Manglende lønnsforhøyelse ved lokale forhandlinger hadde ikke sammenheng med ikke-tilknytting til arbeidstakerorganisasjon

En mann tok kontakt med ombudet fordi han mente at han var blitt forskjellsbehandlet ved lokale lønnsforhandlinger, fordi han ikke var medlem i en arbeidstakerforening. Ombudet kom frem til at arbeidsgiver ikke hadde lagt vekt på hans manglende fagforeningstilknytning da han ikke fikk samme lønnsforhøyelse som sin kollega som var organisert.

Klager er ansatt i et fengsel. Han hevder at kun ansatte med fagforeningstilknytning ble tilgodesett i lønnsforhandlingene. Han viste til at han frem til lønnsforhandlingene, fulgte sin kollega B lønnsmessig. Klager fremmet selv ikke lønnskrav i forbindelse med lønnsforhandlingen. Han hevdet at han ikke ble orientert om at han skulle fremme noen lønnskrav for å bli tatt i betraktning i forhandlingene. Klager viste videre til et skriv fra en av fagforeningene hvor det fremkommer at ”et viktig prinsipp for foreningen er at de uorganiserte ikke ble tilgodesett. Klager mente at dette skrivet underbygget hans påstand om at de ikke-organiserte ikke ble tilgodesett i forhandlingene.

Arbeidsgiver avviste at de uorganiserte ble utelukket i lønnsforhandlingene og viste til at lokale oppgjør er reelle forhandlinger mellom partene. Det ble vist til at klager ikke fremmet et lønnskrav selv og ble heller ikke prioritert av arbeidsgiver. Arbeidsgiver hevdet imidlertid at det ble foretatt en reell vurdering av klager. Videre mente arbeidsgiver det var uriktig at fagforeningen fikk gjennomslag for sitt krav om at de ikke-organiserte ikke skulle tilgodeses i forhandlingene.

Ombudet mener at forskjeller i lønn som skyldes organisasjonenes styrke ikke automatisk innebærer ulovlig diskriminering. Videre var lønnsforskjellen mellom klager og B ett lønnstrinn som er forholdsvis liten. Det at B ble tilgodesett i forhandlingene i motsetning til klager, var videre ikke et moment som underbygger at tilknytning til fagorganisasjon er lagt negativ vekt. Klager fremmet ikke et lønnskrav selv. Ombudet mente at han var tilstrekkelig orientert om at adgangen til å fremme krav. Dette fordi klager selv hadde lagt frem det lokale lønnspolitikk-dokumentet i sin klage. I dette dokumentet ble de ikke-organiserte ansatte orientert om adgangen til å fremme lønnskrav.

Ombudet mente at det er urimelig å påregne tilsvarende lønnsutvikling som de organiserte, uten å medvirke til dette selv. Den enkelte ansatt har også selv et ansvar for å påvirke å fremme sin egen lønnsutvikling. Arbeidsgiver skal legge til rette for at den enkelte har muligheten for å fremme krav og vurderte alle ansatte i forhold til lønnsforhøyelse uavhengig av arbeidstakerorganisasjonstilknytning.

Ombudet fant videre ikke grunn til å legge vekt på skrivet fra fagforeningen. Ombudet kunne ikke se at skrivet uten videre kunne tolkes dithen at arbeidsgiver har gitt organisasjonene gjennomslag for sitt krav om at uorganiserte ikke skal tilgodeses. Ombudet mente også at det ikke er uvanlig at arbeidstakerorganisasjoner gir uttrykk for at ikke-organiserte ikke skal tilgodeses.

Konklusjon:

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-2 fjerde ledd, da klager ikke fikk samme lønnsforhøyelse som sin kollega B.

Diskrimineringsgrunnlag:  Medlemskap i arbeidstakerorganisasjon
Saksnummer:   07/1934
Lovanvendelse: .   Arbeidsmiljøloven § 13-1

Du kan lese hele uttalelsen her (PDF).