16/1453 Kvinner diskrimineres når de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn

Menigheten Samfundet har påklaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Trossamfunnet Menigheten Samfundet eier og driver til sammen fire frittstående skoler, herunder Samfundet Skole Sentrum AS. I grunnreglene til Menigheten står det at kun stemmeberettigede menn kan velges som medlemmer til Skolestyret. Menigheten vurderte spørsmålet og vedtok bestemmelsen på nytt i 2103. Begrunnelsen for vedtaket var at Menighetens tolkning av Bibelen om at kvinner verken kan være forkynner eller være ledere i menigheten, ikke er forenlig med kvinners gjennomføring av de oppgavene som er tildelt skolestyret.

Ombudet tok saken til behandling på bakgrunn av en henvendelse fra Utdanningsdirektoratet som ba ombudet om å vurdere lovligheten av grunnregelen.

Ombudet tok utgangspunkt i at forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, ikke anses som diskriminering. Ombudet kunne ikke fastslå om forskjellsbehandlingen var saklig, men i lys av måten menigheten er organisert, mente ombudet at det ikke var nødvendig å utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for å oppnå det formålet om å unngå at kvinner får en lederrolle med religiøs funksjon. 

• Saksnummer: 16/1453
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 21. mars 2017

Beskrivelse av saken

Utdanningsdirektoratet har bedt ombudet om å vurdere hvorvidt Menigheten Samfundets regler om valg av faste medlemmer og varamedlemmer til skolestyret ved Samfundet skole Sentrum AS er i strid med likestillingsloven § 5 om forbud mot diskriminering på grunn av kjønn.

Menigheten Samfundet er et trossamfunn, opprettet i 1890 på bakgrunn av utviklinger i statskirken, herunder endringer i statskirkens liturgi. Menigheten Samfundet Kristiansand og Egersund driver til sammen fire frittstående skoler, herunder Samfundets skole Sentrum AS (SSS). SSS eies 100% av Menigheten Samfundet. Skolen er godkjent som en livssynsskole med egen læreplan.

Menighetens øverste styre er Samfundsstyret. Samfundsstyret avgjør alle spørsmål av teologisk art for menigheten.

Følgende fremgår at Samfundsstyrets vedtak 66/14, som er det aktuelle vedtaket i saken:

[…] det er menn som skal forkynne og være ledere i menigheten..[…] Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten (Samfundsstyret, Drifts- og oppvekststyret og Skolestyret (ombudets anm.) og at det derfor skal være menn som sitter i disse styrene»

Skolestyret ved SSS (Skolestyret) består av åtte faste medlemmer og fire varamedlemmer. De faste medlemmene har formelt styreansvar, og velges av menigheten for ett år av gangen. Kvinner kan ikke velges, jf. vedtak 66/14 og menighetens grunnregel § 6, som slår fast at «stemmeberettigede menn er valgbare». I henhold til friskolelova § 5-1 skal det velges seks øvrige styrerepresentanter fra elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet, øvrige ansatte og skolens daglige leder. Styrerepresentantene har kun uttalerett, og kan være kvinner eller menn.

Ombudet har bedt SSS om å redegjøre for saken. Ombudet har videre mottatt kommentarer fra X til redegjørelsen fra SSS. X er medlem av menigheten Samfundet, og har vært lærer på Samfundets skoler i perioden 1995-2010. Han hadde i 2005 ansvar for å følge opp en tilsynsrapport av samme år fra Fylkesmannen i Vest-Agder, som blant annet vurderte Samfundets skolers regler om at kvinner ikke kunne velges til foreldrerådet ved skolene. Fylkesmannen fant at reglene var i strid med likestillingsloven.

Partenes syn på saken

Samfundets skole Sentrums syn på saken

SSS er opprettet på et religiøst grunnlag/livssynsgrunnlag, i tråd med § 2-1 i friskolelova. Ifølge skolens læregrunnlag, Bibelen, har Gud fra skapelsen gjort forskjell på mann og kvinne. SSS viser til NOU 2008:1, pkt. 7.1.2, side 65:

Likestillingsloven bygger på et likestillingsbegrep som ikke tillater ulik behandling ut fra en oppfatning om at kvinner og menn er grunnleggende forskjellige. Denne likestillingsideologien er i strid med den oppfatningen om kjønn og kjønnsroller som svært mange av trossamfunnene legger til grunn. Likestillingsideologien oppfattes i noen miljøer som et moderne produkt av en verdslig ideologi, som står i motsetning til hva de hellige skrifter sier om mann og kvinne. Det er et gjennomgående trekk at læren i de fleste religiøse trossamfunn bygger på en oppfatning om kjønnene som forskjellige. Flere trossamfunn presiserer at kjønnene like fullt er likeverdige.

Bestemmelsen om at kun menn kan velges som faste medlemmer og varamedlemmer til Skolestyret ble vedtatt av Samfundsstyret (menighetens øverste styre) i Fellesmøtet i 2013. Spørsmålet om adgang til å velge kvinner til styrer innenfor menigheten og menighetens skoler har vært diskutert i mange år, og ble sist drøftet i fellesmøte i 2005 0g i 2009 før Samfundsstyret tok det opp igjen i 2013. Bestemmelsen er teologisk begrunnet, og var dermed omfattet av unntaket om lovlig forskjellsbehandling i trossamfunn etter daværende gjeldende lov, likestillingslov av 1978.

SSS viser til referat fra Samfundsstyrets møte av 2013:

Etter § 4 i Samfundets grunnregler er det Menighetsstyret som leder menigheten, og etter 3 er det Samfundsstyret som er menighetenes øverste styre. Skolestyret har ansvaret for skoledriften (§9) og Drifts- og oppvekststyret tar seg av menighetens økonomi, eiendommer og barne- og ungdomsarbeid (§10 og 11). Det er alltid Samfundsstyret som avgjør spørsmål av teologisk art.

Vedtak: Bibelversene det er henvist til i saken, omhandler i hovedsak forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet, og at det er menn som skal forkynne og være ledere i menigheten. Samfundsstyret mener derfor at det skal være menn som skal forkynne i menigheten vår (1 Kor 14,33.34; 1 Tim 3,2) og lede den (Tit 1,5.6).

Men Samfundsstyret mener også at de bibelversene som er nevnt i denne saken, i tillegg lærer oss noe generelt om forholdet mellom mann og kvinne. I 1 Mos 3,16-19 og 1 Tim 2,11-15 leser vi at Gud har gitt menn og kvinner forskjellige oppgaver i livet, og han har helt fra skapelsen gjort en forskjell på de to kjønnene. Paulus skriver for eksempel til Titus at de eldre kvinnene skal lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve sømmelig og rent, være gode husmødre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet (Tit 2,4-5).

Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten og at det derfor skal være menn som sitter i disse styrene.

Når vi ser bibeltekstene det er henvist til, i lys av slik Gud ordnet ledelse gjennom Bibelens historie, lærer bibeltekstene oss om en orden Gud har gitt, og som vi ikke må forrykke.

Det er riktig at det i menigheten og Samfundsstyret forelå dissens om denne tolkningen av Bibelen, og at vedtaket ble fattet med dissens:

Under samtalen i fellesmøtet var det enighet om at det er menn som skal ha det offentlige læreembetet. De aller fleste som uttalte seg, mente også at siden det er Samfundsstyret som er menighetens øverste styre, har hovedansvaret for ledelsen av menighetene og det teologiske ansvaret, er det bare dette styret som er forbeholdt menn. Både kvinner og menn bør kunne velges som medlemmer av Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret.

Styremedlemmene Rolf Stig Prestvold, Sverre Leidland og Sigmund A. Dean mener at det ikke er teologisk grunnlag for å si at kun menn kan velges til medlemmer av Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret. De anførte bibelvers viser ikke, etter vår oppfatning, at kvinner ikke kan velges inn i Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret. Når det i 1 Mos 3,16 står: Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg, viser sammenhengen i verset at det gjelder gifte kvinners forhold til ektemannen. Og uttrykket i 1 Tim 2,12 om at en kvinne ikke skal være herre over mannen, blir i en kommentar i Kurfyrstebibelen forklart med herre over ektemannen. Etter våre grunnregler er Samfundsstyret menighetenes øverste styre som blant annet avgjør teologiske spørsmål, og det er Menighetsstyret som leder den lokale menigheten. Derfor er disse styrene etter Guds ord forbeholdt menn (Tit 1,5.6). Utover det mener vi at en har frihet til å velge hvem som skal utføre andre menighetsoppgaver, enten det gjelder styre- eller komitearbeid.

At det innenfor menigheten var dissens knyttet til Samfundsstyrets fortolkning av Bibelen utelukker ikke at vedtaket om forskjellsbehandling av kvinner er religiøst begrunnet. Til støtte viser SSS til følgende ordlyd i NOU 2008: 1, pkt 7.2.4.2, s.71:

Utvalget mener også at det ikke bør stilles krav om enighet i trossamfunnet om en fortolkning. Selv om det ikke er enighet om disse spørsmålene innad i trossamfunnet, kan forskjellsbehandlingen likevel anses som religiøst begrunnet og dermed ha et saklig formål.

At vedtaket er teologisk begrunnet betyr at vedtaket er saklig og utgjør lovlig forskjellsbehandling etter likestillingsloven av 2013, § 6. Til støtte viser SSS til ordlyden i ovenfor refererte NOU, henholdsvis pkt 7.1 tredje siste avsnitt, side 68, og pkt 7.2.2, side 69:

Utvalget mener på denne bakgrunn at det er behov for en viss unntaksadgang for å verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi som lovgiver ikke kan eller bør gripe inn i.

En oppheving av unntaksregelen i likestillingsloven § 2 vil på denne bakgrunn bety at det fortsatt vil være en viss adgang til religiøst begrunnet forskjellsbehandling på grunn av kjønn [...] Noen stor praktisk betydning vil derfor denne innskjerpingen ikke få.

De vedtakene Skolestyret fatter, berører spørsmål som kvinner etter Samfundets tolkning av Bibelen ikke har adgang til å behandle. Samfundsstyret har ansvar for alle spørsmål av teologisk art, og det er riktig at Skolestyret rådfører seg i flere saker med Samfundsstyret, men Skolestyret har ansvar for driften av skolen, og må fatte vedtak som berører religion. Samfundsstyret har kun en informerende og rådgivende rolle overfor Skolestyret. Retningslinjene punkt 3 for Skolestyret fastslår at:

Skolestyret er skolens øverste ledelse og plikter å påse at skolen drives i overensstemmelse med Bibelens lære, skolens formålsparagraf undervisningsplaner godkjente av departementet og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Av skolens formålsparagraf fremgår det at SSS i forståelse og samarbeid med hjemmet, skal hjelpe til med å gi elevene en sann, kristelig oppdragelse på evangelisk-luthersk grunn. Skolestyrets oppgaver innebærer for eksempel at Skolestyret fatter vedtak angående ansettelser av lærere, innføring av verdidokument og arbeidsavtaler for ansatte, innføring av lokal læreplan i kristendom, vedtak som presiserer Samfundets forhold til Kunnskapsløftet, bruk av læremidler i fag, litteratur i skolebibliotekene og lignende saker. Slike saker kan ikke løsrives fra føringer som Bibelen gir Samfundet.

X:

X har følgende kommentarer: Fylkesmannen i Vest-Agder kom i sin tilsynsrapport av 2005 til at reglene om at kvinner ikke kunne velges til foreldrerådet ved Samfundets skole Oftenes, var i strid med likestillingsloven. Til tross for at flere i menigheten hadde forsøkt å endre reglene som hindret kvinner i å være ledere av foreldrerådet, argumenterte ledelsen med henvisning til Bibelen for at kvinner ikke kunne ha lederoppgaver, herunder i foreldrerådet. Dette standpunktet ble fastholdt hver gang spørsmålet ble reist. Reglene ble endret på bakgrunn av pålegget fra Fylkesmannen, uten at det ble foretatt en ny teologisk vurdering av saken. X stiller seg undrende til at ledelsen etter å ha hatt et fast standpunkt om dette i mange tiår, endret reglene uten å påberope seg religionsfriheten, når den først hadde anført religiøse begrunnelser.

Menigheten har siden 1995 endret flere av sine regler hva gjelder kvinners adgang til ulike verv og roller i menigheten og Samfundets skoler, herunder stemmerett ved valg av styremedlemmer, kvinners adgang til Samfundets lærerskole, kvinners adgang til å ansettes som skoleledere, m.m. Endringene ble gjort som følge av et tilsyn, eller at noen hadde påpekt at praksiser var lovstridige, eller etter en intern prosess i menigheten med etterfølgende vedtak fra ledelsen. X reagerer på at ledelsen noen ganger endrer reglene uten at det foretas en teologisk utredning av spørsmålet, mens den i andre tilfeller velger å forsvare sine regler med en teologisk begrunnelse.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), se § 26 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd.

 Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om trossamfunnet Samfundets vedtak 66/14, fastsatt på Fellesmøtet i 2013, om at kvinner ikke er valgbare til menighetens skolestyrer, er i strid med likestillingsloven § 5.

Vedtaket er formulert slik:

«[…] Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten og at det derfor skal være menn som sitter i disse styrene. […]»

De tre hovedstyrene det er vist til i vedtaket, er Samfundsstyret, Drifts- og oppvekststyret og Skolestyret.

Vedtaket bygger på menighetens bibelforståelse, som dessuten kommer til uttrykk gjennom menighetens grunnregel § 6, «Valg, stemmerett og valgbarhet»:

«Menighetsstyret, Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret velges på valgmøte i hver menighet. Valget holdes før nyttår og gjelder for det følgende kalenderår. Valget foregår etter valgregler vedtatt i årsmøtet. Alle nattverdberettigede medlemmer har stemmerett, og valget avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet blir resultatet avgjort ved loddtrekning.

Alle stemmeberettigede menn er valgbare og er pliktige til å påta seg de verv de blir valgt til. « Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, se § 5, og den gjelder på alle samfunnsområder, se § 2. Ikke all forskjellsbehandling er forbudt. Med lovlig forskjellsbehandling menes forskjellsbehandling som har et saklig formål, som er nødvendig for å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, se lovens § 6.

Det er på det rene at menighetens vedtak av 2013 utgjør direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen likevel kan være lovlig etter lovens unntaksbestemmelse i § 6.

Likestillingsloven av 1978 hadde unntak i sitt virkeområde for indre forhold i trossamfunn. Begrepet «trossamfunn» er definert som ”frivillige organisasjoner og virksomheter som baserer sin etikk på religion eller tro», se Ot.prp.nr. 79 (2008- 2009) punkt 11.2.4.

I 2010 ble likestillingsloven endret, slik at trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling skulle vurderes som et unntak fra diskrimineringsforbudet, og ikke som et område der loven i utgangspunktet ikke skulle gjelde. Likestillingsloven fikk da en egen unntaksbestemmelse som gjaldt forskjellsbehandling i trossamfunn.

Bakgrunnen for lovendringen i 2010 var at begrensningen i lovens virkeområde når det gjaldt indre forhold i trossamfunn i praksis ble forstått slik at det var videre adgang til å forskjellsbehandle innad i trossamfunnet enn det som var tiltenkt. I likestillingsloven 2013 er den spesielle unntaksbestemmelsen for trossamfunn opphevet. Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling skal etter dette vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen i loven § 6.

SSS viser til at vedtaket av 2013 ble fattet da likestillingsloven av 1978 fortsatt gjaldt, en lov som tillot trossamfunnene å forskjellsbehandle kvinner innenfor trossamfunnet.

Hvorvidt Samfundsstyrets vedtak var lovlig i henhold til likestillingsloven 1978 den gang det ble fattet, er ikke relevant for ombudets vurdering i denne saken, i og med at dagens praksis må vurderes etter gjeldende lov. Samtidig er det slik at endringen i lovens virkeområde skjedde i 2010, det vil si tre år før Samfundets vedtak. Rettstilstanden før og etter endringen er dessuten i utgangspunktet den samme når det gjelder adgangen til forskjellsbehandling.

I forarbeidene til dagens likestillingslov og de øvrige diskrimineringslovene, Prop. 88 L (2012-2013) punkt. 12.4.2.2, side 88, understreket Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at dette ikke innebærer noen «innsnevring av tros- og livssynssamfunnenes adgang til lovlig forskjellsbehandling og er således ingen endring i gjeldende rett.»

For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig etter likestillingslovens unntaksbestemmelse i § 6, må den være nødvendig for å oppfylle et saklig formål, og den må ikke være uforholdsmessig. Alle vilkårene må være oppfylt, og det er SSS som har bevisbyrden, se likestillingsloven § 16.

Har forskjellsbehandlingen et saklig formål?

Det første SSS må gjøre, er å sannsynliggjøre at vedtaket av 2013 har et saklig formål.

Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet, har i utgangspunktet et saklig formål. Hva som regnes som religiøst begrunnet i denne sammenheng, følger av Ot.prp. nr. 79 (2008-2009), side 40:

«For at en handling kan sies å være religiøst begrunnet, må det være tale om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen, dvs. praktiseringen av religionen.»

Saklighetsvurderingen må være konkret for det aktuelle forholdet. Typiske eksempler på forhold som vil være tillatt, er å vektlegge kjønn ved oppgaver eller stillinger knyttet til fastsettelse av trossamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere, prester, lærere og konfirmasjonsledere, se Prop. 88 L. (2012-2013), side 88.

Det fremgår av referatet fra Fellesmøtet i 2013 at tolkningen av Bibelen som SSS angir som begrunnelse for at kvinner ikke kan velges til Skolestyret, er bestridt innenfor både menigheten og Samfundsstyret. Det er enighet om at kvinner ikke kan avgjøre spørsmål av rent religiøs art, og at kun menn har det offisielle læreembete. Derimot er det uenighet om hvorvidt kvinner kan ha ledende posisjoner, herunder skolestyreverv eller driftsstyreverv. Ombudet bemerker at det ikke er krav om enighet i trossamfunnet om en fortolkning av den religiøse læren for at det skal kunne være adgang til å forskjellsbehandle på grunnlag av den.

Selv om flertallet i Samfundsstyret, med henvisning til Bibelen, generelt legger til grunn at kvinner ikke kan ha lederoppgaver i menigheten, så er det altså kun forskjellsbehandling ved tildeling av lederoppgaver knyttet til religiøse spørsmål eller religionsutøvelse, som eventuelt kan begrunnes saklig opp mot likestillingsloven.

Ved ansettelser er hovedregelen etter likestillingsloven at kjønn må være en avgjørende (nødvendig) kvalifikasjon for å utføre arbeidsoppgavene, begrunnet ut fra trossamfunnets lære, dersom kjønn skal vektlegges. Det følger for øvrig også av direktiv 2006/54/EF artikkel 14 nr. 2 at vektlegging av kjønn ved ansettelser kun kan skje der kjønn er et avgjørende yrkesmessig krav, og forskjellsbehandlingen er saklig og forholdsmessig.

Dette kravet må anses å gjelde også for vurderingen av om forskjellsbehandling ved tildeling av styreverv er lovlig, se Ot.prp. 79 (2008-2009), punkt 7.3.2, side 53:

«Spørsmålet om adgangen til å holde kvinner ute fra utnevnelser til ulike posisjoner i trossamfunnet som ikke er ansettelser, må vurderes tilsvarende som ved ansettelser.»

Begrunnelsen for å utelukke kvinner fra Skolestyret, er at kvinner ikke kan være forkynnere eller være ledere i menigheten. Det er denne begrunnelsen som skal vurderes opp mot likestillingsloven, når man skal vurdere lovligheten av forskjellsbehandlingen. Spørsmålet blir da hvorvidt vervet som medlem av skolestyret er en lederoppgave, som er så nært knyttet til den religiøse aktiviteten eller realiseringen av Menigheten Samfundets religiøse formål, at kvinner derfor må utelukkes fra den.

Ifølge SSS innebærer oppgavene som skolestyremedlem «å fatte vedtak knyttet til blant annet ansettelse av lærer, innføring av verdidokument og arbeidsavtale for ansatte, innføring av læreplan i kristendom, skolens forhold til Kunnskapsløftet, bruk av læremidler i fag, litteratur i skolebibliotek og lignende saker (se pkt. 2 i brev av 28. oktober 2016 fra SSS». SSS skriver at disse oppgavene ofte berører Samfundets teologiske ståsted, at Skolestyret har selvstendig ansvar for sine vedtak, men at Skolestyret kan rådføre seg med Samfundsstyret for å løse dem. Ombudet legger til grunn at Skolestyret også har oppgaver knyttet til drift og administrasjon av skolen, men har ikke opplysninger som gir grunnlag for å anslå hvor stor andel av styreoppgavene som er knyttet til menighetens religiøse formål. Ombudet er usikker på hvorvidt vervet som medlem av Skolestyret er knyttet til religionsutøvelsen og realisering av menighetens religiøse formål i tilstrekkelig grad til at forskjellsbehandlingen av kvinner har et saklig formål i likestillingslovens forstand.

I sin redegjørelse til ombudet skriver SSS at det står i menighetens grunnregel § 4 at det er Menighetsstyret som leder menigheten, og at det følger av § 3 at det er Samfundsstyret som er menighetenes øverste styre. Videre opplyser SSS: «Det er alltid Samfundsstyret som avgjør spørsmål av teologisk art.»

Med dette utgangspunktet legger ombudet til grunn at medlemmene i Skolestyret ikke kan avgjøre spørsmål av teologisk art, slik menigheten i dag er organisert. En naturlig forståelse av disse grunnreglene er at dersom Skolestyret, direkte eller indirekte, må ta stilling til teologiske spørsmål, vil Skolestyret måtte gjøre dette i samsvar med Samfundsstyrets syn på disse spørsmålene. Dette vil for eksempel gjelde når verdidokumenter for skolen skal innføres eller endres, når læreplaner og retningslinjer for ansettelse skal vedtas, med videre. SSS har for øvrig også uttalt i sin redegjørelse til ombudet at Skolestyret etter dagens praksis rådfører seg i flere saker med Samfundsstyret.

Ombudet viser dessuten til at Skolestyret i 2006 vedtok at lederstillinger ved Samfundets skoler skulle åpnes for kvinner. Begrunnelsen var at skolestyret mente at det ville være i strid med likestillingsloven å la disse stillingene være forbeholdt menn, se vedtaket av 24. mai 2006, fremlagt av X. Ombudet legger til grunn at mange spørsmål som skolelederne ved Samfundets skoler vil måtte ta stilling til, også vil være relatert til religion. At kvinner tillates å ha en lederfunksjon på skolen, svekker begrunnelsen for at de ikke kan velges til skolestyret.

Det er imidlertid ikke påkrevet å konkludere på dette punktet, fordi forskjellsbehandlingen i tillegg må være nødvendig for at den skal kunne sies å være lovlig. Ombudet vil i det følgende drøfte hvorvidt dette vilkåret er oppfylt.

Er det nødvendig å utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for å unngå at kvinner får en lederrolle med religiøs funksjon?

Trossamfunnenes rett til autonomi i indre anliggender er et moment som taler for at håndhevingsorganene bør være tilbakeholdne med å overprøve et trossamfunns egen vurdering av nødvendigheten av forskjellsbehandlingen, se Ot.prp. nr. 79 (2008-2009), s. 42 og NOU 2008:1 (Kvinner og homofile i trossamfunn), side 72. Dette vil særlig være relevant for tilfeller som er i kjernen av trossamfunnenes religionsutøvelse og behov for autonomi, slik som for eksempel ansettelser av religiøse ledere, prester og lærere med ansvar for religionsundervisning.

Samtidig er det uttalt i forarbeidene ovenfor at «Kravet [om nødvendighet] vil være vanskeligere å oppfylle hvis det gjelder en virksomhet som drives av et trossamfunn», slik som i denne saken.

Et generelt utgangspunkt for nødvendighetsvurderingen i diskrimineringssaker er at en forskjellsbehandling vanskelig kan anses nødvendig dersom det saklige formålet kan oppnås på en alternativ, ikke-diskriminerende måte, se Ot.prp. nr. 77 (2000-2001), s. 112 (forarbeidene til den tidligere likestillingsloven) og Ot.prp. nr. 44 (2007-2008), side 252 (forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

I Ot.prp. nr. 79 (2008-2009) på side 42 drøftes dette under kravet om at forskjellsbehandlingen må være forholdsmessig: «[…] trossamfunnet må velge en annen og ikke-diskriminerende eller eventuelt mindre inngripende løsning hvis dette er mulig. Kravet kan formuleres som en plikt til å organisere seg bort fra forskjellsbehandlingen.»

Som nevnt over, mener ombudet det er naturlig å anta at en stor del av oppgavene til Skolestyret vil være knyttet til ordinær drift og administrasjon. Styremedlemmene har heller ingen forkynnende eller undervisende funksjon.

Når det dessuten er slik at religiøse spørsmål skal avgjøres av Samfundsstyret, kan ikke ombudet se at det i praksis vil være vanskelig å unngå at medlemmene av Skolestyret tar stilling til religiøse spørsmål. Dette kan for eksempel gjøres gjennom retningslinjer, godkjenning av formålsparagrafer, læreplaner, verdidokumenter med videre, samt rådføring, slik som i dag. Slik kan man sikre at skolen drives i tråd med menighetens bibelsyn. Den daglige driften av skolen ledes av skolens rektor, som i likhet med de øvrige ansatte kan forpliktes til å følge menighetens lære gjennom undertegning av verdidokument. Det samme gjelder skolens lærere, som står for undervisningen, herunder i religion. På denne måten vil realiseringen av virksomhetens religiøse formål være ivaretatt.

På denne bakgrunn mener ombudet at det ikke er nødvendig å utelukke kvinner fra Skolestyret for å oppnå det saklige formålet, som er å unngå at kvinner får en lederrolle med religiøs funksjon.

Ombudet vil for øvrig bemerke at en slik utelukkelse heller ikke kan sies å være forholdsmessig, slik denne saken ligger an.

Ifølge X har Samfundet siden 1995 i økende grad har måttet akseptere kvinner i offisielle roller innenfor menigheten. Likevel er kvinner per i dag, etter det X opplyser, fortsatt ekskludert fra å være forstander og oppbyggelsestaler, og ingen kvinne er faktisk blitt ansatt som skoleleder. Det fremgår også av vedtaket av 2013 at de to øvrige hovedstyrene i menigheten, Samfundsstyret og Drifts- og oppvekststyret, i tillegg til Skolestyret, fortsatt er forbeholdt menn. Dette innebærer at kvalifiserte kvinner i menigheten ikke får engasjere seg og delta fullt ut på linje med menn.

Ombudet viser til Ot.prp. 79 (2008-2009), der det er uttalt på side 36: «Departementet mener trossamfunn har en holdningsskapende rolle i samfunnet. Forskjellsbehandlingen i trossamfunnene innebærer at den som diskrimineres ikke får praktisere sin religion, arbeide eller ha verv på linje med eller på samme måte som andre i trossamfunnet.»

I sin håndheving av likestillingsloven, herunder i vurderingen av rekkevidden for tillatt forskjellsbehandling, må ombudet også se hen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven med forrang for øvrig norsk lov. Artikkel 5 i konvensjonen pålegger medlemsstatene å treffe nødvendige tiltak for å «endre sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillingen om at et av kjønnene er det andre underlegent eller overlegent».

I møte mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern må rettighetene avveies mot hverandre. Likestillingsloven gjelder på alle samfunnsområder; også innen trossamfunn. Samtidig har trossamfunn rett til selv å definere sin religiøse lære, sin religionsutøvelse og organisering. Når retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn skal avveies mot retten til religionsfrihet, vil utgangspunktet måtte være at adgangen til religiøst betinget forskjellsbehandling blir snevrere jo lenger ut fra kjernen i trossamfunnenes virksomhet og religionsutøvelse man kommer. I denne saken er ombudet kommet til at det verken er nødvendig eller forholdsmessig å utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for å oppfylle det saklige formålet bak forskjellsbehandlingen, som er at kvinner ikke kan ha en lederrolle knyttet til religionsutøvelsen i menigheten.

Etter det ombudet forstår, gjelder vedtaket av 2013 om valgbarhet til Skolestyret for alle skolestyrene innen Samfundet. Med mindre forholdene knyttet til de øvrige skolestyrene skiller seg fra forholdene ved SSS, vil ombudets uttalelse være relevant også ved vurderingen av lovligheten av valgbarhetsreglene knyttet til disse styrene.

Konklusjon

Menigheten Samfundets vedtak 66/14 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret, er i strid med likestillingsloven § 5.