Manglende HC parkering ved kjøpesenter

Sakens bakgrunn

AMFI-senteret i Mandal åpnet november 2014. Senteret har innendørs parkeringanlegg over to etasjer. Det er opprettet HC-parkeringsplasser i begge etasjene. Parkeringsanleggets øverste etasje har takhøyde på ca. 2,5 meter. Parkeringens nederste etasje har inn- og utkjøring på elvesiden av senteret. Maksimum takhøyde for innkjøring til parkeringsanlegget fra elvesiden, er ca. 2,1 meter. Innkjøring til parkeringsanlegget via Marnarveien er ca. 2,5 meter. Statens Vegvesen har imidlertid satt forbud mot utkjøring i Marnarveien, på grunn av trafikale forhold. Utkjøring må derfor skje ved at bilene kjører ned og ut via nederste etasje, der høyden er begrenset til 2,1 meter. Det betyr i praksis at kjøretøy som er høyere enn 2,1 meter ikke kan benytte seg av parkeringsanlegget.

Partenes anførsler

A:

A har en rullestoltilpasset bil som er ca 2,5 meter høy. Han kan derfor ikke benytte parkeringsplass i parkeringsanlegget til kjøpesenteret AMFI Mandal. Han mener at utformingen av parkeringsanlegget er i strid med kravet til universell utforming, da parkeringsanlegget som en del av kjøpesenteret er rettet mot allmennheten. Han påpeker at senteret er relativt nybygd, og at utbygger burde gjort mer for å sikre generell tilgjengelighet til parkeringsanlegget. A anfører at biler med høyde opp mot 2,5 meter kan parkeres i øverste parkeringsetasje, hvis forbudet mot utkjøring til Marnarveien fjernes.

A viser til at Norsk Standard (NS 11001-1-2009) regulerer opprettelse av HC-plasser. Standarden sier at når biler opp mot 2,5 meters høyde ikke kan parkeres innendørs, så skal det anlegges plass utendørs i nærheten av hovedinngangen. A har selv vært i dialog med eier av senteret, Mandal kommune, Statens Vegvesen og Mandal parkering om mulighetene for å opparbeide utendørs HC-parkering utenfor senteret. Sett fra As side, er det mest praktisk om det opparbeides en HC-parkeringsplass i Treskogaten. Denne vil ivareta behovet både for å komme enkelt inn på AMI Mandal, og legesenteret.

AMFI-Mandal

Senterleder for AMFI Mandal bekrefter at det ikke er mulig å parkere biler høyere enn 2,1 meter i parkeringshuset. Det er heller ikke mulig å la bilene kjøre ut av parkeringsanlegget til Marnarveien, på grunn av trafikale forhold. Det vil være en uforholdsmessig byrde for AMFI Mandal å opprette innendørs parkeringsplass for biler som er høyere enn 2,1 meter. Senteret ønsker at det etableres en handikapparkering i begynnelsen av Treskogaten og har vært i dialog med Mandal kommune og trafikkutvalget. Dette er imidlertid et tiltak som Mandal kommune er ansvarlig for.

AMFI Drift AS

Firmaet Asplan Viak AS har redegjort på vegne av AMFI Drift AS. Firmaet viser til at det i forbindelse med utvidelsen av Amfi Mandal ble bygget to nye parkeringsetasjer som supplement til det opprinnelige parkeringshuset på nordsiden av Marnaveien. Tekniske utfordringer har ført til at det ikke var mulig å få større høyde enn 2,1 meter i underetasjen. Underetasjen i nybygget ligger under elvenivået. Å senke bygget for å få større høyde i parkeringsetasjene, ville ha medført omfattende kostnader. Det er heller ikke mulig med utkjøring til Marnarveien på grunn av hensynet til trafikksikkerheten. Asplan Viak påpeker at Norsk Standard ikke krever at det etableres innendørs parkering for biler høyere enn 2,1 meter. Kravet i Standarden imøtekommes dersom det avsettes en parkeringsplass så nær hovedinngangen som mulig. Det etablerte kollektivknutepunktet legger beslag på mye av arealet ved Marnarveien, derfor er også firmaet av den oppfatning at parkering i begynnelsen av Treskogaten er det eneste som passer godt til dette formålet. Etableringen av utendørs HC-parkeringsplass på dette området, er imidlertid Mandal kommunes ansvar.

Mandal kommune

Både klager, senterledelsen og ombudet har tatt kontakt med kommunen vedrørende parkeringsforholdene. I brev av 6. juli 2016 viser kommunen til at den foreløpig ikke har overtatt området i Treskogata hvor en handikapplass kan opparbeides, det er derfor på nåværende tidspunkt ikke lagt noen konkrete planer før kommunen blir formelt eier av området.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd. Denne saken gjelder kjøpesenteret Amfi Mandal sin plikt til å sikre universell utforming av senterets parkeringsanlegg etter denne bestemmelsen. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det skal særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Ombudets vurdering

Kjøpesenteret AMFI Mandal har butikker og servicetilbud som retter seg mot allmennheten, og er dermed forpliktet til å sikre universell utforming av sine lokaler, herunder parkeringsfasiliteter, jf dtl. § 13 tredje ledd.

De viktigste formålene med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle til å delta i samfunnet og øke tilgjengeligheten. Formålet med tilretteleggingsreglene er å bedre forutsetningene for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan, så langt som mulig, delta i samfunnet på lik linje med andre uten å være avhengig av å måtte be andre om hjelp. Tilrettelegging av felles samfunnsarenaer som er rettet mot allmennheten er dermed helt sentralt. For å kunne benytte seg av butikk og servicetilbudet på AMFI Mandal er kundene avhengig av å kunne benytte seg av kundeparkeringen.

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om de påklagede forhold ved AMFI Mandal tilfredsstiller kravet til universell utforming i tråd med plikten i dtl § 13. Klagen gjelder manglende handikapparkering for biler som er høyere enn 2,1 meter.

Standard Norge har utarbeidet veileder for universell utforming av byggverk. Veilederen er ikke rettslig bindende, men i sin vurdering av om en virksomhet oppfyller kravet til universell utforming, ser ombudet hen til disse veiledende anbefalingene. Ombudet viser til NS 11001 1:2009 punkt 6.3 som gir nærmere anvisninger for tilgjengelighet til parkeringsanlegg:

«Parkeringsplass for kjøretøy til personer med nedsatt funksjonsevne skal ha en fri høyde på minst 2100 mm for bilatkomst og parkeringsplass. Enkelte kjøretøyer for personer med nedsatt funksjonsevne har en høyde på opptil 2500 mm. Hvis det ikke er plass til denne høyden i innendørs parkeringsanlegg, skal det etableres minst én parkeringsplass for slike kjøretøy utendørs i nærheten av hovedinngangen.»

Parkeringsanlegget til AMFI Mandal har fri høyde på 2,1 meter, i tråd med minste mål i standarden. Biler høyere enn 2,1 meter kan ikke parkere innendørs på grunn av utkjøringsforbudet fra øverste etasje. Det er heller ikke etablert noen utendørs handikapparkering i nærheten. Ombudet fastslår at parkeringanlegget i AMFI Mandal ikke er universelt utformet. Ombudet må etter dette vurdere om AMFI Mandal har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde for virksomheten å sikre universell utforming av virksomhetens kundeparkering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd. Vil krav om universell utforming av kundeparkeringen være en uforholdsmessig byrde for virksomheten?

Det er virksomheten som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å utbedre inngangspartiet slik at det blir universelt utformet. Ombudet legger til grunn at de aktuelle tiltakene her ville være å tilrettelegge parkeringshuset eller opparbeide handikapparkering utendørs.

Av hensyn til trafikksikkerheten har Statens Vegvesen satt forbud mot utkjøring fra øverste etasje. Det fremgår av partenes redegjørelse at denne veien er mye trafikkert da det er et kollektiv knutepunkt her. Ombudet kan ikke gå inn og overprøve trafikksikkerhetsmessige vurderinger som Statens Vegvesen har foretatt. I tillegg har kjøremønsteret på grunn av dette forbudet vært nedfelt i reguleringsbestemmelsene før parkeringsanlegget ble utvidet. Det er med andre ord ikke et reelt alternativ å åpne for utkjøring fra parkeringsanlegget ut i Marnarveien.

AMFI viser til at underetasjen ligger under nivået for elven som renner ved siden av senteret. Dermed vil både graving og fundamentering medføre store kostnader. Ombudet legger til grunn at et alternativ med å grave og senke nederste etasje slik at takhøyden blir større, vil medføre uforholdsmessige kostnader. Ombudet legger også til grunn at Norsk Standard ikke gir anvisning om at innendørsparkering må ha takhøyde på mer enn 2,1 meter, kun at parkering for høyere biler må anlegges utendørs i de tilfellene det ikke er mulig å imøtekomme behovet for større høyde innendørs.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at fram til det foreligger forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger til en standard som svarer til universell utforming, så er det kun mindre tiltak som kan pålegges etter dtl. § 13. I uforholdsmessighetsvurderingen av hvilke tiltak som kan pålegges virksomheter i eldre bygg (sak 40/2010), la nemnda blant annet vekt på at tiltakene vil måtte kunne oppfylles uten større økonomiske investeringer og uten de samfunnsmessige prioriteringene som skal foretas ved utarbeidelsen av forskrifter etter plan- og bygningsloven.

Ombudet har derfor kommet til at det vil være en uforholdsmesig byrde for AMFI Mandal å opprette innendørs parkering for biler med høyde over 2,1 meter.

Kan behovet for HC-parkering ivaretas med andre, mindre inngripende tiltak?

Selv om det vil være uforholdsmessig byrdefullt å oppfylle kravet til universell utforming, er virksomheten likevel forpliktet til å sørge for en «nestbest» løsning. I dette tilfellet er det spørsmål om muligheten til å etablere en utendørs HC-parkeringsplass i nærheten av hovedinngangen. Slik ombudet forstår sakens parter, så er nærmeste mulighet å opparbeide en tilfredsstillende parkeringsplass, i begynnelsen av Treskogata.

Det er imidlertid ikke AMFI Mandal som disponerer dette arealet. Slik ombudet forstår saken, skal Mandal kommune formelt overta eiendomsretten til det aktuelle området. Arealet er tiltenkt fremtidig handikaparkering, når Mandal kommune har overtatt det.

Ombudet oppfordrer imidlertid både Mandal kommune og AMFI Mandal til å inngå dialog for snarest mulig å sikre en HC-parkeringsplass utenfor kjøpesenteret. Ombudet har etter en samlet vurdering på bakgrunn av momentene overfor kommet til at et krav om å opparbeide en handikapparkering for biler høyere enn 2,1 meter, innendør eller utendørs, vil medføre en uforholdsmessig byrde for AMFI Mandal, jf. dtl § 13 tredje ledd.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringombudet har kommet til at AMFI Mandal ikke bryter kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, fordi et slikt tiltak vil innebære en uforholdsmessig byrde.

 Vi ber om tilbakemelding fra AMFI Mandal og Mandal kommune om tidsperspektivet for opparbeiding av denne handikapparkeringen.