Lovlig særbehandling av kvinner som deltar i styrekurs

Det er i utgangspunktet forbudt å behandle menn og kvinner ulikt fordi de er av ulikt kjønn. Kvinner og menn har samme rett til utdanning. Ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling er likevel tillatt – positiv særbehandling. Lovens formål er å fremme likestilling mellom kjønnene, med særlig vekt på kvinnenes stilling. Bakgrunnen for dette er erkjennelsen av at kvinner og menn fortsatt stiller ulikt i samfunnet.

Bestemmelsen om positiv særbehandling gjelder både i arbeidslivet og på utdanningsområdet.

Hvorvidt prioriteringen av kvinnelige deltakere på kursene faktisk hadde ført til bedre rekrutteringsgrunnlag til styrer, var ikke kjent for ombudet. Det er imidlertid ikke et vilkår at tiltaket må ha dokumentert effekt for å være lovlig. Det er tilstrekkelig at tiltaket er egnet til å oppnå den ønskede effekten.

Ombudet vurderte de likestillingsmessige fordelene ved tiltaket opp mot ulempene for dem som ble dårligere stilt som følge av særbehandlingen. Spørsmålet var om tiltaket var uforholdsmessig inngripende for dem som var rammet negativt av tiltaket.

Ved opptak av deltakere til kurset var kvinner en prioritert gruppe. Selv om kvinner skulle få en fortrinnsrett, var kursene likevel åpne for menn. Mannlige deltakere som ikke fikk dekket utgiftene av arbeidsgiver måtte betale noen tusen kroner mer enn hva kvinner i samme situasjon måtte. Sett i lys av at det dreide seg om et kompetansegivende kurs, anså ikke ombudet beløpet som høyt.

Konklusjon

Ombudet konstaterte at det forelå en forskjellsbehandling av kvinner og menn. Ombudet fant likevel ikke at innklagede hadde handlet lovstridig. Tiltaket var positiv særbehandling av kvinner i samsvar med likestillingsloven.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/93.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3 jf. § 6.