Soning – Innsatt klaget på etnisk diskriminering

I klagen ble det anført at uttalelsene som en ansatt i Kriminalomsorgen kom med i sitt vitneprov i en straffesak var diskriminerende. Det ble også hevdet at fengselets vedtak om overføring av fangen til et annet fengsel, etter en voldsepisode, var diskriminerende. For det tredje gjorde klageren gjeldende at han ble diskriminert fordi han generelt har vært underlagt et strengere soningsregime enn nordmenn som soner dommer av tilsvarende lengde.

Likestillings- og diskrimineringsombudet innhentet synspunkter og opplysninger i saken fra Kriminalomsorgen, og kom etter en konkret vurdering til at det ikke forelå opplysninger som støttet klagers påstander om diskriminering.

Etter ombudets syn forelå det således ikke omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, jf diskrimineringsloven § 10. Ombudet konkluderte med at diskrimineringsloven ikke var overtrådt.

Ombudet påpekte avslutningsvis at etnisk tilhørighet i noen tilfeller kan være et lovlig kriterium å legge vekt på ved fastsettelse av soningsforhold for innsatte i norske fengsel, jf unntaksbestemmelsen i diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd. Det kan for eksempel være grunn til å holde innsatte med samme etniske bakgrunn adskilt dersom man har grunn til å frykte dannelse av kriminelle nettverk i fengselet basert på felles etnisk bakgrunn. I andre tilfeller kan det være grunn til å holde ulike grupper av innsatte adskilt for å hindre sammenstøt i fengselet, men det kan også være grunn til å samle etniske eller religiøse grupper av innsatte for å kunne gi et tilbud om felles religionsutøvelse i fengselet.

Diskrimineringsloven utgjør en rettslig skranke for fengselsmyndighetenes adgang til å foreta denne typen disposisjoner, men så lenge myndighetene kan dokumentere at de har et saklig og fornuftig grunnlag for sine handlinger vil unntaksbestemmelsen kunne komme til anvendelse.

Diskrimineringsgrunnlag: Etnisitet.
Saksnummer: 07/1057
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven § 4, jf § 10