Butikk diskriminerte ikke i ansettelsesprosess

• Saksnummer: 16/2266
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 16. juni 2017

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om Butikk D har lagt vekt på tidligere sykefravær da A ikke fikk tilbud om stilling som sommervikar sommeren 2016.

A har jobbet ved Butikk B i samme virksomhet i flere år. I denne perioden hadde hun en del sykefravær fra jobben. Våren 2016 flyttet hun fra X til C. Hun søkte på en stilling som sommervikar ved Butikk D. Hun ble ikke tilbudt stillingen. Partene er uenige om hvorfor A ikke ble tilbudt stillingen.

Partenes syn på saken

A :

A anfører at Butikk D har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av tidligere og antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, ved ikke å tilby henne stilling som sommervikar.

A opplyser at da hun så en annonse for en ekstrahjelpstilling ved Butikk D, ringte hun butikksjefen som virket positiv til å ansette henne. Da de snakket sammen igjen sa butikksjefen at hun ønsket å ansette henne, men etter at butikksjefen hadde snakket med personalavdelingen til virksomheten sentralt, var det ikke lenger aktuelt å ansette henne. A ble sjokkert og spurte ikke hvorfor. Senere ringte hun til personalavdelingen, men hun fikk ikke snakke med noen som kunne fortelle henne hvorfor de hadde frarådet butikksjefen å ansette henne.

A mener at Butikk D la vekt på hennes sykefravær ved Butikk B. Ifølge A har hun kun fått gode tilbakemeldinger fra butikksjefen i B. Hun viser også til at hun ved Butikk E fikk uttrykkelig beskjed om at hun ikke fikk tilbud om videre ansettelse på grunn av tidligere sykefravær (se ombudets sak 16/2197). Videre anfører A at hun kjenner flere som ikke har fått videre ansettelse i Butikk på grunn av tidligere sykefravær.

Butikk D:

Butikk D avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved ikke å tilby A stilling som sommervikar. Butikk D avviser at det ble lagt vekt på tidligere sykefravær. A var ikke den rette personen for Butikk D ut fra en helhetsvurdering etter referanse og intervju. Butikk D avviser også at personalavdelingen har instruert butikksjefen ved Butikk D til ikke å ansette A .

Butikksjefen ved Butikk D opplyser at da hun utlyste en stilling som ferievikar for sommeren 2016, ønsket hun en selger som virkelig byr på seg selv. A var innom i juni da hun hadde sett at de hadde en ledig stilling. De hadde en liten prat i butikken, og butikksjefen fortalte at hun ønsket å ta kontakt med butikksjef ved Butikk B. Da hun tok kontakt med Butikk B og fortalte hva hun ønsket seg av kvalifikasjoner, sa butikksjefen der at hun ikke trodde A var rett kandidat for dem. Butikksjef ved Butikk D kalte A likevel inn til intervju, men på intervjuet virket hun lite engasjert. Butikksjefen spurte henne om flere ting knyttet til rutiner og systemer i Butikk. Dette kunne hun imidlertid ikke svare på til tross for at hun hadde jobbet i virksomheten en god stund. Hun skyldte på dårlig opplæring, enda de har en felles opplæringsplan og et e-læringsprogram som de bruker på alle nyansatte.

Ombudet har vært i kontakt med butikksjef F ved Butikk B. F opplyser at butikksjef G fra Butikk D ringte henne for en referanse på A . F la vekt på at hun hadde vært fornøyd med A og at A stilte opp når F trengte henne. A var flink på de områdene hun hadde ansvaret for, men hun ville ikke ha for mye ansvar. G la vekt på hvilke kvalifikasjoner hun var ute etter og ga utrykk for at det var en stor stilling hun ville dekke opp. G ville ha en god selgertype som kunne dra resten av teamet opp, og at den nye ansatte skulle ta mye ansvar ute i butikk med omheng og ting som skulle gjøres visuelt. F presiserte at hun var fornøyd med stillingen A hadde hatt hos henne, som var en selgerstilling på 10 timer, men at hun ikke trodde hun var den rette personen til å være selgerfrontfigur for resten av teamet med mye ansvar for det visuelle i butikken. F kan ikke huske at de snakket om sykefravær.

Ombudet har vært i kontakt med personalavdelingen i virksomheten. personalavdelingen opplyser at de ikke har myndighet til å instruere butikksjefene om hvem som ansettes i butikkene. Ansettelser i virksomheten gjøres lokalt av hver enkelt butikksjef på selvstendig grunnlag.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Butikk D har lagt vekt på As sykefravær ved Butikk B, da A ikke ble tilbudt stilling som sommervikar ved Butikk D sommeren 2016.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Å legge vekt på tidligere eller antatt nedsatt funksjonsevne er omfattet av diskrimineringsvernet. Det er imidlertid ingen automatikk i at vektlegging av sykefravær innebærer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A har ikke anført at hun har nedsatt funksjonsevne. Hun har heller ikke anført at hennes tidligere sykefravær var knyttet til nedsatt funksjonsevne, eller at arbeidsgiver må ha antatt at hennes tidligere sykefravær skyldtes nedsatt funksjonsevne.

Ombudet mener imidlertid at det ikke er nødvendig å ta stilling til om vektlegging av sykefravær i den aktuelle saken reiser spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette fordi ombudet uansett har kommet til at det ikke er bevist at Butikk D la vekt på tidligere sykefravær da A ikke fikk tilbud om stilling som sommervikar, se nedenfor.

Er tidligere/antatt nedsatt funksjonsevne grunnen til at A ikke fikk stillingen som sommervikar?

Ombudet må ta stilling til om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering. En påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter.

A anfører at butikksjefen skal ha virket positiv til å ansette henne. A mistenker imidlertid at personalavdelingen sentralt skal ha instruert butikksjefen til ikke å ansette henne på grunn av hennes tidligere sykefravær. Både butikksjefen ved Butikk D og personalavdelingen nekter for dette. Det står her påstand mot påstand om personalavdelingen skal ha gitt butikksjefen slike instrukser. Ombudet har ikke grunnlag for å skulle legge den ene eller andre versjonen til grunn som mer sannsynlig.

Ombudet bemerker at virksomheten er en del av privat sektor og derfor ikke bundet til å ansette den som er best formelt kvalifisert på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. Private arbeidsgivere står noe mer friere til å legge vekt på andre kvalifikasjoner enn utdanning og erfaring, så lenge det ikke legges vekt på usaklige/diskriminerende hensyn.

A hevder at butikksjefen virket positiv til å ansette henne, og at hun har fått gode tilbakemeldinger fra sin tidligere butikksjef ved Butikk B. Butikksjefen opplyser imidlertid at i samtalen med butikksjef ved Butikk B kom det frem at A ikke var den rette personen for stillingen. Butikksjefen ved Butikk B har bekreftet overfor ombudet at hun sa til butikksjefen ved Butikk D at A ikke var den rette personen til å være selgerfrontfigur for resten av teamet med mye ansvar for det visuelle i butikken.

Butikksjef ved Butikk D kalte A likevel inn til intervju, men på intervjuet virket hun lite engasjert. A kunne ikke svare tilfredsstillende på spørsmål om blant annet bruttofortjeneste, konverteringsgrad og kundefokus, og hun kunne ikke redegjøre for hvordan man tolker salgsrapporter. Hun kunne heller ikke svare på spørsmål om rutiner og systemer i virksomheten, til tross for at hun hadde jobbet i virksomheten en god stund.

Ombudet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger som tilsier at det ble lagt vekt på As sykefravær, eller at vurderingen av hennes kvalifikasjoner og personlige egnethet fremstår som dårlig begrunnet og/eller usaklig. A har heller ikke kommentert disse forholdene, eller vist til andre omstendigheter rundt ansettelsesprosessen som gir grunn til å tro at det er lagt vekt på hennes tidligere sykefravær.

På denne bakgrunn mener ombudet at det ikke er grunn til å tro at Butikk D har diskriminert A da hun ikke fikk tilbud om stilling som sommervikar sommeren 2016.

Konklusjon

Butikk D har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. A ble ikke diskriminert da hun ikke fikk tilbud om stilling som sommervikar.