Klagers påstander ble tilbakevist av Justisdepartementet. Klager benyttet ikke sin mulighet til å kommentere Justisdepartementets redegjørelse.

Ombudet fant ikke grunnlag for å konstatere at det har skjedd ulovlig forskjellsbehandling ved Bredtveit fengsel. 

Saksnr; 06/33
Lovanvendelse; Likestillingsloven § 3
Dato; 14.03.2006

AVGJØRELSE I KLAGESAK OM SONINGSFORHOLD FOR KVINNER VED BREDTVEIT FENGSEL

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra stiftelsen WayBack til Likestillingsombudet av 18. april 2005, samt etterfølgende korrespondanse mellom partene.

Bakgrunnen for Waybacks klage er at kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, som er et landsdekkende kvinnefengsel, forskjellsbehandles sammenliknet med mannlige innsatte ved andre fengsler.

Likestillingsombudet ble nedlagt 31. desember 2005, og gjennom diskrimineringsombudsloven ble Likestillings- og diskrimineringsombud opprettet med virkning fra 1. januar 2006. Likestillings- og diskrimineringsombudet gitt hjemmel til å viderebehandle klagen, jf diskrimineringsombudsloven § 18 første ledd første punktum.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har etter dette vurdert hvorvidt tilbudet som gis innsatte ved Bredtveit fengsel er dårligere enn det tilbudet som gis mannlige innsatte ved andre fengsel, og om tilbudet på det grunnlag strider mot forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn i likestillingsloven § 3. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke at Bredtveit fengsel i denne saken har handlet i strid med likestillingsloven § 3.

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse kan påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Klagefristen er tre uker fra mottakelse av dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelse; 1) WayBacks klage av 18. april 2005, 2) WayBacks tillegg til klagen av 12. mai 2005, og 3) Justisdepartementets redegjørelse av 17. november 2005.

WayBack er en privat stiftelse av tidligere straffedømte som hjelper seg selv og andre til et liv uten kriminalitet og rus. Justisdepartementet har redegjort for soningsforholdene ved Bredtveit fengsel i egenskap av å være ansvarlig myndighet for kriminalomsorgen. I sin redegjørelse har Justisdepartementet beskrevet forholdene ved Bredtveit fengsel, og delvis foretatt en sammenligning med Oslo fengsel. Likestillingsombudet har henvendt seg til WayBack og bedt om postadresse for oversendelse av Justisdepartementets redegjørelse for kommentarer. Henvendelsen er ikke besvart, men det fremkommer av redegjørelsen fra Justisdepartementet at den er sendt i kopi til WayBack. Vi forutsetter på den bakgrunn at WayBack har fått anledning til å gi merknader til departementets redegjørelse.

Innledningsvis finner Likestillings- og diskrimineringsombudet grunn til å kort redegjøre for hvordan kvinnelige straffedømte soner sine straffer i Norge. Kvinnelige innsatte representerer ca 6 % av det totale antall innsatte i norske fengsler. De fleste kvinnelige innsatte gjennomfører straffen i rene kvinnefengsler, for eksempel Bredtveit fengsel som er et landsdekkende kvinnefengsel med 54 innsatte, eller i fengsler som har egne kvinneavdelinger. Imidlertid plasseres også en del kvinner i fengsler hvor de er i et lite mindretall i forhold til menn. Årsakene er ofte at de ønsker en fengselsplass nær hjemstedet og familien, eller at det ikke er ledige plasser på kvinneavdelingene.

WayBack har ikke anført at ordningen med særskilte kvinnefengsler er i strid med likestillingsloven. Klagen gjelder forskjellsbehandling av innsatte ved Bredtveit fengsel contra mannlige innsatte ved andre fengsler, og er begrunnet i følgende punkter:

1) Kvinner, i motsetning til menn, har ikke egne avdelinger for varetektsfanger

WayBack skriver i sin klage at menn, i motsetning til kvinner, har egne avdelinger for varetektsfanger. Dette innebærer at kvinner som soner straffer for mindre lovbrudd blir plassert sammen med langtids- og varetektsfanger. Mange korttidsfanger opplever dette som skremmende og blir derfor tvunget til å isolere seg for å beskytte seg best mulig. Samtidig får korttidsfanger ofte en unødvendig innføring i kriminalitet.

Justisdepartementet avviser dette og skriver i sin redegjørelse at ingen fengsler har egne varetektsavdelinger. De som gjennomfører straff i varetekt og med en dom, både kvinner og menn, er innsatt på samme avdelinger.

2) Kvinner har et dårligere tilbud om hjelp i forhold til rusproblemer

I klagen fra WayBack hevdes det at kvinner har et dårligere tilbud om hjelp i forhold til rusproblemer enn det menn har. WayBack viser for det første til at man i Oslo fengsel har et meget godt behandlingstilbud gjennom Stifinneren som er knyttet til Tyrilistiftelsen. Etter endt soning på Stifinneren får mange mulighet til å sone siste del av dommen utenfor fengsel i institusjon. Straffegjennomføringsloven § 12 åpner adgang for at innsatte i enkelte tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig personer med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv. WayBack hevder kvinnelig innsatte har en høyere terskel for å få dette tilbudet enn det mannlige innsatte har.

For det andre viser WayBack til at Oslo fengsel i langt større grad enn Bredtveit fengsel legger til rette for at frivillige organisasjoner, for eksempel Anonyme Narkomane (AN) og Anonyme Alkoholikere (AA), får komme in på avdelingene/ cellene og tilby sin hjelp til de innsatte. De organisasjonene som slipper til ved Bredtveit fengsel er begrenset til å tilby sin hjelp på fellesmøter. WayBack hevder dette ikke er et likeverdig tilbud ettersom terskelen for å ta imot hjelp/ta kontakt i en slik sammenheng er høyere enn ved personlig samtale på cellen. Justisdepartementet avviser at kvinner gis et dårligere hjelpetilbud i forhold til rusproblemer enn det menn gis.

Når det gjelder spørsmålet om soning i institusjon hevder Justisdepartementet at de kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel gis mulighet til å gjennomføre straffen i rehabiliteringsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 på lik linje med menn. Justisdepartementet redegjør ikke mer konkret for hvilke institusjoner det eventuelt er snakk om.

I forhold til spørsmålet om hjelpeorganisasjoners adgang til Bredtveit fengsel skriver Justisdepartementet i sin redegjørelse at alle frivillige organisasjoner, så langt det er mulig, gis anledning til å møte innsatte enkeltvis og samlet. Imidlertid ønsker ikke Bredtveit fengsel, av sikkerhetsmessige årsaker, å gi organisasjonene tillatelse til fritt å bevege seg i fengselets avdelinger. Ut fra en praktisk og sikkerhetsmessig vurdering har direktøren bestemt at all informasjon og bistand skal gis i besøksrommet eller på fellesmøter. Justisdepartementet redegjør imidlertid ikke for hvordan frivillige organisasjoner bistår innsatte ved Oslo fengsel eller andre fengsler.

I tillegg til dette opplyser Justisdepartementet at det ved Bredtveit fengsel drives programmer hvor målgruppen blant annet er kvinner med rusproblemer, for eksempel Sinnemestringsprogrammet, Trafikk og rus, samt Kvinneprogrammet VINN. Helsetjenesten ved Bredtveit fengsel gir også et tilbud til prosentvis flere enn helsetjenesten ved Oslo fengsel.

3) Kvinner har et dårligere tilbud om hjelp i forhold til psykiske problemer

I klagen viser WayBack til at en større andel kvinnelige enn mannlige innsatte har psykiske problemer, og at mange kvinnelige innsatte føler de ikke får den hjelpen de trenger. WayBack viser til et konkret tilfelle der en kvinnelig innsatt ønsket behandling av sin faste terapeut i fengselet, men hvor ønsket ikke ble etterkommet.

WayBack viser så til at mannlige innsatte ved Ila fengsel får tilbud om hjelp i fengselet. WayBack understreker at dette er bra, men at tilbudet må være det samme for innsatte ved Bredtveit fengsel.

Justisdepartementet skriver i sin redegjørelse at andelen kvinnelige innsatte som oppgir å ha psykiske plager er fire ganger så høyt som i normalbefolkningen, mot tre ganger så høy hos mannlige innsatte. Tre av ti innsatte opplever behandlingsbehov under straffegjennomføringen, men ikke alle får den hjelpen de har behov for (alle tall er hentet fra undersøkelsen Levekår blant innsatte, 2004). Justisdepartementet uttaler at de arbeider aktivt for å styrke spesialisthelsetjenesten og sosialtjenestens tilbud i fengslene, særlig for gruppen rusmiddelbrukere. Justisdepartementet har imidlertid ingen opplysninger som tyder på at kvinner generelt får et dårligere tilbud om helsetjeneste eller annen behandling enn mannlige innsatte.

4) Kvinner har et dårligere tilbud om fysisk trening

WayBack hevder i klagen at innsatte ved Bredtveit fengsel har et dårligere tilbud om fysisk trening enn det menn har. Det vises til at innsatte ved Bredtveit fengsel små og begrensede treningsforhold, og at deler av treningen foregår i kirken. WayBack hevder det er satt av ett par timer i uken til trening ved Bredtveit fengsel, mens man ved avdelinger for menn har mulighet til å trene hver dag. WayBack understreker at fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde helse og humør. I sin redegjørelse skriver Justisdepartementet at det er mulighet for trening minst fire ganger i uken for innsatte ved Bredtveit fengsel. Det knyttes ingen kommentarer til treningstilbudet ved avdelinger for menn.

5) Kvinner har dårligere arbeids- og utdanningstilbud

WayBack hevder i sin klage at arbeids- og utdanningstilbudet ved Bredtveit fengsel er dårligere enn ved fengsel som har mannlige innsatte.

For det første hevder WayBack at arbeidstilbudet ved Bredtveit fengsel er begrenset til en arbeidsstue hvor man kan sy eller strikke. WayBack viser samtidig til at det ved Oslo fengsel finnes snekkerverksted, og at det ved Ullersmo fengsel finnes treverksted, metallverksted og gartneri.

For det andre hevder WayBack at utdanningstilbudet ved Bredtveit fengsel består av ca 8 skoleplasser med tilbud om videregående skole. Dette tilbudet beskrives som velfungerende for de mest ressurssterke. For de mindre ressurssterke er støtten og oppfølgningen rundt skoletilbudet mangelfull. WayBack bemerker også at et tilbud om å ta ”datakort” er bortfalt. Når det gjelder utdanningstilbudet ved fengsel for menn skriver WayBack at det finnes en god skole ved Ullersmo fengsel. Det redegjøres imidlertid ikke nærmere for innholdet i skoletilbudet.

For det tredje hevder WayBack at mannlige innsatte har større mulighet til å søke seg til andre fengsel, hvor de ter bedre arbeids- utdanningstilbud, enn innsatte ved Bredtveit fengsel har.

Når det gjelder arbeidstilbudet ved Bredtveit fengsel skriver Justisdepartementet at det består av systue, metall- og snekkerverksted, møbeltapetsering og mulighet for å lage sølvsmykker. I tillegg arrangeres forskjellige kurs i blomsterbinding/dekorasjon, økonomikurs, jobbsøkerkurs, datakurs og arbeidstrening i samarbeid med Aetat og Rehabil. Justisdepartementet anser arbeidstilbudet ved Bredtveit fengsel for å være variert og dekke ulike behov for arbeid.

Justisdepartementet skriver at skoletilbudet ved Bredtveit fengsel er ungdomsskole og videregående skole, allmennfag. Den yrkesrettede opplæringen er et samarbeid mellom Grønland voksenopplæring og Aetat, hvor kvinner kan utdanne seg innen mekaniske fag, til gartner etc.

Justisdepartementet kommenterer ikke påstanden om at menn i større grad ennkvinner har mulighet til å søke seg til fengsel med bedre arbeids- utdanningstilbud.

6) Kvinner har dårligere fritids- og programtilbud

WayBack skriver at kvinnene ved Bredtveit fengsel har få fritidstilbud i sin helhet og at Ny Start er det eneste programmet som tilbys. Justisdepartementet viser til programmene som beskrevet under punkt 2 og opplyser at det også finnes tilbud utover disse. Det nevnes i denne sammenheng grupper og samtaletilbud i regi av Krisesenteret, for kvinner som har vært utsatt for vold. Det er også etablert en besøksleilighet for kvinner som har omsorg for barn, hvor innsatte får mulighet til å overnatte sammen med barn. Av fritidstilbud nevnes en aktiv teatergruppe med stor oppslutning.

Justisdepartementet avslutter sin redegjørelse med å vurdere soningsforholdene ved Bredtveit fengsel som meget tilfredsstillende sammenlignet med andre fengsler. Justisdepartementet er av den oppfatning at kvinnene ikke blir nedprioritert eller forskjellsbehandlet negativt i forhold til menn.

Likestillingsloven

Likestillingsloven § 3 første ledd fastslår at direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, jf likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 1. Etter ulovfestet rett og lovens forarbeider er det i unntakstilfeller adgang til å fravike forbudet mot direkte forskjellsbehandling dersom forskjellsbehandlingen er saklig og akseptabelt. Det skal bemerkes at adgangen til å fravike forbudet i likestillingsloven § 3 første ledd nr. 1 er svært begrenset.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner det ikke nødvendig å redegjøre nærmere for forbudet mot indirekte forskjellsbehandling, da dette ikke er aktuelt i denne saken.

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i likestillingsloven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted, jf lovens § 16.

Ombudets vurdering

Det første spørsmålet Likestillings- og diskrimineringsombudet skal ta stilling til er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at rettstridig forskjellsbehandling har funnet sted, slik at det er opp til Justisdepartementet å sannsynliggjøre at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted, jf likestillingsloven § 16.

Etter bestemmelsen er det et krav om at det foreligger ”omstendigheter” som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling. I denne sammenheng er det ikke tilstrekkelig at det er fremsatt påstand om forskjellsbehandling. Klagerens påstand må også støttes av ytre omstendigheter, jf for eksempel Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Om endringer i likestillingsloven mv, punkt 9.7.1.2.

Etter likestillings- og diskrimineringsombudets vurdering har Justisdepartementet gitt en fyldig redegjørelse for soningsforholdene ved Bredtveit fengsel hvor de dels avviser påstandene fra WayBack som feilaktige, og dels gir utfyllende opplysninger i forhold til grunnlaget for WayBacks klage, se ovenfor for en grundig presentasjon av partenes anførsler og begrunnelse for disse.

WayBack har ikke benyttet anledningen til å imøtegå Justisdepartementets opplysninger, og Likestillings- og diskrimineringsombudet finner etter dette ikke grunnlag for konstatere forskjellsbehandling på grunn av kjønn i denne saken. Basert på departementets grundige redegjørelse ser ikke ombudet grunn til å iverksette ytterligere undersøkelser i anledning denne konkrete saken.

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil imidlertid bemerke at ombudet vil fortsette å ha et særskilt fokus på forholdene til kvinnelige innsatte i norske fengsel jf de særskilte utfordringer som foreligger når det gjelder å sikre likeverdige soningsforhold med mannlige innsatte når disse kun utgjør 6 % av de innsatte.

Ombudet vil også benytte anledningen til å oppfordre Justisdepartementet til å ha etsærskilt fokus på kvinners soningsforhold i norske fengsel i arbeidet fremover. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner etter dette at likestillingslovens § 3 ikke er overtrådt.