16/1652 Kvinnelige innsatte ved fengsel diskriminert på grunn av kjønn

Ombudet fikk en klage fra alle kvinner som soner under høyt sikkerhetsnivå i Q fengsel, avdeling P (totalt 6 kvinner). Klagen gjaldt praktisering av innlåsing, tilgang til den store luftegården, overføring av kvinnelige innsatte til andre fengsler for soning av lengre dommer og krav til bekledning i luftegård (forbud mot soling i bikinioverdel for kvinner).

Ombudet mente at praksisen om å låse inn kvinner oftere enn menn utgjør forskjellsbehandling, og at det ikke er noen gode grunner for praksisen. Videre mente ombudet at praksisen om at kvinner har mindre tilgang til den store luftegården utgjør forskjellsbehandling, og at det heller ikke er noen gode grunner for denne praksisen.

Når det gjaldt forbud mot soling i bikinioverdel i luftegården, var det ord mot ord. Ombudet kunne derfor ikke legge den ene eller den andre versjonen til grunn som mer sannsynlig.

Ombudet mente at Q fengsel har gode grunner for å overføre kvinner til andre fengsler fordi Q fengsel ikke er tilrettelagt for at kvinner kan sone lange dommer der.

• Saksnummer: 16/1652
• Lovgrunnlag: likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 23. januar 2017

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om deler av soningsforholdene for kvinnelige innsatte i Q fengsel, avdeling P, er i strid med likestillingslovens forbud mot diskriminering på grunn av kjønn. Dette gjelder følgende forhold:

• 1. Praktisering av innlåsing.
• 2. Tilgang til den store luftegården.
• 3. Tilbud om rusmestring.
• 4. Overføring av kvinnelige innsatte til andre fengsler for soning av lengre dommer.
• 5. Krav til bekledning i luftegård.

Q fengsel er et fengsel med 194 soningsplasser, hvorav 155 er på høyt sikkerhetsnivå på avdeling P. Det er 10 soningsplasser for kvinner. Seks av disse er på høyt sikkerhetsnivå ved avdeling P (avdeling A-3). Det er en av de kvinnelige innsatte ved denne avdelingen, A, som har bedt ombudet om å vurdere om forholdene er diskriminerende. De øvrige fem kvinnene ved avdelingen, B, C, D, E og F, har gitt A fullmakt til å representere dem når det gjelder spørsmålet om praktisering av innlåsinger.

A er nå overflyttet til R fengsel.

Historikk

Ombudet behandlet også i 2015 en sak fra kvinnelige innsatte i Q fengsel (sak 14/825). Ombudet kom i uttalelse av 24. mars 2015 til at Q fengsel handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, ved at kvinnene ikke fikk tilbud om lufting i den store luftegården på hverdagene. Q fengsel opplyste i brev 20. april 2015 at fengselet ville rette seg etter ombudets uttalelse, ved å tilrettelegge for lufting for de kvinnelige innsatte i den store luftegården på hverdager.

Besøksrapport fra Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse besøkte Q fengsel 17.-19. mars 2015, og kom 18. august 2015 med sin rapport fra besøket. Sivilombudsmannen skrev følgende i sin rapport (side 20):

Det syntes imidlertid som om kvinneavdelingen i perioder har vært en salderingspost ved ressursmangel i fengselet. Ved stort sykefravær eller ved mange fremstillinger fikk forebyggingsenheten inntrykk av at de innsatte på kvinneavdelingen ofte har blitt innlåst. Kvinnelige innsatte ga entydig uttrykk for at de ofte ble nedprioritert og at det var stadige innlåsinger som ble begrunnet med lav bemanning. Inntrykket ble bekreftet av informasjon som fremkom under samtaler med kvinnelige innsatte på avdeling Leira. Fagforeningene ga også uttrykk for at kvinneavdelingen ofte ble nedprioritert ved ressursmangel.

Også adgangen til lufting i den store luftegården ble omtalt.I rapporten ga Sivilombudsmannen følgende anbefalinger (side 21):

- Kvinnelige innsatte bør tilbys de samme aktivitetstilbud som menn og fengselet bør vurdere hvordan luftetilbudet for kvinner kan bidra til dette.

- Fengselet bør påse at enhver begrensning i, eller utelukkelse fra fellesskapet, journalføres og at enkeltvedtak nedtegnes skriftlig, om nødvendig i etterkant. Videre bør det sikres at fengselets praksis ikke diskriminerer kvinner ved å utsette dem for hyppigere innlåsing.

Besøksrapporten ble publisert etter ombudets uttalelse av 24. mars 2015, hvor ombudet kom til at manglende tilbud om lufting var diskriminerende. På bakgrunn av Silvilombudsmannens rapport ba ombudet Q fengsel om å redegjøre for om lav bemanning oftere førte til innlåsinger av kvinnelige innsatte enn av mannlige innsatte, og eventuelt bakgrunnen for en slik praksis. Q fengsel svarte 21. september 2015 til ombudet at nedstenging av avdelinger sjelden skjedde, og i hovedsak på grunn av akutte hendelser i fengselet. Fengselet viste videre til sine kommentarer til Sivilombudsmannens rapport. Til Sivilombudsmannen uttalte fengselet at både kvinneavdelingen og forvaringsavdelingen hadde blitt nedprioritert i perioder med lav bemanning, fordi disse avdelingene berørte færre innsatte. Fengselet påpekte at det var færre innlåsninger enn tidligere.

Partenes syn på saken

A:

Innlåsning

De kvinnelige innsatte låses inn i langt større grad enn de mannlige innsatte. Fengselet argumenterer med at det er lettere å låse av en liten avdeling enn en større. Dette er nedprioritering som følge av ressursmangel, sykefravær og fremstillinger. Fra 20. juni ble det ansatt sommervikarer for å lette på dette, men etter sommeren var det tilbake til slik det var før.

Q fengsel skrev i brev 21. september 2015 til ombudet at innlåsninger skjer sjelden og i hovedsak på grunn av akutte hendelser. Dette stemmer ikke. Vedlagt ligger en liste som viser mange og lange innlåsninger i perioden 19. april 2016 til 26. august 2016.

Lufting i den store luftegården

Kvinnene har ikke lenger tilgang til lufting i den store luftegården.

Manglende rusmestringstilbud

De som er på kontraktsoning får ikke lenger rusmestringstilbud, og nye kvinnelige innsatte får ikke tilbud om denne kontrakten. A har vært på samlinger til sammen maks seks ganger i løpet av juni 2015 til juni 2016. Tilbudet Q fengsel skisserte til ombudet (temabaserte samtaler, samlinger hver 14 dag, tett ruskontroll, rusfaglig innhold, ansvarsgrupper, foreldreveiledningskurs, samvær med barn og fysisk aktivitet) krever tett samarbeid. Flere av de kvinnelige innsatte har et sterkt behov for dette. 

Overføring ved soning av langtidsdommer

Menn kan sone langtidsdommer ved Q fengsel, mens kvinner blir overført til andre fengsler. Det er svært frustrerende at overføring til R fengsel er en selvfølge, selv om man ikke ønsker dette.

Krav til bekledning for kvinner under lufting

Det kan bli svært høye temperaturer fordi solen står på helt fra morgenen til kvelden. Menn kan sole seg i bar overkropp, men kvinnene får ikke sole seg i bikinitopp, heller ikke i egen luftegård. Det virker som om ansatte motsetter seg dette fordi de blir brydd, og føler seg personlig presset til å si fra om at de ikke liker at kvinnene soler seg i bikinitopp. Dette fører til at ingen av kvinnene soler seg. Kravene til bekledning bør være like for menn og kvinner.

Q fengsel:

Q fengsel avviser at diskriminering har skjedd.

Innlåsning

Det er riktig at avdelingen for kvinnelige innsatte ved Q fengsel har blitt nedlåst i langt større grad enn avdelingene for menn. Årsaken til dette er at det soner langt færre innsatte på kvinneavdelingen enn på de andre avdelingene. Det er seks plasser ved kvinneavdelingen, mens avdelingene for mannlige innsatte har alt fra 10, 15, 18, 20, 23 og 28 plasser. Det er ikke slik at kvinneavdelingen blir nedlåst hyppigere fordi det soner kvinner der. Innlåsing rammer ikke alle de seks innsatte som soner på avdelingen. Flere av de innsatte er på dagtid enten på skolen eller arbeid, slik at det enkelte dager kan ramme kun én innsatt. Kvinneavdelingen er ikke nedlåst på ettermiddagen.

Det er ikke bare kvinneavdelingen som blir nedlåst de gangene anstalten har behov for å frigjøre tjenestemenn, for eksempel for å gjennomføre planlagte fremstillinger. Det skal byttes på hvilken avdeling som blir nedlåst. Enkelte dager må anstalten stenge to avdelinger, for eksempel på grunn av akutt fravær blant de ansatte. Sikkerhetshensyn tilsier at det alltid skal være to tjenestemenn på avdelingen, og dersom det er behov for en av tjenestemennene, må hele avdelingen stenges. Dette er ikke noe som kan fravikes for å minske nedlåsningen. Sirkuleringen av nedlåsningen har imidlertid ikke lyktes i ønsket grad. Q fengsel forsøker nå å finne andre løsninger, for å unngå nedlåsning i like stor grad framover. Fengselet er enig i at nedlåsningen av den karakter som til nå har blitt benyttet, ikke kan fortsettes. Sikkerheten til både innsatte og ansatte står høyt, slik at det vil ta tid å finne andre måter å redusere nedlåsningen på. Fengselet har ikke ressurser til å øke antall tjenestemenn på vakt.

Lufting i den store luftegården

De kvinnelige innsatte skal kunne lufte i den store luftegården, både i hverdagene og i helgene. Dersom kvinnene ikke ønsker å lufte i den store luftegården, lufter de i luftegården tilknyttet avdelingen. Kvinnene må være enstemmige om å lufte i denne. Dersom én eller flere ønsker å lufte i den store luftegården, lufter de der.

Etter ombudets uttalelse i 2015 endret anstalten lufterutinene for kvinnene, slik at de skulle få lufte i den store luftegården på hverdager i tidsrommet 15.45-16.45. Dette har ikke blitt praktisert, og fengselet innrømmer intern rutinesvikt vedrørende lufterutinene for de kvinnelige innsatte. Dette er nå rettet opp. Bakgrunnen for den interne rutinesvikten har på ingen måte sammenheng med at de er kvinner. Tvert imot har kvinnene et tilbud som enkelte andre mannlige innsatte ikke har.

Når det gjelder bekledning under luftingen, kan de kvinnelige innsatte ikle seg bikinioverdel under luftingen, både i den store luftegården og luftegården tilknyttet til avdelingen.

Tilbud om rusmestring

Alle de kvinnelige innsatte ved Q fengsel får tilbud om rusmestring under straffegjennomføringen. De kvinnelige innsatte som har inngått en kontrakt, deltar på faste aktiviteter to dager i uken (tirsdager og torsdager), og på samlinger en dag annenhver uke (mandager). De kvinnelige innsatte har i perioden 1. januar 2016 til 10. oktober 2016 hatt 13 samlinger med S, som er fengselets samarbeidspartner. Årsaken til at det i enkelte perioder ikke har vært annenhver uke, er at det har vært offentlige høytidsdager og ferie/fagturer for de ansatte på S, samt at det ikke har vært innsatte på kontrakt. Q fengsel er klar over at praksisen ikke er i tråd med det som tidligere har uttalt, men vil nå forsøke å justere oss etter vår uttalelse i brev av 20. april 2015 til ombudet. Det er kun hyppigheten av samlingene som er redusert. Innholdet i tilbudet er av samme karakter 

Overføring ved soning av langtidsdommer

De kvinnelige innsatte blir ikke i langt større grad enn mannlige innsatte overført til andre anstalter for soning av lengre dommer. Kvinneavdelingen ved Q fengsel er ikke bygd for langtidsdømte kvinner. Avdelingen har kun seks plasser, og de fleste innsatte som soner har forholdsvis korte dommer. Q fengsel tar imot langtidsdømte kvinner, men de overføres med tiden til R fengsel og forvaringsanstalt, som er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsinnsatte. R fengsel har flere tilbud rettet mot kvinnelige innsatte. Dersom langtidsdømte kvinnelige innsatte ikke overføres til et fengsel som tilrettelegger for langtidssonere, er det fare for at progresjonen stagnerer. Denne typen overføringer blir sjelden benyttet. I perioden 1. januar 2015 til 10. oktober 2016 har ingen kvinnelige innsatte blitt overført.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), se § 26 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, se § 5. Ombudet skal ta stilling til om de kvinnelige innsatte ved Q fengsel avdeling P (A-3) diskrimineres på grunn av kjønn. Forholdene som A har bedt ombudet om å vurdere er fengselets praktisering av innlåsing, lufting i den store luftegården, overføring av langtidsdømte kvinner og krav til bekledning ved lufting.

1. Er Q fengsels praktisering av innlåsingen kjønnsdiskriminerende?

Ombudet presiserer at vi kun kan vurdere og ta stilling til om kvinnene utsettes for en praksis som er ulovlig etter forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn. Vi har ikke myndighet til å vurdere eller ta stilling til hvordan innlåsingen generelt forholder seg til annet regelverk, for eksempel straffegjennomføringsloven.

Stilles de kvinnelige innsatte dårligere enn de mannlige ved praktiseringen av innlåsingen?

For å kunne slå fast at diskriminering på grunn av kjønn har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at de kvinnelige innsatte stilles dårligere enn de mannlige innsatte som følge av praktiseringen av innlåsingen.

Ifølge Den europeiske torturforebyggingskomiteens standarder, skal innsatte ha et visst antall timer utetid fra celle i løpet av en dag. Ved innlåsing begrenses den innsattes utetid fra celle. Innlåsing kan i ulike situasjoner være nødvendig ut fra sikkerhetshensyn. Sivilombudsmannen, som har FN-mandat som nasjonalt forebyggingsorgan mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, skriver i sin rapport om kvinners soningsforhold i Norge, «Kvinner i fengsel» (2016) på side 37-39 at manglende aktivisering og menneskelig kontakt kan ha negative helse- og velferdsmessige konsekvenser for de innsatte. Videre skriver han at kontrollen over egen hverdag allerede er sterkt innskrenket som følge av frihetsberøvelsen, og at ytterligere begrensninger krever særskilt begrunnelse. Han skriver at det ikke finnes en standard for utlåsingstid i norske fengsler, men at det i retningslinjene til straffegjennomføringsloven står at inn- og utlåsing skal være fastsatt på forhånd. Videre står det at det i praksis er opp til den enkelte fengselsleder å bestemme tidspunktene for inn- og utlåsing, og at det i ekstraordinære tilfeller kan være nødvendig å låse inn innsatte på grunn av akutte forhold.

På denne bakgrunn mener ombudet at innlåsing stiller den innsatte dårligere. Det neste spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om fengselets praktisering av innlåsingen har sammenheng med kjønn.

Q fengsel har erkjent at kvinneavdelingen har blitt nedlåst i langt større grad enn de øvrige avdelingene for de mannlige innsatte. Fengselet hevder likevel at dette ikke er diskriminerende, da nedlåsingen av kvinneavdelingen ikke har sammenheng med at de innsatte på avdelingen er kvinner, men fordi det er avdelingene med færrest innsatte som låses ned ved behov.

Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt, se likestillingsloven § 5. Diskriminering er direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaket i § 6. Handlinger som fører til at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon og som har sammenheng med kjønn, er direkte forskjellsbehandling. Enhver nøytral praksis, handling eller unnlatelse som fører til at kvinner i realiteten stilles dårligere enn menn, er indirekte forskjellsbehandling. Selv om fengselet hevder at praksisen ikke har sammenheng med kjønn, stiller den i realiteten de kvinnelige innsatte dårligere sammenlignet med de mannlige innsatte. Det er ikke krav om diskriminerende hensikt, det er tilstrekkelig at praksisen får en diskriminerende virkning.

En nøytral praksis med å låse ned små avdelinger reiser spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av kjønn, siden kvinneavdelingen er en liten avdeling. I praksis har imidlertid kvinneavdelingen blitt nedlåst i langt større grad enn de andre små avdelingene. Denne saken kan dermed også vurderes opp mot forbudet mot direkte diskriminering. Fordi fengselet har erkjent at de kvinnelige innsatte låses ned i større grad, er det ikke avgjørende for ombudets konklusjon hvorvidt forholdet sees som direkte eller indirekte diskriminering. Bevisbyrden går over på Q fengsel, som må sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har skjedd.

Har Q fengsel sannsynliggjort at diskriminering likevel ikke har skjedd?

Siden fengselet har erkjent at kvinneavdelingen låses ned i større grad enn de øvrige avdelingene, og at sirkuleringen blant avdelingene ikke har lyktes, kan ombudet ikke se at Q fengsel har sannsynliggjort at diskriminering ikke har skjedd.

Q fengsel har uttalt at innlåsing av de innsatte skjer ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Sikkerhet er et saklig formål, men det er ikke innlåsingen av de innsatte generelt som er spørsmålet i denne saken. Spørsmålet er hvordan innlåsingen praktiseres når fengselet har vurdert at det er behov for innlåsing. Ombudet kan derfor ikke se at det er grunnlag for å vurdere om det vil være lovlig at kvinneavdelingen i større grad låses ned. Ombudet vil likevel påpeke at unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn er snevert, og at det skal mye til før slik forskjellsbehandling vil være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes. Ombudet kan vanskelig se at fengselets praksis med å låse ned kvinneavdelingen i større grad har et saklig formål. Siden Q fengsel har erkjent at sirkuleringen blant avdelingene ikke har skjedd i ønsket grad, det vil si at det er mulig å sirkulere innlåsingen blant avdelingene, vil det etter ombudets syn heller ikke være nødvendig med en slik praksis.

Ombudet har dermed kommet fram til at Q fengsel handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn ved at kvinneavdelingen låses ned i større grad enn de øvrige avdelingene.

2. Lufting i den store luftegården

Etter ombudets uttalelse 24. mars 2015 innførte fengselet lufting for de innsatte ved kvinneavdelingen på hverdager, i tillegg til lufting i helgene. Fengselet har innrømmet at svikt i de interne rutinene har ført til at de kvinnelige innsatte likevel ikke har fått luftet i den store luftegården. Ombudet viser til sin uttalelse av 24. mars 2015, og gjentar at dette er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn.

Fengselet har uttalt at dette nå er rettet opp. Ombudet oppfordrer de innsatte ved kvinneavdelingen til å ta kontakt med ombudet igjen dersom de ikke får tilbud om lufting i den store luftegården.

3. Tilbud om rusmestring

Når det gjelder fengselets tilbud om rusmestring til de innsatte ved kvinneavdelingen, er partene uenige. Det er uklart for ombudet hvordan tilbudet til de innsatte ved kvinneavdelingen er sammenlignet med tilbudet for de mannlige innsatte ved Y. Fengselet uttalte i brev 20. april 2015 at kvinnene ville bli gitt samme tilbud som de mannlige innsatte ved Y. Fengselet har imidlertid i saken ombudet nå behandler uttalt at «fengselet er klar over at praksisen som nå er, ikke er i tråd med det vi tidligere har uttalt, men at vi vil nå forsøke å justere oss etter vår uttalelse i brev av 20.04.2015». Ombudet tolker dette slik at det ikke har lyktes å få til et tilbud slik fengselet skisserte etter forrige uttalelse, hvor ombudet kom til at fengselet ikke hadde sannsynliggjort at rusmestringstilbudet til de kvinnelige innsatte var likeverdig med tilbudet som de mannlige innsatte har ved Y. Ombudet viser til sin vurdering og konklusjon i uttalelse av 24. mars 2015.

Ombudet har ikke fått opplysninger som viser at tilbudet har blitt bedre etter forrige uttalelse, eller tilsvarende tilbudet ved Y. Etter ombudets syn har Q fengsel fremdeles ikke klart å sannsynliggjøre at de kvinnelige innsatte har et rusmestringstilbud som er likeverdig med tilbudet de mannlige innsatte får ved avdeling Y.

4. Overføring til andre fengsler for langtidssoning

A har uttalt at kvinnelige innsatte i større grad enn mannlige blir overført til andre fengsler. Hun har vist til at det ikke tas hensyn til hva den kvinnelige innsatte selv ønsker, og at det er en selvfølge at kvinnen overføres til Bredtveit fengsel. Hun har ikke begrunnet dette nærmere.

Ombudet er enig med A når det gjelder hennes påstand om at kvinnelige innsatte generelt stilles dårligere enn menn, og dermed forskjellsbehandles, dersom de må overføres til fengsler i andre deler av landet for å sone langtidsdommer, mens mannlige innsatte i større grad slipper dette. Ombudet viser til Sivilombudsmannens rapport «Kvinner i fengsel», hvor det framgår at fordi det i Norge er få fengsler som mottar kvinnelige innsatte, risikerer kvinner å sitte i fengsler som ligger langt unna deres hjemsted, og vil ha vanskeligheter med å få besøk av familie og sine barn.

Dette reiser i utgangspunktet spørsmål om diskriminering på grunn av kjønn. Spørsmålet handler imidlertid om ressurstildeling og organiseringen av kriminalomsorgen i Norge, hvor kvinnelige innsatte systematisk havner dårligere ut fordi de er i mindretall. Ombudet jobber med en rapport som omhandler blant annet kvinners soningsforhold i norske fengsler, og om myndighetene bryter nasjonalt og internasjonalt regelverk når det gjelder kvinnelige innsattes rettigheter under soning. Ombudet vil følge opp spørsmålet om kvinners soningsforhold, herunder overføring til andre fengsler i sitt pådriverarbeid.

Handler Q fengsel i strid med likestillingsloven når kvinnelige innsatte overføres til andre fengsler?

I denne saken har A klaget inn Q fengsel. Det ombudet skal ta stilling til, er om Q fengsel gjennom sin praksis handler i strid med likestillingsloven ved at kvinnelige innsatte, som soner en langtidsdom, overføres til andre fengsler. Ombudet vurderer altså ikke spørsmålet om Staten v/Justisdepartementet handler i strid med likestillingsloven gjennom organiseringen av soningstilbudet for kvinner.

Siden Q fengsel har 149 plasser på høyt sikkerhetsnivå til mannlige innsatte, forstår ombudet det slik at fengselet i større grad er tilrettelagt for at mannlige innsatte kan gjennomføre langtidssoning der, og i mindre grad enn kvinner må overføres til andre fengsler. Dette er i utgangspunktet forskjellsbehandling.

Ut fra fengselets redegjørelse, mener ombudet at overføringen av kvinnelige innsatte fra Q fengsel til R fengsel vil være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig. Ombudet viser til at formålet med overføringen er at den innsatte skal sone i et fengsel som er tilrettelagt for langtidsdømte, slik at progresjonen sikres. Dette er et saklig formål. Ombudet mener videre at det er nødvendig med overføring til et annet fengsel for å oppnå formålet, da Q fengsel har uttalt at fengselet ikke er bygd for langtidsdømte kvinner. Ombudet kan ikke overprøve fengselets vurdering av dette. Etter ombudets syn vil det, for å oppnå formålet, være nødvendig og forholdsmessig at denne gruppen kvinner overføres.

5. Krav til bekledning under lufting

A hevder at de kvinnelige innsatte har fått beskjed av de ansatte om at de ikke får sole seg i bikinioverdel og at de må kle på seg under lufting, mens det ikke stilles tilsvarende krav til påkledning for mannlige innsatte, som kan sole seg i bar overkropp. As påstand avvises av Q fengsel, som har uttalt at de kvinnelige innsatte kan ikle seg bikinioverdel under luftingen, både i den store luftegården og luftegården tilknyttet avdelingen.

Ombudet kan ikke ta stilling til om As påstand er mer sannsynlig enn fengselets avvisning av hennes påstand. A har ikke lagt fram andre opplysninger som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Ombudet har derfor kommet til at likestillingsloven ikke er brutt på dette punktet.

Konklusjon

1. Q fengsel handler i strid med likestillingsloven § 5, ved at de kvinnelige innsatte låses ned i større grad enn de mannlige innsatte.

2. Q fengsel har handlet i strid med likestillingsloven § 5, ved at de kvinnelige innsatte ikke har fått tilbud om lufting i den store luftegården.

3. Q fengsel handler i strid med likestillingsloven § 5, ved at de  kvinnelige innsatte ikke får et likeverdig tilbud om rusmestring som de mannlige innsatte.

4. Q fengsels praksis, hvor kvinnelige innsatte overføres til andre fenglser for å gjennomføre langtidssoning, er ikke i strid med likestillingsloven § 5.

5. Q fengsel har ikke handlet i strid med likestillingsloven § 5 når det gjelder krav til bekledning ved lufting.