14/1159 Forsvaret brøt ikk elikestillingsloven ved tilsetting av kvinne

Klager mente at han var bedre kvalifisert enn kvinnen som ble innstilt som nummer 1. Ombudet mente at begge var kvalifisert etter kravene i utlysningsteksten. Ombudet påpekte at vi ikke kan overprøve arbeidsgivers vurdering av hvilke erfaring som er relevant for en stilling. Ombudet mente videre at det var saklig og forsvarlig at arbeidsgiver vektla at klager hadde fått gode påtegninger fra sin nærmeste leder. Forsvarets begrunnelse ble etter ombudets syn vurdert som saklig og kjønnsnøytral.

• Saksnummer: 14/1159
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 13.04.2016

Sakens bakgrunn

I januar 2014 lyste Forsvaret ut en stilling som hovedlærer for maritime operasjoner ved avdeling for fellesoperasjoner ved Forsvarets stabskole. Det var tre søkere til stillingen, hvorav to var kvalifiserte: A og B. Både A og B jobbet ved Forsvarets stabsskole (FSTS) da de søkte på stillingen. B tjenestegjorde ved avdeling for maritime operasjoner på utlysningstidspunktet. B ble innstilt som nummer 1 og fikk stillingen.

Spørsmålet i saken er om A ble diskriminert på grunn av kjønn i ansettelsesprosessen.

Stillingsbeskrivelsen

I stillingsbeskrivelsen står det at hovedoppgave/ ansvarsområde for stillingen ville være:

Undervise og delta i utvikling og kompetanseoppbygging innenfor fagfeltet maritime operasjoner som er en integrert del av fellesoperasjoner. Undervise i emnet fellesoperasjoner og bidra til utviklingen av utdanningen innen fellesoperasjoner i Forsvaret.

I en merknad står det at søkerens kompetanse skal vurderes opp mot avdelingens teamkompetanse. Søkeren bør ha utdanning eller særskilt kompetanse innen maritime operasjoner. Krav til utdanning: ønskelig: Universitet/høgskole høyere nivå innen militær eller samfunnsvitenskapelige/ledelsesorienterte fagområder.

Utdanningskrav for stillingen var videregående offisersutdanning (VOU), eller tilsvarende. Videre var det var ønskelig med universitets- eller høgskoleutdanning på et høyere nivå. Fagfelt var ikke spesifisert i utlysningsteksten.

Som tjenesteerfaring ble det stilt krav om stabstjeneste. I tillegg var det ønskelig med internasjonal tjeneste, operativ tjeneste og undervisningserfaring. Det ble også stilt krav om engelsk språkkompetanse.

Kommentar fra nærmeste sjef

I søknaden til stillingen ble det lagt ved en påtegning fra søkerens sjef.

A fikk følgende påtegning fra avdelingssjef C:

Orlogskaptein A har relevant kompetanse og erfaring som gjør ham meget godt skikket til å søke stillingen som Hovedlærer strategi og doktrine innen maritime operasjoner. A har høy arbeidskapasitet og tar positivt tak i nye oppgaver. Han er genuint opptatt av både operative spørsmål, militærteori og historie. Han har gode analytiske evner og bidrar aktivt i diskusjoner. A jobber allerede ved FSTS, og har bevist gode personlige egenskaper egnet for et undervisningsmiljø. Han har en god fremtoning og holdning til de han har rundt seg i arbeidsgrupper og organisasjoner. Kandidaten er meget godt egnet til stillingen. Søknaden anbefales.

B omtales på denne måte i påtegningen fra ob/Sj i Stabsskolens avdeling for Fellesoperasjoner, D:

OK B er en dyktig offiser som etter gjennomført stabsstudie, kull 2012-2013 begynte i avdelingen ultimo januar 2014. Hun har nå rolle som veileder og gruppekontakt i årets kull og fyller den rollen med innsats, kompetanse og evne til å fasilitere læring på en meget god måte. Hun anses derfor å ha et meget godt grep om hva den søkte stillingen innebærer, og hun har gode evner og forutsetninger for å fylle stillingen på en meget god måte. OK B anbefales på det sterkeste til stillingen hun søker.

Uttale på stilling fra sjef fra Forsvarets høgskole (FHS) Sjefen for Forsvarets høgskole, E, omtaler B slik:

OK B tilfredsstiller samtlige må- og ønskelige krav til stillingen. Hun anses som en særdeles dyktig offiser. Hennes analytiske evner og supplerende kompetanse fra E-tjeneste fremheves spesielt. Hun har bred, og svært relevant maritim operativ bakgrunn, som på en utmerket måte vil komplementere avdelingens teamkompetanse. OK B tjenestegjør for tiden ved samme seksjon og får meget gode tilbakemeldinger. Hun har nå rollen som veileder og gruppekontakt for årets kull og ivaretar dette ansvaret på svært god måte. Hennes evne til å fasiliitere læring vektlegges også. Etter en helhetlig vurdering av de to innstilte, anses OK B som en noe bedre kandidat enn OK A og innstilles som nr. 1.

A omtales slik:

OK A tilfredsstiller alle kravene til stillingen. Han har relevant og lang tjenesteerfaring fra Fellesoperativt nivå fra PE stilling ved SHAPE, og videre Intops tjeneste fra ISAF. Han har også erfaring fra FoU og kompetanse innen Amphibious Operations (Advanced Amphibious Warfare Planners Course). Dette gjør at han samlet sett vil bidra meget godt med tanke på avdelingens samlede teamkompetanse. Etter en helhetlig vurdering innstilles OK A som nr. 2

Innstillingen fra administrasjonen (Forsvarets personell- og vernepliktssenter)

B omtales slik:

Tilfredsstiller krav til VOU (2013) og stabstjeneste (ca 5. år). Har tjenestegjort et år ved FSTS (Forsvarets stabsskole). Tilfredsstiller stillingens ønskelige krav til operativ tjenesteerfaring og internasjonal tjeneste. Oppnår 1 års undervisningserfaring ved tiltredelse. Har i tillegg mastergrad fra fakultet ved sammenliknende politikk fra universitetet i Bergen (UIB). Hun anses som en særdeles dyktig offiser. Hennes analytiske evner og supplerende kompetanse fra E-tjeneste fremheves spesielt. Hun har bred, og svært relevant maritim operativ bakgrunn, som på en utmerket måte vil komplementere avdelingens teamkompetanse. Har ikke gjennomført fysisk test pga fødsel i august 2013. Innstilles foran nr 2 på grunnlag av mer relevant operativ tjeneste og mer relevant stabstjeneste gjennom sin tjeneste i E-tjenesten. Uttale fra FHS er tillagt vekt.

A omtales slik:

Tilfredsstiller krav til VOU (2013) og stabstjeneste (ca 7. år). Har tjenestegjort et år ved FSTS. Tilfredsstiller stillingens ønskelige krav til operativ tjenesteerfaring og internasjonal tjeneste. Oppnår 2 års undervisningserfaring ved tiltredelse. Han har relevant og lang tjenesteerfaring fra Fellesoperativt nivå fra PE stilling ved SHAPE, og videre Intops tjeneste fra ISAF. Han har også erfaring fra FoU og kompetanse innen Amphibious Operations (Advanced Amphibious Warfare Planners Course). Dette gjør at han samlet sett vil bidra meget godt med tanke på avdelingens samlede teamkompetanse.

Det fremgår av rådsprotokollen at Forsvarssjefens råd var enig i administrasjonens innstilling. Forsvarssjefens råd består av tre representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og fire fra arbeidsgiver. I henhold til Forsvarets personellhåndbok har Forsvarssjefens råd normalt det siste ordet i tilsettings- og disponeringssaker.

Partenes syn på saken

Advokatene i LO ved F og A:

A mener han har blitt forbigått på grunn av kjønn til stillingen ved Forsvarets stabsskole. Det er vesentlige forskjeller i hans og Bs kompetanse. De mener kvalifikasjonsprinsippet er brutt.

Det vises til at A har:

• To års lengre tjenestetid enn innstilt nr. 1
• Ca 1,5 års lengre ansiennitetsgrad
• En mastergrad (180 credits): Master of Art in Defence Studies fra Kings College London med resultatet Merit
• Postgraduate diploma (annerkjennelse av mastergradsnivå): Strategic Management and Leadership fra Chartered Management Institute
• SKSK 2. avdeling
• Over to års tjenestetid på fellesoperativt nivå NATO. B har ett år ved FOH
• To års tjeneste på høyeste taktiske nivå i Norge/Nederland. B har ingen erfaring fra taktisk stab
• Han har relevant erfaring fra høyeste taktiske maritime nivå gjennom NRF-sertifisering
• To års kompanisjeftjeneste som gir mer ledererfaring
• Har vært gjennom flere plansykluser i NATO
• Har spisskompetanse på amfibieoperasjoner

A ble opprinnelig innstilt som nummer 1. Innstillingen ble imidlertid endret på et tidspunkt.

As kompetanse ble nedtonet i innstillingene

As kompetanse og erfaring er i stor grad nedtonet i begrunnelsen fra Forsvaret. A har betydelig erfaring, herunder 4 års direkte operativ erfaring, innen stillingens hovedområde. B har ingen erfaring fra høyeste taktiske maritime nivå. Hennes erfaring fra taktiske aktiviteter og E-tjenesten er av liten betydning, da det ikke undervises i dette ved Forsvarets stabsskole. Etterretning på det operasjonelle er derimot relevant, noe A har 3 års erfaring i fra NATO. Det er nettopp dette skolens avdeling for Fellesoperasjoner utdanner innenfor. Likevel er As erfaring ikke tillagt vekt i hans favør.

Det må også settes spørsmålstegn til Bs reelle fartstid i Etterretningstjenesten, siden hun i samme tidsrom gjennomførte et masterstudium på en annen kant av landet enn tjenestestedet. Det at hun mangler noen tjenesteuttalelser indikerer og det samme.

Det er også direkte feil i de tilsendte dokumentene knyttet til A. Han har ikke jobbet i SHAPE (strategisk nivå). As amfibiekompetanse begrenser seg heller ikke til 4 ukers Advanced Amphibious Warfare Course. A har 2 års tjeneste på høyeste maritime taktiske nivå med amfibieoperasjoner som spesialfelt.

Det har blitt foretatt en kjønnskvotering

Etter klagers mening har Forsvaret foretatt kjønnskvotering i tilsettingen. Hvis Forsvaret hadde vært åpne om dette, ville ikke A nødvendigvis ha klaget på tilsettingen.

De øvrige omstendighetene i saken

Det at Forsvarets personell- og vernepliktssenter erkjenner at B ikke hadde «mer relevant operativ tjeneste», anses som en bekreftelse på at ansettelsesvurderingen er basert på andre hensyn enn de som er anført av Forsvaret. De reagerer også på at Forsvaret til å begynne med avviste et hvert innsynskrav, og mente at alt hadde gått riktig for seg. Slik de ser det, konstrueres det en ny begrunnelse for at A ikke ble innstilt; at B skal ha fått en tyngre påtegning på grunn av hennes evne til «å legge til rette for læring».

B hadde rent faktisk bare fungert i ca. 2 måneder i stillingen da påtegningen ble gjort, ettersom hun hadde vært i fødselspermisjon. Hun hadde ikke temaansvar, og var først og fremst gruppeveileder sammen med en annen veileder. Hun har ut fra dette ikke ett års undervisningserfaring, noe som synes å ha blitt lagt til grunn i saken. Dessuten har Forsvaret tydeligvis gjort unntak fra sin praksis om at kurs under 3 måneder ikke skal være tellende i kvalifikasjonsvurderingen.

De mener at det ikke kan ha foreligget tilstrekkelig faktisk grunnlag for å konkludere med at B hadde særlige gode evner, eller bedre evner enn A til å legge til rette for læring. I den sammenheng viser de til at A tilrettela for læring som programansvarlig for «langkurs maritime operasjoner» på Kystlederlinjen 2004-2005.

Det påpekes også at FHS og FPVS har endret sine forklaringer underveis i saken. Først ble undervisningserfaring og erfaring fra E-tjenesten fremhevet av FHS, mens hennes operative erfaring ble nedtonet og det ble presisert at det kun var et ønskelig krav. Senere skriver FHS at hennes operative erfaring var mer relevant og at undervisningserfaring ikke ble tillagt vekt.

Det at B hadde mer relevant operativ kompetanse, bygger slik de ser det på feil faktisk grunnlag.

De viser for det første til at erfaring fra det fellesoperative nivået, det maritime komponentnivået, eller Task Group-nivået er viktigere enn hvilken Task Unit eller Task Element man har tilhørt i NATO. Videre har A tilbrakt mye tid på sjøen i ulike fartøy og dermed krigføringsområder som er avgjørende for at sjøstyrker skal kunne løse sine oppdrag.

Angående krigføringsområdene som B hadde fokus på ombord på fregatt og MTB, er krigføringsområder A også har erfaring med, men primært fra land og i Kystartilleriet.

FHS hevder at Bs sjøtjeneste fra MTB og fregatt med tilhørende erfaring med maritim krigføring til sjøs er å foretrekke fremfor As erfaring, som er beskrevet som "stabsarbeid og operativ planlegging i stab" rettet inn mot arbeid med kystjegermiljøet og amfibieoperasjoner. As erfaring med ASuW med bruk av artilleri, torpedoer eller miner kontrollert fra land synes ikke å være tillagt vekt av FHS. Det samme gjelder hans ett-årige virke som luftvernavdelingssjef.

I lys av erfaring med å seile fartøy og maritime krigføringsområder, kan de ikke se at A på noen måte står tilbake for Bs kompetanse, heller tvert imot - hans breddekompetanse (og ledelseserfaring) er viktigere for å fungere optimalt på nivåene høyere opp i organisasjonen. Erfaringen på laveste taktiske nivå er den av minst relevans for å gjøre en god jobb som hovedlærer maritime operasjoner, siden det ikke er noe FHS underviser i

A mener også at FHS sin forståelse av hans erfaring med maritim krigføring som kun stabsarbeid er feil. A viser til at han jobbet med krigføringsområdene på det utførende maritime nivået helt frem til 2001.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS):

FPVS avviser As påstander om diskriminering på grunn av kjønn. FPVS tilbakeviser også at det har blitt foretatt en moderat kjønnskvotering. Innstillingen har ikke blitt endret underveis, og det har heller ikke vært dissens ved tilsettingen.

Nærmere om hva som ble vektlagt i vurderingen

FPVS utarbeidet administrasjonens forslag for innstilling på grunnlag av søkerens rulleblad og uttalelse fra avdelingen, der stillingen er hjemmehørende. Tre forhold ble vektlagt: operativ erfaring, stabserfaring, uttalelse med rangering på stilling fra Sjef FHS.

Etter en ny gjennomgang av saken, ser FPVS at vurderingen av at B har en «mer relevant operativ tjeneste», ikke er korrekt. Dette er uten avgjørende betydning for sakens utfall. Krav til operasjonell erfaring var i henhold til utlysningen en ønskelig kvalifikasjon hos søker, og ikke et «må-krav». Begge søkere hadde operativ erfaring og var kvalifiserte for stillingen. Stabstjenesten fra E-tjenesten ble vektlagt som positivt ut ifra et breddeperspektiv. FPVS' administrasjon vektla i særlig grad uttalelse fra lokalt arbeidsgivernivå, uttalelsen fra sjefen ved FHS, som naturligvis har en mer inngående kjennskap til behovet for kompetanse i stillingen, og i dette tilfellet kjennskap til søkernes kvalifikasjoner og egenskaper.

FPVS er uenig i at det har blitt konstruert en ny begrunnelse i saken. De uttaler at det ikke er lagt frem nye opplysninger i saken, men kun foretatt presiseringer av hvilke kompetanse- og kvalifikasjonsvurderinger som ble gjort. De viser i den forbindelse til påtegningen fra sjef i FHS, hvor nettopp evne til å fasilitere læring nettopp er fremhevet.

FPVS påpeker også at det ikke er omtvistet at den foretrukne søkeren hadde erfaring fra undervisning, og at erfaringen kunne regnes som ett år ved tiltredelse. Det fremgikk samtidig av dokumentasjonen at hun hadde tatt ut fødselspermisjon i noen få måneder i samme periode. Erfaringen fra undervisning var ikke et krav til stillingen, men kun oppstilt som ønskelig kompetanse. Lengden på erfaring var ikke vektlagt i vurderingen, men var listet opp som en relevant opplysning om kompetanse.

Kommentarer fra Forsvarets høgskole (FHS)

FHS har besvart spørsmål fra FPVS i anledning saken.

De viser til at Bs brede tjenesteerfaring, og spesielt hennes erfaring fra stabstjeneste ved E-tjenesten, ble vurdert som fordelaktig, sett opp mot avdelingens teamkompetanse. De anser det som korrekt at A hadde noe mer operativ erfaring, men at dette kun var et ønskelig krav, noe som B også oppfylte. På spørsmål om hvilke momenter som var utslagsgivende i FHS’ rangering av søkerne, svarer de at begge søkerne tjenestegjorde ved FSTS på søknadstidspunktet. B ble gitt en noe tyngre påtegning enn A. Spesielt ble Bs evne til å legge til rette for læring fremhevet. Påtegningene ble vektlagt i helhetsvurderingen.

FHS opplyser at begge søkerne var kvalifiserte til stillingen. B ble etter en helhetsvurdering ansett som en noe bedre kandidat enn A. FHS støtter dermed forsvarssjefens råd om at moderat kvotering ved innstillingen ikke ble benyttet.

I en senere tilbakemelding til ombudet, skriver FHS at de ikke er enige i FPVS korrigering av 17. august 2015 mht. vurderingen av relevant operativ kompetanse. FHS har påpekt overfor FPVS at søkeren som fikk stillingen, hadde en mer relevant operativ kompetanse ut fra det konkrete behovet som skulle dekkes i stillingen. FHS skriver at det avgjørende var hvem som hadde komplementær kompetanse og erfaring, og hvordan denne bidrar til nødvendig teamkompetanse ved fellesopsavdelingen.

As maritime erfaring er av en annen art enn Bs. A er opprinnelig utdannet kystartillerist, og har siden konvertert og utdannet seg innen kystjegermiljøet. Han har hatt stabsstillinger rettet mot arbeidet med kystjegermiljøet og med amfibieoperasjoner. Han er derfor enoffiser som har maritim erfaring gjennom stabsarbeid og operativ planlegging i stab. B, derimot, har faktisk operativ sjøtjeneste fra både MTB og fregatt. B har derfor, i større grad enn A, en operativ erfaring fra maritim krigføring til sjøs, som etter FHS sin mening gir den besteforståelsen og bakgrunnen for å fungere bra i stillingen som hovedlærer maritime operasjoner. Det er viktig å påpeke at As bakgrunn ikke er diskvalifiserende, men når det er personell med operativ marin bakgrunn, så foretrekker sjef FHS disse i stillingen fremfor andre med annen bakgrunn.

Kandidatenes erfaring fra e-tjenesten ble ikke tillagt stor vekt, og var ikke avgjørende, men Bs lange erfaring fra e-tjenesten ble ansett som et lite pluss, sammenholdt med øvrig tjenesteerfaring og kompetanse. As erfaring fra e-tjeneste er omtalt i innstillingen som intopstjeneste fra ISAF.

Begge søkerne hadde undervisningserfaring, men dette ble ikke tillagt vekt.

Det var helt klart at B var den kandidaten som hadde de kvalifikasjonene FHS trengte, og som var den kandidaten som var best kvalifisert til stillingen som hovedlærer maritime operasjoner.

FHS har ikke på bakgrunn av kjønn unnlatt å ansette den som er best kvalifisert. FPVS skriver at de tar FHS sin tilbakemelding til etterretning.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse og omplassering eller forfremmelse.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Forsvaret handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved ansettelsen av hovedlærer for maritime operasjoner ved avdeling for fellesoperasjoner ved Forsvarets stabskole.

Spørsmålet innledningsvis er om det er «grunn til å tro» at det ble lagt vekt på kjønn i vurderingen av hvem som skulle utnevnes til stillingen. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at kjønn har hatt betydning for at A ikke fikk stillingen, går bevisbyrden over på Forsvaret.

Det er på det rene at Bs kjønn ikke har blitt nevnt som en begrunnelse for at hun fikk stillingen som hovedlærer. Spørsmålet blir derfor om det er andre omstendigheter som kan gi grunn til å tro at kjønn har blitt vektlagt i ansettelsesprosessen. Ombudet finner det ikke bevist at innstillingen har blitt endret underveis i ansettelsesprosessen. Ombudet mener også at det er uten betydning at As innsynskrav ble avvist, før han tok saken til ombudet.

A mener hans erfaring ble nedtonet i innstillingen, og at det er vesentlige forskjeller i hans og Bs kompetanse.

I offentlig sektor gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet om at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes i en utlyst stilling. Formålet med prinsippet er å sikre at ansettelser baseres på saklige kriterier og at det ikke blir tatt utenforliggende eller vilkårlige hensyn. Hvem av søkerne som er best kvalifisert til stillingen, må avgjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper, sammenholdt med kravene som oppstilles i utlysningsteksten. Det å ha mer utdanning eller erfaring enn det som er angitt i utlysningsteksten, gjør ikke nødvendigvis søkeren bedre kvalifisert til stillingen. Det avgjørende er hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiveren mener den som ansettes bør ha, og hvordan søkerens kvalifikasjoner totalt sett bedømmes. Dersom kvalifikasjonsprinsippet er satt til side, kan dette være en omstendighet som gir grunn til å tro at Forsvaret har handlet i strid med loven. Det er imidlertid bare i de tilfellene der arbeidsgiveren på grunn av kjønn har unnlatt å ansette den han mener er best kvalifisert, at likestillingsloven er brutt, se dom fra Høyesterett inntatt i Rt. 2014 s. 402.

I ovenfor nevnte dom tok Høyesterett stilling til om en søker til stillingen som sjef ved Forsvarets skolesenter hadde blitt forbigått på grunn av kjønn. Høyesteretts flertall uttalte i den forbindelse at kvalifikasjonsvurderinger i en ansettelsesprosess ofte innebærer elementer av faglig skjønn. Førstvoterende skriver at domstolene må vise tilbakeholdenhet med å sette sine vurderinger over arbeidsgivers ved overprøvingen av arbeidsgivers faglige skjønn, og at domstolskontrollen er begrenset til en saklighets- og forsvarlighetskontroll. Retten påpekte at dette ikke minst gjelder for stillinger på et høyere nivå, og ikke minst i topplederstillinger, se dommens avsnitt 70. Ombudet kan, i likhet med domstolene, kun se på om arbeidsgivers vurdering av søkerne fremstår som saklig og forsvarlig. Selv om det i denne saken ikke er tale om en topplederstilling, er det en hovedlærerstilling på et høyt nivå i Forsvaret. Ombudet mener derfor at de samme hensyn som i dommen gjør seg gjeldende i denne saken. Ut fra dette må ombudet ta stilling til om Forsvarets vurdering av søkerne fremstår som saklig og forsvarlig.

Det er ikke bestridt at både A og B var kvalifiserte til stillingen som hovedlærer. Begge hadde videregående offisersutdannelse, øvrig utdannelse på et høyere nivå, stabstjeneste, internasjonal tjeneste, operativ erfaring, undervisningserfaring, og fikk gode påtegninger fra sin nærmeste leder. Det som skilte søkerne, var hvilken erfaring og utdanning de hadde, samt lengden på denne.

Det er på det rene at A hadde ett års lengre undervisningserfaring og to års lengre stabstjeneste enn B. Det er heller ikke bestridt at han hadde noe mer operativ erfaring. Forskjellen i lengden på erfaring kan imidlertid ikke etter ombudets mening ses på som betydelig. Som nevnt over, gjør heller ikke utdanning og erfaring utover det som er påkrevd i stillingsannonsen, A nødvendigvis bedre kvalifisert til stillingen etter kvalifikasjonsprinsippet. Type erfaring, arbeidsutførelse og personlige egenskaper er også normalt ledd i en kvalifikasjonsvurdering. Det faktum at A hadde noe mer og lengre erfaring enn B, gir slik ombudet ser det altså ikke i seg selv grunn til å tro at kjønn har blitt vektlagt i ansettelsesprosessen. Ombudet vil derfor se nærmere på om begrunnelsen for at B ble valgt, fremstår som saklig og forsvarlig.

Forsvarets høgskole (FHS) skriver at B ble ansett å være en noe bedre kandidat enn A basert på en helhetlig vurdering. De viser blant annet til hvordan hun fungerte i stillingen, hennes operative bakgrunn, hennes supplerende kompetanse fra e-tjenesten og evnene hun hadde til å fasilitere læring.

FPVS skriver at hun ble innstilt foran A på grunnlag av mer relevant operativ tjeneste og mer relevant stabstjeneste gjennom sin tjeneste i E-tjenesten (vår kursivering). Det står også at uttale fra FHS ble tillagt vekt.

Det at FPVS i klageadgangen skriver at deres vurdering av søkernes operasjonelle erfaring ikke var korrekt, kan tyde på at grunnlaget FPVS og Forsvarssjefens råd baserte ansettelsen på, var ubalansert i As disfavør. Dette forsterkes av at Bs erfaring fra e-tjenesten trekkes frem som positiv, mens As erfaring fra fellesoperativt nivå i NATO ikke nevnes. Det har ikke blitt tilbakevist at det er dette skolens avdeling for Fellesoperasjoner utdanner innenfor. I motsetning til Bs master i sammenliknende politikk, blir ikke As Master of Art in Defence studies fra King’s College i London eller Postgraduate diploma i Strategic Management and Leadership nevnt i FPVS sin innstilling.

FHS er imidlertid uenig i FPVS sin vurdering, og mener Bs operasjonelle erfaring var mer relevant for stillingen. De viser blant annet til at B har faktisk operativ sjøtjeneste fra MTB og Fregatt, noe som etter deres mening gir den beste bakgrunnen for å fungere i stillingen som hovedlærer. FHS peker også på hvordan B ville bidra til nødvendig teamkompetanse ved avdelingen. Dette er typisk vurderinger ombudet må være tilbakeholdne med å overprøve. Det var FHS som skulle ansette en ny hovedlærer, og det er naturlig at FHS hadde en mer inngående kunnskap om hvilken kompetanse som var å foretrekke i stillingen og i teamet, enn det FPVS hadde. Operativ erfaring var heller ikke et «må»-krav til stillingen, men et ønskelig krav. Eventuelle forskjeller mellom kandidatene på dette punkt, vil derfor ikke være avgjørende i en kvalifikasjonsvurdering.

Ombudet finner det også saklig og forsvarlig at FHS la vekt på den gode påtegningen hun fikk fra sin nærmeste leder, blant annet knyttet opp til jobben hun gjorde ved seksjonen hun søkte stilling i. Selv om hun kun hadde fungert i stillingen i en kortere periode, mener ombudet det er naturlig at FHS ser hen til hennes erfaring fra arbeidet som kunne knyttes til stillingen. Til tross for at innstillingene er fremstår noe ubalansert med tanke på fremstillingen av kandidatenes kvalifikasjoner, mener ombudet at Forsvarets forklaring på hvorfor B ble valgt fremstår som saklig og kjønnsnøytral

Ombudet kan heller ikke se at det er andre omstendigheter som tyder på kjønn har blitt vektlagt.

Konklusjon

Forsvaret handlet ikke i strid med likestillingsloven § 5 ved ansettelsen av hovedlærer for maritime operasjoner ved avdeling for fellesoperasjoner ved Forsvarets stabskole.