En feilslått og nedbrytende politikk: Unnskyld!

Dette ble noe langt mer enn en overrekkelse av en NOU.

Utredningen er et oppgjør med en fortid hvor 1500 barn født mellom 1900 og 1960, en fjerdedel av romanifolkets barn, ble fjernet fra foreldrene med tvang og satt bort til «gode» nordmenn.

Jeg har vært med på mange NOU overleveringer, men aldri i universitetets aula. Sjelden har det passet bedre.

Les Nou'en her.

Ondskap i det godes tjeneste

Her kom barn som ble flyttet fra foreldrene sine med tvang og som aldri fikk se sine foreldre igjen. Noen var for små til å skjønne hva som skjedde. De ble fortalt at foreldrene var døde eller at de ikke ville treffe barna sine. Først nå finner de brevene fra fortvilte foreldre i arkivene til norsk misjon blant hjemløse. Foreldrene er døde. Det er bare et vondt verkende sår igjen.

Jeg sitter stum og hører på.

Inn i aulaen kommer de som ble tvangssterilisert, de som ble sendt til Svanviken arbeidskoloni, de som ble mobbet og utestengt fra skole, kirke og samfunn. «Vi fryktet presten mer enn djevelen» sa sangeren Elias Akselsen.

Så kommer de opp. Én etter én. Først Statsråd Sanner. Han mottar utredningen og ber om unnskyldning på regjeringens vegne. Så biskop Byfuglien. Hun ber om unnskyldning på vegne av Den norske kirke. Så til slutt kommer det alle har ventet på:

Leder av Kirkens Sosialtjeneste – den organisasjonen som overtok etter norsk misjon blant hjemløse. De har ikke villet be om unnskyldning fordi de mener at de ikke har noe juridisk ansvar for det som har skjedd. Nå tar de et moralsk ansvar og sier unnskyld. Han sier unnskyld tre ganger i løpet av sitt korte innlegg.

Applausen gjaller i aulaen.

Denne ukens Signert Sunniva er en gjesteblogg av Ole-Fredrik Einarsen. Han er en av mine engasjerte medarbeidere i LDO, og var til stede i Universitetets aula i Oslo 1. juni.