Det høye tallet
Kanskje har du kjent på den selv. Magefølelsen som dukker opp i det du ser et høyt tall i søknadsbunken. Ikke det høye tallet på hvor mange år søkeren har jobbet med det din arbeidsplass mangler. Ikke det høye tallet på antall år med utdannelse fra de gode skolene, eller hvor mange relevante kurs hun har gått.
Det høye tallet er alderen hennes. 56? Du rykker til. Er hun motivert nok? Kan hun henge med på det raske tempoet, de nyeste løsningene, og ikke minst i de sosiale kodene som betyr så mye hos dere? Sannsynligvis ikke, tenker du. Søknaden havner i nei-bunken.
Oftest lovbrudd
Negativ forskjellsbehandling på grunn av alder, er realiteten på altfor mange arbeidsplasser i dag. De siste årene har vi sett en markant økning i saker som gjelder aldersdiskriminering. Arbeidstakere i 60-åra er de som oftest klager inn arbeidsgivere for aldersdiskriminering. I over halvparten av klagesakene ombudet har vurdert, har vi konkludert med at arbeidsgiver bryter loven.
For den udefinerbare magefølelsen tillegges for stor vekt. Kanskje lot du alderen passere i lys av CV’en før intervjuet. Men når personen sitter foran deg, er det det høye tallet du ser. Du tenker at han snakker på en annen måte. At han ikke ser like engasjert ut. Kan han være motivert nok med bare noen år igjen i arbeidslivet?
Det er disse mekanismene arbeidsmiljøloven skal beskytte mot. Usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder, er lovbrudd. Alder skal ikke tillegges negativ verdi i seg selv og bli et diskvalifiserende element.
I alle deler av arbeidslivet
Aldersdiskriminering skjer i alle sektorer, og i hele løpet av arbeidslivet. Den skjer i rekrutteringsprosesser: 75 prosent av klagesakene vi får inn tilknyttet alder, handler om rekruttering og ansettelse. Stillingsannonser søker etter «unge og dynamiske» arbeidstakere, «arbeidstakere i alderen 18 til 35», og godt voksne arbeidstakere som kommer seg til intervju, kommer seg ofte ikke lenger enn dit.
Diskrimineringen skjer underveis i et arbeidsforhold. For eksempel der hvor eldre kvalifiserte har lavere eller ingen lønnsutvikling eller forbigås ved forfremmelse, og ikke får like muligheter til å delta på kurs og kompetansehevingstiltak.
Aldersdiskriminering skjer også på vei ut av arbeidslivet. Der hvor eldre blir de første til å måtte gå i nedgangstider, med hilsen om at «du skal gå av snart uansett». For ofte setter også arbeidsgivere ulovlige aldersgrenser som presser godt voksne arbeidstakere til å gå av tidligere enn de strengt tatt må.
«Greit» å diskriminere eldre
Der mange av oss vanligvis gjør det vi kan for ikke å skjære alle over en kam, ser det ut som flere arbeidsgivere tenker annerledes når det kommer til alder. Å dømme folks kløkt og kompetanse ut ifra hvor gamle eller unge de er, kjennes ikke like gærent som la for eksempel kjønn eller hudfarge avgjøre.
Kanskje tror vi at det er greit, vi tenker ikke over at det er diskriminering. På privaten vet du at den 60 år gamle naboen din og tanta di på samme alder er som natt og dag. I en rekrutteringsprosess er sjansen stor for at søknadene deres havner i samme søppeldunk.
Vær oppmerksom
Som arbeidsgiver, kollega eller tillitsvalgt – spør deg selv om du kjenner igjen diskrimineringen når den foregår. Får også de eldste av kollegene dine tilbud om kurs og utvikling, slik at de får ny og motiverende kunnskap? Tilrettelegger dere slik dere bør? Som ansattes representant, hvordan vurderer du relevansen til søkere med høyere alder enn gjennomsnittet?
Aldersdiskriminering er ulovlig, umoderne og uklokt. Ulovlig gjennom et klart lovverk som beskytter mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder. Umoderne fordi de eldste av oss i dag er ved bedre helse og er mer arbeidsdyktige enn noen gang. Uklokt fordi mange arbeidsgivere går glipp av enorme ressurser. De kjenner ikke igjen pålitelig, erfaren og kvalifisert arbeidskraft når de ser den. Det er også uklokt fordi vi ikke har råd til et arbeidsliv som ikke inkluderer alle.
Samfunnet trenger at folk står lengre i jobb. Da må vi også åpne øynene for at kompetanse, engasjement og de beste kvalifikasjonene ikke bestemmes av i hvilket tiår man er født.
Denne teksten sto også på trykk i LO-Aktuelt og som nettkronikk i FriFagbevegelse.