Akademia - Kvinnelig forsker fikk ikke medhold

Hun mente at hun var bedre kvalifisert enn de to kvinnene som ble tilbudt slike stillinger. Disse hadde norsk bakgrunn, og klageren mente at hennes utenlandske bakgrunn kunne være forklaringen på at hun hadde blitt rangert som nr. 3.
Etter å ha gjennomgått den faglige komiteens innstilling og det øvrige materialet fra tilsettingsprosessen fant ombudet at det ikke forelå opplysninger som ga grunn til å tro at det hadde forekommet diskriminering i denne saken. Bevisbyrden gikk ikke over på arbeidsgiver, jf diskrimineringsloven § 10, og ombudet konkluderte med at Universitetet ikke hadde overtrådt forbudet mot etnisk diskriminering i diskrimineringsloven § 4.

Ombudet uttalte blant annet at:
”Den eneste indikasjonen på at kvinnens utenlandske bakgrunn har spilt noen rolle er komiteens kommentarer om at hun har fått mange artikler publisert, men at bare to har vært i internasjonale ”peer-reviewed” tidsskrifter. Resten av artiklene hennes har etter komiteens vurdering blitt publisert i mindre innflytelsesrike tidsskrifter i hjemlandet.  Klageren kritiserer komiteens vurderinger på dette punktet og mener at den kunne ha innhentet ytterligere informasjon om artiklene og publikasjonene ved å kontakte kunnskapsmiljøer i Norge.

Ombudet legger til grunn at et av hensynene bak det internasjonale ”peer-reviewed” systemet er å sikre lik bedømmelse av akademiske kandidater i forhold til faglig meritterende publisering. Ikke minst er dette viktig når kandidatene har bakgrunn fra ulike land. Ombudet antar således at det er slike publiseringer som først og fremst tillegges vekt for eksempel ved tilsettinger.

Det ligger i kortene at personer som har publisert artikler i andre faglige tidsskrift, i dagspressen eller liknende, selv må ta hovedansvaret for å gjøre dette kjent for de aktuelle bedømmelseskomiteene. Ombudet kan vanskelig se at det ut fra diskrimineringsloven er grunnlag for å utlede en særskilt plikt for arbeidsgiver til å undersøke slike forhold i detalj i forhold til søkere med utenlandsk bakgrunn, for eksempel ved å sørge for oversettelse av artikler eller liknende.

Dette kan i noen tilfeller medføre at kandidater med norsk bakgrunn stilles bedre enn kandidater med bakgrunn fra andre land – rett og slett fordi norske bedømmelseskomiteer og tilsettende myndigheter vil ha best kjennskap til floraen av tidsskrifter og aviser her i landet. På den annen side vil kandidater som har skrevet artikler eller deltatt i den offentlige debatt i Norge også risikere en strengere vurdering nettopp fordi deres artikler og standpunkter er kjent.

At bedømmelseskomiteen i denne saken ikke har gått til det skritt å oversette klagerens artikler, eller kontakte andre fagmiljøer for å bringe på det rene innholdet i disse, er etter ombudets syn ikke en indikasjon på at det har forekommet diskriminering på grunn av hennes utenlandske bakgrunn.

Ombudet finner således at det i denne saken ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har forekommet diskriminering på grunn av kvinnens utenlandske bakgrunn, jf diskrimineringsloven § 10.

Diskrimineringsgrunnlag: Etnisitet.
Saksnummer: 07/1344
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven § 4, jf § 10