Utested brøt ikke plikten til universell utforming

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om B er tilgjengelig for personer med bevegelseshemning. Ber et utested i Oslo som for tiden eies og drives av C.

Det er trapper ved inngangen til utestedet, og det er ikke heis til andre etasje.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at B ikke er universelt utformet.

A viser til at det er trappetrinn ved inngangen og innvendig trapp opp til andre etasje.

C:

C slutter seg til de kommentarene som tidligere eier, D, ga til ombudet.

D anførte at tilgjengeligheten i deres lokaler aldri hadde vært et problem. D opplyste at trappen ved inngangen er på 9 cm. D viste til at en gåstol passerer uten hjelp. De hadde også hatt gjester med rullestol som hadde fått hjelp fra ansatte. Dersom noen ønsket å komme til andre etasje, fikk de hjelp fra ansatte. Ansatte hadde også båret gjester opp trappen til andre etasje ved noen anledninger. B sine lokaler er i en gammel bygning der fysiske ombygginger er praktisk vanskelig. D mente at tilgjengelighet kunne avhjelpes på alternative måter, og dette praktiserte de til det ytterste.

D opplyste overfor nemnda at hvis det må installeres en heis i bygget, så vil kapasiteten halveres og driften måtte sannsynligvis legges ned. Ifølge D fungerer trappeløpene som rømningsveier. D påpekte at utestedet er i et bygg som er på Byantikvarens Gule Liste over verneverdige bygg. Det måtte derfor sannsynligvis søkes om tillatelse fra Byantikvaren til å gjøre bygningsmessige endringer.

C har i ettertid lagt frem tilleggsopplysninger om at daglig leder i D hadde forsøkt å skifte ut vinduene, men fikk ikke tillatelse fra Byantikvaren. Ifølge daglig leder i C vil utbedring av inngangspartiet medføre at C må betale gebyr for å søke om byggetillatelse. Daglig leder påpeker at det ikke bare er trinnet foran inngangsdøren som er problemet. Dersom trinnet fjernes, vil det kun innebære trinnfri adkomst til garderoben. Etter garderoben, er det 3-4 trinn ned til lokalet. I tillegg er det trapper til andre etasje. Ifølge daglig leder i C bør en utbedring av lokalene til B gjøres på en helhetlig måte. C har mange millioner i gjeld og har ikke økonomi til en slik utbedring nå.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om C bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd (avsnitt) pålegger virksomheter å være utformet på en måte som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Dette gjelder virksomheter som er åpne for offentligheten.

B er åpent for offentligheten og C har derfor plikt til å sørge for universell utforming av lokalene til B.

Er B utformet på en måte som er tilgjengelig?

Det er enighet om at lokalene til B ikke er universelt utformet. Ombudet legger til grunn at det er en terskel ved inngangen, flere trappetrinn fra garderoben til lokalet, og at det er trapper opp til andre etasje.

Ombudet og nemnda har behandlet mange klager på trapper foran inngangspartier til bygninger (se for eksempel nemndas saker 40/2010, 43/2012 og 8/2013). Ombudet og nemnda har også behandlet klager på mangel på heis (se for eksempel nemndas saker 24/2010, 29/2010 og 40/2010). Trapper utgjør et fysisk hinder for personer med bevegelseshemning. Også gjeldende byggteknisk forskrift bestemmer at inngangsparti skal være trinnfritt og at bygninger for publikum med to etasjer eller flere, skal ha heis. Det vil si at et utested må ha et inngangsparti uten trapper eller terskler, se byggteknisk forskrift §§ 12-4 (2) bokstav c og 12-3 (1). Mangel på trinnfri adkomst og mangel på heis er derfor i strid med kravene til universell utforming.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at B ikke er utformet på en måte som er tilgjengelig for flest mulig.

Vil det være urimelig (uforholdsmessig byrdefullt) å kreve at C utbedrer lokalene?

Ombudet må vurdere om C har dokumentert at det vil være urimelig (uforholdsmessig byrdefullt) å gjøre endringer som gjør at lokalene til B blir tilgjengelig for alle. Det er C som må sannsynliggjøre (bevise) at det vil være urimelig å gjøre lokalene tilgjengelig.

Ombudet viser til at det er betydelige begrensninger på hvilke utbedringstiltak som kan pålegges eksisterende bygninger i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Byggtekniske krav til universell utforming i byggteknisk forskrift gjelder i utgangspunktet ikke for eldre bygg. Det følger av praksis fra ombudet og nemnda at det kun er enkle og lite kostbare tiltak som kan pålegges eksisterende bebyggelse, se blant annet nemndas saker 40/2010 og 24/2010.

Det følger av Byantikvarens Gule liste at bygget er fra 1800-tallet og anses som et kulturminne.

Ombudet tar først stilling til om det er urimelig å kreve at C installerer en heis i lokalene til utestedet. Deretter tar ombudet stilling til om det er urimelig å kreve at C fjerner trinnet foran inngangspartiet.

Mangel på heis

I sak 29/2010 konkluderte nemnda med at det ikke var urimelig å kreve at Avinor installerte en heis ved gate 21 på Tromsø lufthavn.

Årsaken til at nemnda påla Avinor å installere heis var Avinors omsetning. C sin omsetning kan imidlertid ikke sammenlignes med Avinor sin. C har opplyst at de har millioner i gjeld, og at de ikke har midler til å gjøre utbedringer nå. Dette ser ut til å stemme med de regnskapstallene som ligger på www.proff.no.

I nemndas sak 40/2010 uttalte nemnda at det var urimelig å kreve at en kommune bygget heis på en skole. I sak 24/2010 uttalte nemnda at det var urimelig å kreve at en frivillighetssentral installerte en heis. Det står også i et rundskriv til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 at krav om installering av heis er et kostbart tiltak, som ikke kan kreves av virksomheter som driver i eldre bygg.

D opplyste overfor nemnda at hvis det må installeres en heis i bygget så vil kapasiteten halveres og driften måtte sannsynligvis legges ned. C har ikke anført det samme, men ombudet legger til grunn at det også vil gå utover driftsinntektene til C dersom det må settes av areal til heis. Dessuten kan praktiske hensyn og vernehensyn sette begrensninger på muligheten for å installere en heis i et bygg som er ført på Byantikvarens Gule liste over verneverdige bygg.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at det er urimelig å kreve at C installerer en heis i bygget.

Mangel på trinnfri adkomst/trapper ved inngangen

Nemndas sak 40/2010 gjaldt en skole som blant annet hadde trapper ved inngangen. Nemnda uttalte at det var urimelig å kreve at skolen gjorde utbedringer som ville kreve store investeringer. Det er opp til politikere å bestemme om det skal gis krav til universell utforming av eksisterende bygninger, hvilke bygninger skal prioriteres først osv.

I ombudets uttalelse av 9. juni 2016 konkluderte ombudet med at det ikke kunne kreves at D fjernet terskelen foran inngangen. Ombudet la til grunn at bilder viste at det ikke var plass til å bygge en rampe foran inngangen. D har imidlertid i ettertid opplyst at det vil koste ca. kroner 4000,- å fjerne terskelen foran inngangen. Å kjøpe inn en rampe vil koste ca. kroner 3500,- til 10 000,- avhengig av løsning. C har ikke bestridt kostnadene. Ombudet mener at det ikke er snakk om store kostnader. I utgangspunktet bør det derfor kunne kreves at C fjerner trinnet foran inngangspartiet.

C har imidlertid opplyst at det å fjerne trinnet foran inngangspartiet vil ha liten nytte fordi det kun vil sikre trinnfri adkomst til garderoben. Det er flere trappetrinn ned fra garderoben og til lokalet. Ombudet er enig med C i at nytten av å fjerne trinnet er liten sammenlignet med kostnadene det vil påføre C. Ombudet legger til grunn at i tillegg til de opplyste kostnadene, vil det påløpe gebyrer for å søke Plan- og bygningsetaten om å gjøre endringer på fasaden. Som nevnt over kan det dessuten være begrensninger på hvilke fasadeendringer som kan gjøres fordi bygget er et kulturminne. Når det gjelder eventuell fjerning av trappetrinnene fra garderoben til lokalet, vil dette innebære en større ombygging som vil være urimelig å pålegge i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Ombudet er enig med C i at endringer må være en del av en helhetlig løsning. Ombudet viser i den forbindelse til at C har en aktivitetsplikt til å sørge for at lokalene blir mer tilgjengelige. Det er imidlertid bestemt at ombudet ikke skal håndheve aktivitetsplikten. Ombudet har derfor ikke myndighet til å vurdere om C overholder aktivitetsplikten.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at det er urimelig å kreve at C sørger for trinnfri adkomst ved inngangen til utestedet B.

Konklusjon

C har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Lokalene til B er ikke tilgjengelig for alle, men det vil være urimelig overfor C å kreve at de fjerner trinnet foran inngangspartiet og bygger heis inne i lokalet.

Ombudet vil bemerke at C har en lovpålagt plikt til å jobbe aktivt og målrettet for å sikre universell utforming av utestedet, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 første ledd. Ombudet gjør oppmerksom på at fysiske hindringer, som for eksempel trapper, begrenser mulighetene for samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Ombudet oppfordrer derfor C til å være bevisst på behovet for universell utforming ved planer for endring/rehabilitering eller lignende av lokalene.