Høring -endring i husleieloven
§ 11-1 Boliger for vanskeligstilte
Det er i høringsforslaget fremmet forslag om å endre gjeldende husleieloven §§ 11 1 og 11-2. Bestemmelsene i kapittel 11 omhandler i dag ” [s]ærregler for visse boligleieforhold”. I § 11-1 er det en regel om ”[b]oliger for personer med spesielle boligbehov av varig karakter”, og § 11-2 ”[b]oliger for personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter”. Etter høringsforslaget ønsker departementet å slå sammen §§ 11-1 og 11-2 i en felles lovbestemmelse.
LDO har i henhold til diskrimineringsombudsloven § 1 annet ledd, nr. 3 ansvar for å føre tilsyn med og medvirke til blant annet gjennomføringen av arbeidsmiljølovens kapittel 13. Arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet funksjonshemming i arbeidslivet. For helhetens skyld vil LDO påpeke at det ikke antas å ligge noen juridisk distinksjon mellom det som i høringsforlaget omtales som ”personer med nedsatt funksjonsevne” og benyttelsen av uttrykket ”funksjonshemmet” i dagens arbeidsmiljølov.
Dagens forbud mot diskriminering på grunn av funksjonshemming gjelder kun i arbeidslivet. LDO er imidlertid av Syseutvalget (NOU 2005: 5 ”Likeverd og tilgjenglighet”) foreslått som håndhever av den nye ”diskriminerings- og tilgjengelighetsloven”. I NOU 2005: 5, side 29 står det blant annet at:
”Utvalgets flertall går inn for at det foreslåtte Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda også får kompetanse til å håndheve diskriminerings- og tilgjenglighetsloven. Dette innebærer både at ombudet skal ha en pådriverrolle i forhold til loven og at nemnda har kompetanse til å pålegge stansing, retting m.v. ved brudd på loven” (ombudets utheving).
Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven skal gi et allment vern mot direkte og indirekte forskjellsbehandling, samt mot trakassering, på grunn av nedsatt funksjonsevne. I departementets høringsforlag er det valgt å benytte ordlyden ”boliger for vanskeligstilte”. LDO vil påpeke at enkelte personer innenfor gruppen, ”[…] personer [med] nedsatt funksjonsevne […]”, kan føle det stigmatiserende å bli omtalt som ”vanskeligstilte”. LDO kan heller ikke se at det er hensiktmessig med en slik forenkling av ordlyden i bestemmelsen. Heller ingen andre gode grunner taler for at departementet har valgt å benytte formuleringen ”vanskeligstilte”.
LDO vil derfor foreslå at departementet benytter den tidligere formuleringen i loven, og foreslår derfor at overskriften i forslaget til lovens § 11-1 blir endret fra ”Bolig for vanskeligstilte” til ”Bolig for personer med spesielle boligbehov”. LDO vil samtidig foreslå at departementet endrer ordlyden i selve lovteksten, slik at uttrykket ”vanskeligstilte” byttes ut med ”personer med spesielle boligbehov”. Endringen av ordlyden vil ikke medføre noen realitetsendring i departementets forslag.
Øvrige merknader
LDO finner grunn til også å påpeke et behov for å endre ordlyden i gjeldende husleieloven § 1-8 når det gjelder diskriminering på grunn av homofil orientering. LDO håndhever husleieloven § 1-8 annet ledd, jf diskrimineringsombudsloven § 1 annet ledd, nr 5. Slik bestemmelsen er utformet i dag, er det kun personer som er homofile, lesbiske eller bifile som er beskyttet mot diskriminering i husleieloven. LDO legger til grunn at en slik begrensning i diskrimineringsvernet ikke er tilsiktet.
LDO foreslår derfor at uttrykket ”homofil orientering” endres til ”seksuell orientering” slik det er gjort i arbeidsmiljøloven § 13-1.
I forbindelse med at LDO foreslår å endre ordlyden i husleieloven § 1-8 ønsker vi i tillegg å oppfordre departementet om å vurdere tilsvarende endringer i diskrimineringsbestemmelsene i de øvrige boliglovene. LDO vil derfor be Kommunal- og regionaldepartementet om å endre ordlyden også i følgende lovbestemmelser:
- Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 § 3 a annet ledd.
- Lov om bustadbyggjelag av 6. juni 2003 nr. 38 § 1-4 (2).
- Lov om burettslag av 6. juni 2003 nr. 39 § 1-5 (2).
Avslutningsvis finner LDO grunn til å påpeke at det i dagens boliglovgivning ikke er et eksplisitt vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Norge har undertegnet den nye FN-konvensjonen mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og i tillegg tar man sikte på at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir vedtatt med virkning fra 1. januar 2009. I denne loven vil vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i boligsektoren være klart.
Selv om diskriminerings- og tilgjenglighetsloven vil gi personer med nedsatt funksjonsevne et vern også på boligområdet, mener LDO at departementet bør vurdere å innta forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i de ulike boliglovene. Dette bør kunne gjennomføres samtidig med øvrige endringer i husleieloven, forutsatt at endringene trer i kraft før den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
LDO ser at et forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne i boligsektoren, bør innebære et saklighetsprinsipp. LDO kan imidlertid ikke se at innføringen av et saklighetsprinsipp skulle medføre store administrative kostnader, eller forsinkelser i det fremsatte høringsforslaget. Det er derfor ikke noe som hindrer departementet i å innføre et forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne innenfor boligsektoren, i påvente av ikrafttredelsen av diskriminerings- og tilgjenglighetsloven.