En mann mente at NRK ulovlig hadde lagt vekt på hans etnisitet og alder da de besluttet å ikke innkalle ham til intervju.

NRK avviser at det har skjedd diskriminering, og hevder at klager ikke kunne dokumentere de nødvendige kvalifikasjoner.

Ombudet mener at det har formodningen mot seg at mannen ble diskriminert på grunn av etnisitet, da NRK nettopp søkte etter personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Når det gjelder påstanden om aldersdiskriminering, har NRK erkjent at alder var et av flere momenter som ble tillagt vekt. Å legge vekt på alder i forbindelse med ansettelse er i utgangspunktet ikke tillatt. Spørsmålet ombudet måtte ta stilling til var derfor om vektleggingen av alder var nødvendig for å oppnå et saklig formål. Videre måtte det vurderes hvorvidt det var uforholdsmessig inngripende overfor mannen å legge vekt på alder.

Slik ombudet ser det, er en målsetning om å øke tilslutningen fra den yngre befolkningsgruppen, og særlig fra innvandrere, et saklig formål.

I vurderingen av om forskjellsbehandlingen er nødvendig, foretar ombudet en interesseavveining mellom arbeidsgivers behov for å innkalle søkere i en bestemt alder, og de ulempene det medfører for søkeren å ikke bli innkalt.

Spørsmålet er da om formålet kan oppnås med andre, og mindre inngripende tiltak. I henhold til de opplysninger som fremkommer i NRKs redegjørelse, mener ombudet at dette fremstår som et nødvendig tiltak.

Når det gjaldt uforholdsmessighetsvurderingen, ble det tillagt vekt at dette dreide seg om en stipendiatstilling uten garanti om videre stilling i NRK.

Ombudet kom dermed fram til at NRK hadde saklig grunn til å legge vekt på alder ved utvelgelse av kandidater til intervju til stipendiatstillingen.

Ombudets konklusjon ble følgelig at det ikke forelå diskriminering på grunn av etnisitet eller alder.

Saksnr; 08/840
Lovanvendelse; Arbeidsmiljøloven §§13-1, 13-2, diskrimineringsloven § 4.
Dato; 04.03.2010

Ombudets uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 1. september 2008.

A har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om Norsk rikskringkasting (NRK) har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse i diskrimineringsloven § 4 og alder i arbeidsmiljøloven § 13-1 jf. § 13-2 nr 1 bokstav b), da de ikke innkalte ham til intervju til tidsbegrenset opplæringsstilling. 

Ombudet finner at NRK ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 jf. § 13-2 nr 1 bokstav b), da A ikke ble innkalt til intervju.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overprøving. Fristen er tre uker fra mottakelsen av dette brevet, jf. vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelse.

NRK ønsket i 2008 å ansette fem flerkulturelle journalister som stipendiater i tidsbegrensede stillinger. Stipendiatene fikk ikke garanti for videre ansettelsesforhold etter avsluttet opplæringsstilling. Utlysningen ble publisert på NRK sine nettsider 25. mars 2008. Utlysningen lyder blant annet som følger:

"Flerkulturell journalist

NRK ønsker å rekruttere flere flerkulturelle journalister, slik at mangfoldet av de verdier og kulturer blir bedre representert i programmene våre.

NRK tar fra 25. august 2008 inn fem nye flerkulturelle stipendiater for opplæring i journalistikk i seks måneder. Opplæringen består av teori og praksis, og etter endt stipendiatperiode skal journalistene kunne arbeide både for nett, radio og tv. NRK Østlandssendingen i Oslo er stipendiatenes base, men det blir også praksis i andre avdelinger.

Stipendiatene må ha ikke-vestlig bakgrunn. I tillegg er det nødvendig med gode allmennkunnskaper, relevant høyere utdanning og/eller journalisk erfaring. Gode norskkunnskaper, skriftlig og muntlig, er en forutsetning. Er du dessuten samfunnsengasjert, nysgjerrig og glad i å formidle? Da kan du være den vi er på jakt etter.

Stipendiatene får lønn i opplæringsperioden, Det er ingen bindingstid til NRK etterpå, men heller ingen garanti om jobb”.

A søkte på stipendiatstillingene i NRK. Han ble ikke innkalt til intervju.

A har [utenlandsk] bakgrunn. Han er […] år. De som ble innkalt til intervju, var mellom 23 og 36 år gamle. A klaget til ombudet i brev av 1. september 2008, fordi han mente at han var forbigått på grunn av alder og etnisitet da han ikke ble innkalt til intervju.

Partenes syn på saken

A mener at han har blitt behandlet i strid med forbudet om diskriminering på grunn av alder i arbeidsmiljøloven § 13-1 og forbudet mot etnisk diskriminering i diskrimineringsloven § 4 da NRK ikke innkalte ham til intervju for den aktuelle opplæringsstillingen.

NRK hadde i en e-post til A uttalt følgende:

”Dette prosjektet er et opplæringstilbud som er pedagogisk og lønnsmessig tilrettelagt med tanke på unge mennesker under utdanning. Alder er dermed også ett av mange kriterier ved utnevnelsen”.

A mener at e-posten som han fikk fra NRK, viser at han er diskriminert på grunn av alder, ettersom alle som ble innkalt til intervju var mellom 32 og 19 år yngre enn ham.

A gjør også gjeldende at han er diskriminert på grunn av etnisitet. Han mener at NRK ikke har vurdert ham som ”innvandrer nok”. Han hevder at han ville hatt bedre sjanse til å få jobben hvis han het Ali og for eksempel var fra Pakistan. A viser til at han har søkt jobb i NRK tidligere. Han viser særlig til NRK-programmet Migrapolis. Han ble heller ikke da tilbudt stilling til tross for at [ …]. A hevder at de samme problemene gjorde seg gjeldende da som nå. Han skriver at ”dersom jeg var mer mørk, hadde en ikke vestlig navn, en annen religiøs oppvekst enn kristendom ville jeg kunne fått en jobb i Migrapolis”.

A mener at han oppfyller kvalifikasjonskravene til stillingen, og at NRK ikke har tillagt hans kvalifikasjoner tilstrekkelig vekt. Han har en journalistutdanning […] fra 1980, og påpeker at han er […]. Han viser til at han behersker andre språk enn norsk og engelsk. Selv om han ikke opplyste om at han behersker både urdu, hindi, punjabi og svensk, i tillegg til norsk og engelsk i søknaden eller CVen, mener han dette burde være åpenbart for NRK i og med at han opplyste at han er [av utenlandsk opprinnelse]. I sin CV hadde han ført opp følgende under punktet utdanning/kurs: […]  A mener at dette kurset også burde vært tillagt betydelig mer vekt i vurderingen av hvem som skulle innkalles til intervju.

NRK avviser at A er blitt utsatt for diskriminering, hverken når det gjelder alder eller etnisitet. Beslutningen om hvem som skulle innkalles til intervju, ble tatt på grunnlag av en vurdering av søkernes formelle kvalifikasjoner, språkkunnskaper, samfunnsengasjement og nettverk.

Søkernes alder var et relevant moment, men NRK understreker at alder ikke var avgjørende for utvelgelsen av kandidatene, og heller ikke for at de besluttet å ikke innkalle A til intervju. Det var ingen øvre aldersgrense for opptak til stipendiatstillingene. NRK mottok 107 søknader totalt. De som ble innkalt til intervju var mellom 23 og 36 år gamle. Avgjørende for NRK var imidlertid søkernes kompetanse og ikke deres alder.

NRK hevder uansett at de hadde saklige grunner til å legge en viss vekt på alder ved utvelgelsen av kandidater til intervju. NRK viser til at Europas allmennkringkastere har problemer med å få tak i og holde på ungdom og unge voksne seere. Flere av de store allmennkringkasterne (som BBC og BPO i Nederland) har tatt vellykkede grep for å ”oppfylle sine forpliktelser” overfor denne gruppen. Minoritetsbefolkningen er gjennomsnittlig mye yngre enn majoritetsbefolkningen, også i Norge. Dette er et faktum NRK er opptatt av. Som i resten av Europa ønsker NRK å produsere programmer for en ung, flerkulturell målgruppe. Erfaringen tilsier at man da trenger en stab som er hentet fra den samme gruppen, fordi publikum ønsker programskapere som de kan identifisere seg med. NRK anser dette som et viktig satsningsområde i årene fremover. NRK mener at representativitet er viktig når det gjelder alder. Alle aldersgrupper skal være representerte og kjenne seg igjen i noe av sin virkelighet hos en allmennkringkaster. Unge voksne flerkulturelle er dårligst representert blant journalister i NRK. Dette har vært ett av hensynene NRK har lagt vekt på i rekrutteringen. 

NRK understreker at det uansett var andre forhold enn A sin alder som var utslagsgivende for at de besluttet å ikke innkalle ham til intervju. Etter NRK sin vurdering, hadde A ikke de ønskede kvalifikasjonene til stillingen.

NRK anså for det første ikke A sin utdannelse som spesielt relevant. A avsluttet sin utdannelse i […], og NRK viser til at utviklingen i media i løpet av de siste […] årene har vært stor både journalistisk og teknologisk. I utlysningen ble det heller ikke stilt krav til profesjonsutdannelse.

NRK viser også til at A i sin søknad ikke dokumenterte relevant praksis som journalist. I søknaden hans fremgår det at han i perioden fra 1982-1997 hadde en rekke jobber som ikke var journalistisk arbeid. NRK påpeker dessuten at det ikke var avgjørende for NRK at søkerne hadde journalistisk utdanning og praksis, fordi NRK tilbød egen opplæring.

NRK påpeker at når det gjelder krav til kulturell og språklig kompetanse fra de store innvandrergruppene, hadde A heller ikke dokumentert slik kompetanse. Det kom ikke fram i søknaden hans at han behersket andre språk enn norsk og engelsk. Det fremkom heller ikke hva kurset […] var.

Etter NRK sin vurdering, hadde heller ikke A de nødvendige kvalifikasjonene når det gjelder samfunnsengasjement og nettverk. NRK ønsket personer med verv i etniske - og minoritetskulturelle organisasjoner, fordi det indikerer et nettverk i minoritetsmiljøer som er nyttig for NRK. A var etter NRK sin vurdering ikke spesielt sterk på dette. A skrev i søknaden at han var samfunnsengasjert og viste i denne forbindelse til tillitsverv i borettslag og partilag.

NRK oppsummerer med at det først og fremst var andre kriterier enn alder, og særlig manglende dokumentasjon av språklige ferdigheter, som førte til at A ikke ble innkalt til intervju.

Diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven

Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever blant annet diskrimineringsloven og arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel.

Diskrimineringsloven § 4 og arbeidsmiljøloven § 13-1 nr 1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet etnisitet og alder. Denne saken reiser spørsmål om direkte diskriminering. Med direkte diskriminering menes at en person på grunn av for eksempel alder og/eller etnisitet, behandles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet gjelder på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet, jf. diskrimineringsloven § 3.  Forbudet mot diskriminering på grunn av alder gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, blant annet opplæring og annen kompetanseutvikling, jf. arbeidsmiljøloven § 13-2 nr 1 bokstav a) og b). Vernet gjelder derfor også de aktuelle stipendiatstillingene som er gjort til gjenstand for vurdering i denne saken.

Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med lovens bestemmelser, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik diskriminering ikke har funnet sted, jf. diskrimineringsloven § 10 og arbeidsmiljøloven § 13-8. Arbeidsgiver må i så fall sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Arbeidsmiljøloven§ 13-3 andre ledd fastslår at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende mot den som forskjellsbehandles ikke er i strid med loven. Tilsvarende regel finnes i diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd. Det er opp til arbeidsgiver å sannsynliggjøre at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt.

Likestillings- og diskrimineringsombudets vurdering

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan uttale seg om en handling er i strid med diskrimineringsloven og arbeidsmiljølovens diskrimineringsforbud, jf. diskrimineringsombudsloven § 3, tredje ledd jf § 1, annet ledd.

Saken reiser spørsmål om NRK ulovlig har lagt vekt på A etnisitet og alder da de besluttet å ikke innkalle ham til intervju. Ombudet vil først ta stilling til om det er grunn til å tro at disse forholdene ble vektlagt ved utvelgelse av kandidater til intervju.

NRK har gjort gjeldende at A ikke ble innkalt til intervju fordi han var dårligere kvalifisert enn andre søkere. NRK hevder at A ikke ble innkalt på grunn av hans alder eller etniske bakgrunn, men at vurderingen av om A var en egnet kandidat, var basert på hans samlede kvalifikasjoner, som han hadde opplyst om i søknad og CV.

NRK har særlig lagt vekt på at det var tvilsomt om utdanningen til A var relevant for stillingen som stipendiat, ettersom han avsluttet sin utdanning innen media i […], at han ikke hadde dokumentert nødvendig og ønskede språkkunnskaper eller kjennskap til forskjellige minoritetskulturer. De forholdene som NRK viser til, er forhold som det ligger til arbeidsgiver å definere viktigheten av.

Ombudet har ikke grunnlag for å overprøve NRK sine vurderinger av hvor relevant den enkelte søkerens utdanning er, eller i hvilken grad en søker oppfyller kravene til kulturkunnskap og minoritetsspråk. Det ombudet kan prøve, er om redegjørelsen til NRK fremstår som rimelig og dekkende for de forholdene som er påpekt av A som grunnlag for at han mener han er blitt diskriminert.

A har ikke dokumentert annen utdanning enn […], samt et kurs i […]. Han opplyste heller ikke i søknaden eller i sin CV at han behersket andre språk enn engelsk eller norsk. Dersom en søker for eksempel behersker språk som urdu og punjabi, og dette kan være avgjørende for utvelgelse av kandidater til intervju, er det opp til søkeren selv å gjøre en potensiell arbeidstaker oppmerksom på at han eller hun behersker slike språk. Når A ikke opplyste om at han behersket punjabi og urdu, må NRK forholde seg til de opplysningene som fremkom i søknaden.

Ombudet kan ikke se at omstendighetene i saken gir grunn til å tro at det ble lagt negativ vekt på A sin etniske bakgrunn ved utvelgelse til intervju. Tvert i mot mener ombudet at det har formodningen mot seg at hans etniske bakgrunn ble tillagt negativ vekt, ettersom NRK nettopp utlyste ledige stipendiatstillinger til personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Når det gjelder spørsmålet om NRK ulovlig la vekt på A alder da de valgte ut kandidater til intervju, har NRK bekreftet at alder var et kriterium det ble lagt vekt på. De som ble innkalt til intervju, var mellom 19 og 32 år yngre enn A.

NRK understreker at A under en hver omstendighet ikke ville blitt vurdert som kvalifisert til stipendiatstillingen, uavhengig av hans alder. NRK avviser derfor at hans alder var utslagsgivende for at han ikke ble innkalt til intervju. Til dette vil ombudet bemerke at selv om A til syvende og sist ikke ble funnet kvalifisert til stillingen, var et av momentene som NRK la til grunn ved vurderingen av kandidatene, deres alder. A var mellom 19 og 32 år eldre enn de som ble innkalt til intervju. Det i seg selv er tilstrekkelig til å fastslå at NRK har lagt vekt på alder i ansettelsesprosessen.

Å legge vekt på alder ved ansettelse, er i utgangspunktet ikke tillatt, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 (1). Bare dersom det er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes, vil det kunne være tillatt å legge vekt på alder, jf. arbeidsmiljøloven § 13-3 (2). Det er NRK som må sannsynliggjøre at vilkårene for saklig forskjellsbehandling er oppfylt.

Ombudet vil derfor vurdere om NRK har sannsynliggjort at det har vært nødvendig å legge vekt på alder da kandidatene til stipendiatstillingene skulle velges ut, og at en slik begrensning i valg av kandidater ikke er utforholdsmessig inngripende overfor den som rammes, det vil i denne saken si A. Forarbeidene til arbeidsmiljøloven (Ot.prp. nr. 49) bygger i store trekk på forarbeidene til den tidligere arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering (tidligere arbeidsmiljøloven §§ 54 B og 54 D). Bestemmelsene bygger på EUs direktiv 2000/78/EF. Praksis fra EF-domstolen når det gjelder diskriminering på grunn av alder, gjelder i stor utstrekning spørsmål om lovligheten av særskilte aldersgrenser, og i mindre grad saker om hvilke forhold som legitimerer vektlegging av alder ved utvelgelse av kandidater til en stilling. Det fremgår dessuten av forarbeidene til arbeidsmiljøloven at spørsmålet om man lovlig kan legge vekt på alder ved ansettelse, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er med andre ord opp til ombudet i de enkelte tilfellene å ta stilling til om arbeidsgiver har sannsynliggjort at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er til stede.

NRK begrunner utvelgelsen av kandidater på grunn av alder med at det er ønskelig å komme i kontakt med yngre seergrupper, spesielt blant innvandrerbefolkningen. NRK sin erfaring er at det har vært vanskelig å nå fram til nettopp yngre innvandrere i radio og TV. Som Norges statskanal er det et mål at NRK tilbyr et mangfold i sine programmer, slik at NRK oppleves som en kanal for et bredt og mangfoldig publikum. Slik ombudet ser det, er en målsetning om å øke tilslutningen fra den yngre befolkningsgruppen, og særlig fra innvandrere, et saklig formål.

Det neste spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om det er nødvendig å rekruttere programledere fra samme, yngre, aldersgruppe for å trekke til seg den ønskede publikumsgruppen. Sagt med andre ord; kan formålet oppnås med andre, og mindre inngripende tiltak? Vil man for eksempel kunne nå fram til de ønskede gruppene med eldre programledere?

NRK viser til at flere kringkastere i Europa, også NRK, har hatt stadig større problemer med å holde på de yngre publikumsgruppene. Erfaringen har vist at yngre publikum identifiserer seg med, og i større grad lytter til programskapere som er i samme aldersgruppe som dem selv. I lignende tiltak gjennomført i England og Nederland, har nettopp rekruttering av yngre programledere ført til økt oppslutning fra yngre lyttere og seere. De fleste programskapere med etnisk minoritetsbakgrunn som i dag er ansatt i NRK, er godt voksne mennesker. Det er et mål for NRK at alle aldergrupper skal være representert i programtilbudet, nettopp for å skape nødvendig mangfold i tilbudet av programmer.

Vurderingen av hvilken alder en programleder bør ha for å appellere til bestemte grupper, er ikke et forhold ombudet har forutsetning for å ta stilling til. Basert på redegjørelsen fra NRK, framstår det som en nødvendig forutsetning for et bredt tilbud av programmer, til et bredt utvalg av programskapere, at man sikrer en viss spredning i aldersrepresentasjonen.

Når det gjelder spørsmålet om tiltaket rammer uforholdsmessig overfor A, vil ombudet bemerke at det alltid vil oppleves som inngripende ikke å bli innkalt til intervju og på den måten få anledning til å presentere seg til en stilling man har søkt på. I vurderingen av om forskjellsbehandlingen er nødvendig, foretar ombudet en interesseavveining mellom arbeidsgivers behov for å innkalle søkere av en bestemt gruppe, og de ulempene det medfører for søkeren å ikke bli innkalt.

Den aktuelle stillingen var en midlertidig stipendiatstilling, hvor formålet var å gi potensielle arbeidstakere med minoritetsbakgrunn anledning til å få erfaring fra norsk kringkasting, og til å kvalifisere seg til denne type stillinger. Stillingene var tidsbegrensede og uten garanti for et videre ansettelsesforhold. De negative virkningene av ikke å bli innkalt var derfor ikke like omfattende som hvis det hadde dreid seg om et varig ansettelsesforhold. Ombudet er også kommet til at NRK sitt behov for å utvikle programtilbud for publikum i en bestemt alderskategori, må tillegges avgjørende vekt i denne saken.

Ombudet er på bakgrunn av ovenstående, kommet til at NRK hadde saklig grunn til å legge vekt på alder ved utvelgelse av kandidater til intervju til stipendiatstillingen.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NRK ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 eller arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-2 nr 1 bokstav b) da de ikke innkalte A til intervju til stipendiatstilling.