Høringssvar på forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 27. november 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften, med høringsfrist 15. januar 2021.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og håndhever diskrimineringslovgivningen på disse områdene.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I dagens regler om erverv av norsk statsborgerskap er det krav om at søkeren har til sammen syv års opphold i Norge i løpet av de siste ti årene. Loven åpner for flere unntak fra hovedregelen om syv års oppholdstid, og i høringsnotatet foreslår departementet ytterligere to unntak. Departementet foreslår at kravet om oppholdstid settes til seks år for søkere som har inntekt tilsvarende tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (3G). Unntaket er ment å være integreringsfremmende, der formålet er å oppmuntre innvandrere og flyktninger til å ta del i det norske samfunnet gjennom arbeid. Departementet foreslår videre å innføre en unntaksbestemmelse for forskere med en ledende faglig rolle, og for medfølgende ektefelle, registrert partner eller samboer. Også her settes kravet til oppholdstid til seks år. Det stilles også krav til inntekter over et visst nivå for ektefelle, registrert partner eller samboer.
2. Forslag til endring i § 6-1 Kravet om tilstrekkelig inntekt
LDO er positiv til at departementet foreslår å innføre flere unntak fra hovedregelen om syv års oppholdstid for erverv av norsk statsborgerskap for søkere som raskere ønsker å bli fullverdige medlemmer i det norske samfunnet. Vi har kun kommentarer knyttet til vilkåret om inntekt tilsvarende 3G.
Ombudet støtter at unntaksbestemmelsen er utformet fleksibelt, slik at også de som i perioder står utenfor arbeidslivet kan søke om statsborgerskap etter seks år. Vi viser her til departementets forslag om at kravet til tilstrekkelig inntekt skal være oppfylt i to av de siste tre årene forut for søknad om statsborgerskap. Videre foreslår departementet at alminnelig inntekt, samt øvrige ytelser, som for eksempel sykepenger, opplæringspenger og uføretrygd, skal inngå i beregningen av søkerens inntekt.
Formålet med lovendringen er å motivere den enkelte til deltakelse i arbeidslivet. Departementet påpeker at enkelte grupper innvandrere deltar i arbeidslivet i mindre grad enn andre, og at det for disse gruppene vil være vanskelig å oppfylle kravet om 3G for å bli omfattet av unntaksbestemmelsen. LDO deler departementets vurdering, og vil legge til at mange har en svak tilknytning til arbeidslivet og er i lavinntektsjobber. Innvandrere jobber mye deltid og er overrepresentert både i midlertidige stillinger og i konjunkturutsatte bransjer.[1] I tillegg har arbeidsledigheten blant innvandrere steget under koronapandemien sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Dette kan ha konsekvenser for andelen innvandrere som ikke oppfyller inntektskravet. Innvandrere utgjør allerede en uforholdsmessig høy andel av familiene som lever med vedvarende lav inntekt.
Departementet erkjenner at kravet vil slå ut forskjellig for ulike grupper søkere. Departementet vurderer derfor forslaget opp mot vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven § 9, og kommer til at forskjellsbehandlingen er lovlig.
LDO er enig i at å motivere den enkelte til deltakelse i arbeidslivet utgjør et saklig formål.
LDO understreker likevel at årsaken til lav arbeidsdeltakelse er sammensatt, og det er flere barrierer som hindrer innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet. Det kan eksempelvis skyldes manglende medbrakt utdanning eller språkkunnskaper, helseutfordringer som skiller seg fra befolkningen ellers og diskriminering i arbeidslivet.[2] Ombudet understreker at det kreves en helhetlig tilnærming til utfordringene knyttet til manglende sysselsetting og løsere tilknytning til arbeidslivet for å bedre inkludere innvandrere på arbeidsmarkedet. Mange innvandrere er motivert for arbeid og for å være selvforsørget, men får ikke tilgang til arbeid. Unntaksbestemmelsen om lavere botid ved inntekt på 3G kan fungere motiverende, men må sees i sammenheng med at det er strukturelle årsaker til at en del innvandrere har løsere tilknytning til arbeidsmarkedet og vedvarende lav inntekt.
Avslutningsvis viser LDO til at departementet mener at unntaksbestemmelsen er forholdsmessig da inntektskravet er knyttet til et unntak fra hovedregelen om oppholdstid, og unntaket er utformet fleksibelt. Samtidig fremgår det i høringsnotatet at departementet tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget om å heve kravet til oppholdstid etter hovedregelen fra sju til åtte år. LDO påpeker at en slik endring vil føre til at virkningen for de som ikke oppfyller kravet til inntekt, vil være større enn etter dagens regelverk. LDO ber departementet ta dette i betraktning dersom oppholdstiden etter hovedregelen endres.
Vennlig hilsen
Hanne Bjurstrøm
likestillings- og diskrimineringsombud
Natasha Telson
rådgiver
[1] Meld.St. 13 Mulighet for alle. Fordeling og sosial bærekraft (2018-2019), side 59 -60; IMDi «Innvandrere i arbeidslivet» tilgjengelig: https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/ (2020).
[2] IMDi «Innvandrere i arbeidslivet» tilgjengelig: https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/ (2020); Meld.St. 13 Mulighet for alle. Fordeling og sosial bærekraft (2018-2019), side 59 -60; Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Rapport 2020:2. Se kapittel 3. Barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse; Ombudets rapport til FNs rasediskrimineringskomité – et supplement til Norges 23./24. periodiske rapport, 2018. Se kapittel 5. Arbeid og kvalifisering, s. 31-32.