. Ombudet kan ikke se at arbeidsgiver kan avklare dette på andre og mindre inngripende måter, enn ved å be arbeidstaker dokumentere/vise at han/hun har slike kunnskaper.

Uforholdsmessig inngripende?

Ombudet finner ikke at kravet er uforholdsmessig inngripende overfor A. Ombudet har i sin vurdering sett hen til at A ikke er pålagt å ta en offisiell eksamen, men at arbeidsgiver har tilbudt å lage en intern «eksamen» tilpasset de matematiske kunnskapene han har bruk for i jobben. A ventes således kun å beherske den matematikken som er relevant for de konkrete arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver påpeker for øvrig at det er først når en tømrer har hatt fagbrev i ett år at han vil ha høyere lønn enn det A allerede har. A har hatt fagbrevet siden februar 2016, og har således tid på seg til å vise at han behersker den relevante matematikken før neste potensielle lønnsopprykk.

På denne bakgrunn finner ombudet at X har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6.

Konklusjon

X har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A.