Kvinnelig ansatt diskriminert på grunn av graviditetsrelatert fravær

En kvinnelig ansatt fikk ikke forlenget vikariatet sitt etter at hun opplyste om at hun var gravid, og begynte å få fravær i forbindelse med graviditeten.

Kvinnen hadde vært mer eller mindre sammenhengende ansatt i over ett år. Hun hadde i løpet av tidsperioden fått hele 6 ulike vikariater/kontrakter. I løpet av den siste kontraktsperioden hadde hun begynt å få både ryggproblemer og bekkenløsning som en følge av graviditeten.

Arbeidsgiveren valgte å ikke tilby ytterlige vikariat til kvinnen. De benektet at dette hadde noe med graviditeten å gjøre. Årsaken var i følge arbeidsgiveren at kvinnen i slutten av sin vikarperiode hadde begynt å få et relativt høyt fravær. Arbeidsgiveren hadde ikke ut over kvinnens fravær noe å utsette på arbeidsprestasjonene til kvinnen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet fremhever i sin vurdering av saken at forskjellsbehandling som skyldes graviditetsrelatert fravær faller inn under likestillingsloven forbud mot direkte forskjellsbehandling. Dette er også fastlagt i Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis.

Kvinnen påpekte at hennes fravær skyldes graviditet. Arbeidsgiveren bestred ikke dette. Det var videre klart at arbeidsgiveren vektla kvinnens fravær, ved vurderingen av om vikariatet skulle forlenges. Arbeidsgiveren klarte heller ikke å sannsynliggjøre at det var andre grunner enn kvinnens graviditet som begrunnet opphøret i ansettelsesforholdet.

Konklusjon:

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at arbeidsgiveren handlet i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling på grunn av graviditet i likestillingsloven § 3 andre ledd, nr. 2, da selskapet avsluttet vikariatet.

Les hele uttalelsen her.

Diskrimineringsgrunnlag:  Kjønn
Saksnummer:   08/911
Lovanvendelse:   Likestillingsloven § 4, jf. § 3 andre ledd, nr. 2.