Ombudet henla sak – åpenbart ikke diskriminering

• Saksnummer: 15/2016
• Lovgrunnlag: likestillingsloven § 5
• Dato for henleggelse: 21. oktober 2016

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 5. oktober 2015 fra advokat B, på vegne av A.

Den 7. mai 2014 ble A far. Det skjedde imidlertid en feil som gjorde at han ikke ble registrert som far til barnet. Det viste seg at skjemaet «Erkjennelse av farskap» som ble sendt fra sykehuset til Personregisteret, ikke hadde kommet frem. Sykehuset sendte deretter kopi av dokumentasjonen. Personregisteret henvendte seg til Skattedirektoratet for veiledning. Skattedirektoratet opplyste at det følger av fast forvaltningspraksis at det skal sendes en original blankett for erklæring av farskap. Dette er nødvendig for å forhindre forfalskning og sikre at registreringen av farskapet i folkeregisteret blir riktig. Skattedirektoratet ba Personregisteret om å be A gjøre en ny erklæring om farskap. B ba Skattedirektoratet revurdere beslutningen i saken. Skattedirektoratet fastholdt sin tidligere beslutning i brev og opplyste at det ikke har noen betydning at foreldrene eller sykehuset ikke kan klandres for feilen.

B klaget saken inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere Skattedirektoratets forvaltningspraksis.

B har nå klaget saken inn for ombudet. B ønsker at ombudet skal ta stilling til om den behandlingen A har fått, og om den praksis som Skattedirektoratet fører, er i strid med forbudet mot diskriminering i likestillingsloven § 5.

Rettslig grunnlag for henleggelse

Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling, jf. diskrimineringsombudsloven § 3, femte ledd.

Ombudets vurdering

Saken gjelder spørsmål om Skattedirektoratet har handlet i strid med likestillingsloven § 5 overfor A.

Det følger av forarbeidene til diskrimineringsombudsloven at ombudet kan henlegge en sak der forholdet det er klaget over åpenbart ikke er i strid med de bestemmelser ombudet håndhever, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004/2005), s. 87.

Ombudet mener at denne saken åpenbart ikke reiser spørsmål om diskriminering.

A klager over at han må erkjenne farskap på nytt da originalblanketten ble borte i posten. A erkjenner at det er saklige formål som ligger bak de forskjellige regler for å fastsette henholdsvis morskap, jf. barneloven § 2, og farskap eller medmorskap, jf. barneloven §§ 3 til 4a. A mener imidlertid at et ufravikelig krav om innlevering av original blankett med erkjennelse av farskapet er i strid med likestillingsloven § 5.

Ombudet bemerker at kravet om at fedre og medmødre må skriftlig erkjenne farskap eller medmorskap, mens moren anses som moren ved å føde barnet (barneloven § 2), ikke reiser spørsmål om diskriminering. Forskjellsbehandling innebærer enten at ulike tilfeller behandles likt eller at like tilfeller behandles ulikt. Stadfesting av hvem som er mor til barnet og hvem som er far/medmor til barnet er to ulike tilfeller som behandles ulikt. Dette er ikke forskjellsbehandling i likestillingslovens forstand.

Det følger av barneloven § 4 at alle fedre, som ikke er gift med moren, må skriftlig erkjenne farskap i fødselsmeldingen eller ved personlig oppmøte i henhold til § 4 annet ledd bokstav a til d. Det samme gjelder for medmødre, jf. barneloven § 4a. Ombudet legger til grunn at også medmødre må sende inn en original blankett om erkjennelse av medmorskap, og dersom denne kommer på avveie, må medmoren erkjenne medmorskapet på ny ved personlig oppmøte. Det foreligger altså ingen forskjellsbehandling på grunn av kjønn. At det er flere fedre som potensielt kan oppleve å måtte erkjenne farskap på nytt enn medmødre, da det statistisk sett er flere fedre enn medmødre, betyr ikke i seg selv at kravene til erklæring om farskap og medmorskap er diskriminerende.

Ombudet mener for øvrig også at saken gjelder et bagatellmessig forhold, noe som i seg selv gir grunn for henleggelse, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004/2005), s. 87. Ombudet kan ikke se at kravet om innlevering av original blankett med erkjennelse av farskapet medfører nevneverdig ulempe for A. Som Sivilombudsmannen uttaler, kan saken løses på en enkel og praktisk måte ved å møte opp hos det lokale NAV-kontoret og skrive under på blanketten på nytt. Ombudet kan heller ikke se at det har fått noen rettslige konsekvenser for A at han ikke har vært registrert som far for sitt barn under en kort periode fra fødsel og frem til han fikk beskjed om at han må signere originalblanketten på nytt.

Det faller for øvrig utenfor ombudets mandat å ta stilling til om Skattedirektoratet har hjemmel til å kreve innsending av original blankett for erkjennelse av farskap.

Konklusjon

Saken henlegges.