FN-rapportør

FN-rapportør bekymret over bruk av tvang og utdatert vergemålslov

Omfattende bruk av tvang og høye tvangstall uroer FNs spesialrapportør etter et ti dagers langt norgesbesøk.

Catalina Devandas, som er FNs spesialrapportør for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), besøkte Tromsø, Karasjok og Oslo i begynnelsen av måneden. Hun holdt sin avsluttende pressekonferanse hos LDO i Oslo 11. oktober.

Under besøket har Devandas sett at tilbudene til de ulike gruppene varierer i stor grad ut i fra hvor i landet de bor. Hun registrerer også at folk ofte forflytter seg over store avstander for å få tilgang til tilfredsstillende tilbud.

I tillegg pekte utsendingen på at deler av helsevesenet var komplisert for brukerne, der publikum i mange tilfeller måtte være «ekstremt beleste» for å kunne orientere seg i systemene.

Gjentok FN-refs om tvang og vergemål

Besøket kommer et halvt år etter at Norge fikk krass kritikk av FN for måten mennesker med nedsatt funksjonsevne blir behandlet på i Norge. Kritikken rettet seg blant annet mot bruk av tvang, i form av innleggelser, medisinering og bruk av elektrosjokk.

Spesialrapportøren trakk frem at det var over 7800 ufrivillige innleggelser i Norge i 2018, 145 flere enn året i forveien.

- Utstrakt bruk av tvang går ikke bare imot internasjonale menneskerettigheter, men er ineffektivt og kan hindre mennesker i å søke annen form for hjelp, sier Devandas.

Hun fremhevet to tjenestetilbud - seksjonen for basal eksponeringsterapi (BET) ved Blakstad sykehus i Asker og Avdeling for medisinfrie tilbud ved Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø– som eksempler på at en kan oppnå gode resultater uten bruk av tvang.

Devandas gjentok også FNs oppfordring om at Norge bør innlemme FN-konvensjonen om CRPD i norsk lov, som vil føre til at det det norske lovverket må vike hvis konvensjonen brytes.

- Holder ikke å flikke på systemet

Spesialrapportøren er også opptatt av at dagens vergemålssystem i Norge er utdatert og at et stort antall voksne mennesker er satt under såkalt frivillig vergemål uten å ha avgitt samtykke til dette.

Devandas fremhever blant annet at det er 41 011 personer i Norge som er under ordinært frivillig vergemål i år. Nesten 40 prosent av disse var ansett ikke å være i stand til å samtykke, med den konsekvens at formelt samtykke ikke har vært ansett nødvendig for å sette dem under vergemål.

Hun sier Norge må anerkjenne retten til rettslig handleevne og utvikle retten til beslutningstøtte -  i samsvar med CRPD. Slike ordninger skal gi dem med nedsatt funksjonsevner nødvendig hjelp til selv å fatte avgjørelser som er i tråd meg egen vilje og egne verdier.

- Jeg vil oppfordre regjeringen på det sterkeste til å oppnevne et lovutvalg for å revurdere det gjeldende regelverket og foreslå et nytt system for å sikre retten til støtte til selv å ta beslutninger, sier Devandas.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er glad for at FNs spesialrapportør er tydelig på at det må utvikles et genuint system for beslutningsstøtte. 

- Vi er helt enige med FN i at det ikke holder å flikke på dagens utdaterte vergemålsystem, sier Bjurstrøm.

Savner datainnhenting

FN-eksperten mener noe av grunnen til at det er vanskelig å følge opp grupper med nedsatt funksjonsevne, er mangelfull informasjonsinnhenting.

- Det er en stor mangel på kartlegging av befolkningen ut i fra funksjonsnedsettelser, og ingen offisiell statistikk i aldersgruppene under 16 og over 67 år. Jeg er blitt fortalt at dette skyldes norske personvernregler, noe jeg har forståelse for. Samtidig gjør denne praksisen det vanskelig å lage gode løsninger for personene det gjelder, sier utsendingen.

Hun er samtidig glad for at Statistisk sentralbyrå og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal samarbeide om å styrke innhenting av statistikk i aldersgruppen 16-67 år, fra 2020.

Devandas’ fullstendige rapport skal legges frem for FN i Genève i mars neste år.

Les Devandas fullstendige slutterklæring fra norgesbesøket her.