Skole handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt

• Saksnummer: 17/1168
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17
• Dato for uttalelse: 7. september 2017

Beskrivelse av saken

A var student ved X Fagskole. Hun opplevde høsten 2016 at hun ble dårlig av å oppholde seg i skolens lokaler. Hun har klinisk luftveisallergi. A opplevde at symptomene begynte å forverre seg gradvis, og ble sammen med sin fastlege enige om at det ikke var forsvarlig for henne å oppholde seg i skolens lokaler. Skolen tilrettela slik at A kunne arbeide en del dager hjemmefra. A ønsket imidlertid ytterligere tilrettelegging i form av mer hjemmearbeid.

A klaget til skolen over manglende tilrettelegging, og klagen ble behandlet ved skolens klagenemnd 30. januar 2017. Klagenemnda konkluderte med at det ikke kan tilbys ytterligere tilpasning i form av mer hjemmearbeid. Klagenemnda mener at; «skolen har oppfylt sine forpliktelser og at administrasjonens opplegg for hjemmearbeid er tilrettelagt i forhold til klagers helsemessige utfordringer, samtidig som kravet til faglig forsvarlig gjennomføring er ivaretatt. Klagenemnden viser til at skolen har tillatt hjemmearbeid i relativt vid utstrekning. Ved ytterligere tilrettelegging i form av hjemmearbeid, er det naturlig at dette vil kunne redusere de faglige kravene som stilles i studiet.»

Klagenemnda foretok, på bakgrunn av henvendelser fra A, en ny vurdering av saken og uttalte 22. mai 2017 følgende: «Klagenemnda kan ikke se at det er fremlagt slike nye opplysninger som tilsier at resultatet vil kunne bli et annet etter en fornyet behandling. Klagenemnda avviser etter dette saken.»

Partenes syn på saken

A:

A opplyser at hun har klinisk luftveisallergi, og at hun høsten 2016 ble dårlig av å oppholde seg i skolens lokaler. Hun har utviklet fibromyalgi, og mener det er grunn til å tro at oppblussingen av denne sykdommen har sammenheng med det psykiske stresset hun gikk under frem til kroppen sa stopp i desember 2016. Hun mener luftkvaliteten i skolens lokaler ikke var god nok, til tross for hyppig gjennomluftning. A viser til at det var gammelt lagerstøv og støvmidd i lokalene. Renholdet var heller ikke godt nok. Skolen burde særlig ryddet i gamle rekvisitter. Lokalene var preget av mye støv og lite renhold, og bygningen er for øvrig svært gammel og i særs behov for rehabilitering. A kom, sammen med sin fastlege, frem til at hun ikke kunne oppholde seg i lokalene. Hun ble sykmeldt fordi skolens lokaler ikke egner seg for allergikere. A opplyser at Arbeidstilsynet ble kontaktet, og at Arbeidstilsynet har bekreftet at skolen har brutt sin tilretteleggingsplikt. A opplyser videre at rapport fra Mycoteam stadfestet langtidsstøv i lokalene. A mener seg diskriminert siden skolen ikke klarer å tilrettelegge i form av god luftkvalitet, hvilket medfører at hun ikke kan være på skolen uten å bli syk. A mener at luftkvaliteten i skolens lokaler er av en slik art at hun ikke kan gjennomføre undervisning. I stedet ønsker hun å få tilrettelagt undervisning slik at studiet i hovedsak kan gjennomføres hjemmefra. A mener at skolen ikke har gitt henne muligheten til å utføre studiene under de vilkår satt av hennes fastlege, det vil si ute av skolens lokaler. Hun viser til at flere av de praktiske oppgavene kan løses ved å jobbe hjemmefra, med moderate løsningsforslag fra skolens side. Hun ble innvilget 50 % tilrettelegging, det vil si at hun hadde halve dager på skolen. A påpeker at halve dager medfører daglig eksponering av støvpartikler, som kan gi alvorlig allergisk reaksjon. A mener skolen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hennes sykdomsbilde.

X fagskole:

Skolen opplyser at tilretteleggingen ble utarbeidet slik at det både skulle tilfredsstille As ønsker, men samtidig være innenfor fagskolelovens krav om at tilrettelegging ikke må føre til reduksjon i de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium, se fagskoleloven § 4a tredje ledd. Skolen beklager at A ikke fant opplegget tilfredsstillende, noe som skolen mente var fleksibelt og samtidig ville sikre at A ville kunne fullføre utdanningen på en forsvarlig måte.

Skolen har opplyst at en rekke tilretteleggingstiltak ble iverksatt overfor A. Tilretteleggingen ble lagt på en slik måte at A, så mye som mulig, skulle kunne jobbe med prosjekter hjemmefra. Hun ble tilbudt å jobbe hjemmefra 7 av totalt 15 skoledager i uke 3, 4 og 5. Hun fikk også fritak fra ekskursjon til snekkerverksted. I praksisperioden valgte eleven selv praksissted (uke 6 og 7). Antall ukedager utenfor skolen utgjorde i denne perioden mer enn 50 %.

Skolen opplyser at årsaken til at det i det hele tatt ble gitt et slikt utvidet tilbud, var at klager har en tidligere utdanning innenfor interiør. Utdanningens opplegg og premisser for gjennomføring forutsetter at mesteparten av den praktiske oppgaveløsningen, som bygger på teori og med stor grad av veiledning, gjennomføres på skolen. For å sikre oppfyllelse av læringsutbyttene som beskrevet i grunnlaget for utdanningens NOKUT-godkjenning, må studenten både være tilstede og være aktiv deltaker i skoletimene. Det er på dette grunnlaget at administrasjonens mente at det ikke var faglig forsvarlig å la klager ha mer fravær fra undervisningen, da dette vil føre til en reduksjon i de faglige kravene. Skolen påpeker at det er grense for hvor mye fravær en student kan ha, både i forhold til forelesninger, veiledning, og ikke minst deltakelse i praktiske oppgaver for ferdighetstrening.

Skolen benekter at Arbeidstilsynet har konkludert med at tilretteleggingsplikten er brutt. Arbeidstilsynet mente tvert imot at det ikke var nødvendig å gjennomføre tilsyn. Skolen opplyser at Mycoteams rapport om inneklima viste ingen tegn til svevestøv/muggsoppsporer og lavere verdier enn ute. Rapporten viste også at det ikke ble registrert synlige tegn til muggsoppskader i de anviste klasserommene, lite synlig støvdeponi på lett tilgjengelige flater, ingen utslag på fukt og ingen spesiell eller unormal lukt utover noe lukt fra malingsbokser i lagerrom. Skolen iverksatte de tiltak som ble anbefalt av Mycoteam, slik som rengjøring og rydding av lokaler, lager og hyller, bedre daglig rengjøring og en fullstendig storrengjøring hver sommer.

Saken ble for øvrig også påklaget til Forbrukerrådet, som uttalte 21. juni 2017 at: «I den foreliggende sak påviser inspeksjonsrapporten ingen indikasjoner på negativ belastning av inneklima i klasserommene. Videre har skolen tilrettelagt undervisningen etter krav i arbeidsmiljøloven. Forbrukerrådet er derfor av den oppfatning at i denne saken ikke foreligger et vesentlig avvik fra det som er avtalt.»

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 gir elever og studenter med nedsatt funksjonsevne rett til egnet individuell tilrettelegging av blant annet lærested og undervisning, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Det fremgår av § lovens § 12 at brudd på tilretteleggingsplikten regnes som diskriminering.

Ombudet skal ta stilling til om X fagskole handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt overfor A. Ombudet skal ikke ta stilling til om renholdet og luftkvaliteten i lokalene var god nok. Dette er utenfor ombudets kompetanse.

Ombudet vil innledningsvis slå fast at det ikke er tvilsomt at klinisk luftveisallergi utgjør en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet slår videre fast at det er enighet mellom partene at A har behov for tilrettelegging.

Ombudet legger til grunn at skolen plikter å foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested for å sikre at eleven får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Hva som er rimelig tilrettelegging i As tilfelle beror på en konkret vurdering av hennes tilretteleggingsbehov.

Det er A som må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at tilretteleggingsplikten er brutt, se lovens § 30. Dersom ombudet finner slik «grunn til å tro», går bevisbyrden over på skolen. Skolen må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det er enighet mellom partene at egnet tilrettelegging for A innebærer å arbeide hjemmefra. A mener skolen burde ha gitt henne ytterligere tilrettelegging i form av mer hjemmearbeid, fordi verken luftkvaliteten eller renholdet i lokalene i var bra nok. Skolen har imidlertid ikke gitt A mulighet til å utføre hjemmearbeid i så stor grad som A mener er nødvendig. Dette har, ifølge A, ført til at hun ble sykmeldt, ettersom lokalene ikke egner seg for henne som allergiker.

Ombudet mener disse forhold gir grunn til å tro at skolen har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt. Spørsmålet blir dermed om skolen har klart å sannsynliggjøre at tilretteleggingsplikten ikke er brutt.

Skolen har redegjort for hvordan det ble tilrettelagt slik at A, så mye som mulig, skulle kunne jobbe med prosjekter hjemmefra. Ombudet har også merket seg at klagenemnda viser til at skolen har tillatt hjemmearbeid i relativt vid utstrekning. Skolen påpeker imidlertid at det er grense for hvor mye fravær en student kan ha, både i forhold til forelesninger, veiledning, og ikke minst deltakelse i praktiske oppgaver for ferdighetstrening. Klagenemnda behandlet saken ved to anledninger, og konkluderte begge ganger med at ytterligere tilrettelegging i form av hjemmearbeid vil kunne redusere de faglige kravene som stilles i studiet. Dette er i overensstemmelse med kravene til tilrettelegging i fagskoleloven § 4a tredje ledd, hvor det fremgår at tilretteleggingen ikke må føre til «en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.» I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23/2012, som gjaldt en student ved Universitetet i Oslo som på grunn av dysleksi ønsket hjemmeeksamen fremfor skoleeksamen, ble dette uttrykkelig slått fast. Ombudet kan ikke se at avslaget på søknad om ytterligere tilrettelegging ble fattet på uriktig eller sviktende grunnlag, og ombudet må være tilbakeholden med å overprøve skolens faglige vurderinger som ligger til grunn for om ytterligere tilrettelegging ville redusert de faglige kravene i studiet.

Ombudet mener på denne bakgrunn at X Fagskole har sannsynliggjort at tilretteleggingsplikten ikke er brutt.

Konklusjon

X fagskole har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17. A ble ikke diskriminert da hun ikke fikk innvilget ønske om å utføre ytterligere hjemmearbeid.