Kvinnen hadde tidligere klaget til ombudet i forbindelse med en ansettelsesprosess. Hun mente at hun hadde blitt forbigått ved ansettelse på grunn av etnisitet og språk. Hun fikk medhold av ombudet i at det hadde skjedd diskriminering. Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets uttalelse. Kvinnen ble etter dette tilbudt en ny stilling ved skolen.

Ved tilbakekomst til stillingen mener kvinnen at hun blir diskriminert og trakassert på grunn av sin etnisitet og fordi hun tidligere hadde klaget til ombudet.

Den nærmere vurderingen viste at det er dårlig miljø og samarbeid mellom klager og de andre lærerne/ledelsen. Men ombudet fant ingen holdepunkter for at den dårlige behandlingen av klager hadde direkte sammenheng med hennes etnisitet eller hennes tidligere klage hos ombudet. Slike personalkonflikter hvor det er innblandet mye følelser og ord er heller ikke godt egnet til å løses etter diskrimineringslovgivningen. Ombudet oppfordret skolen på bakgrunn av dette å prøve nye tiltak for å finne en løsning på denne personalkonflikten som er uheldig for arbeidsmiljøet og elevene.

Saken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kom til samme konklusjon som ombudet. Referanse hos ombudet er 43/2010

Sak: 09/2103
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven §§ 4, 5 og 9
Hele uttalelse, datert 16. juni 2010:

ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I KLAGESAK

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 9. oktober 2009 fra A.

A har tidligere klaget til ombudet over mobbing, diskriminering og forbigåelse ved ansettelse på grunn av språk og etnisitet. Hun fikk medhold av ombudet, men hevder at hun fremdeles blir mobbet og trakassert av rektor, avdelingsleder og andre kollegaer ved X skole.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X skole ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, jf diskrimineringsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra du har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A er opprinnelig fra Sør-Amerika.

I sak 06/1950 konkluderte ombudet med at A var utsatt for diskriminering på grunn av etnistet i forbindelse med en ansettelse på X skole (skolen) i 2006. I sak 18/2008 opprettholdt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ombudets konklusjon. Etter nemndas vedtak fikk A tilbud om fast stilling ved skolen og tiltrådte stillingen 1. april 2009.

Fra tiltredelsen og frem til dags dato har det vært uenigheter og stridigheter mellom A, ledelsen og andre lærere ved skolen. Det er fremlagt skriftlige klager og gjensidige påstander om trakassering. Den 3. november 2009 fikk A varsel om oppsigelse/tjenestepåtale fordi hun:

• ikke forholdt seg til gjeldende regler for skolen.
• ikke forholdt seg til pålegg fra skoleledelsen.
• snakket nedsettende om kollegaer, både overfor elever og skolens ledelse.
• involverte elevene i sine uenigheter med kollegaer og skolens ledelse.
• ikke møtte til pliktige møter på skolen.
• utviste manglende vilje til å samarbeide med kollegaer.

Den 7. desember 2009 ble det avholdt et møte mellom partene som resulterte i at skolen skulle vurdere følgende:

• "A fortsetter på X skole og det inngås en forpliktende samarbeidsavtale med dato for evaluering.
• A tilbys jobb på en annen skole, enten fra terminalavslutning i januar eller fra neste skoleår."

På bakgrunn av dette informerte skolen A om at varselet om oppsigelse ble trukket tilbake, men at tjenestepåtalen fortsatt stod ved lag.

Partenes syn på saken

A:

A hevder hun ble frosset ut og motarbeidet fra første dag hun tiltrådte stillingen i 2009. I denne sammenheng viser A til følgende:

For det første hevder A at rektor uttalte at selv om man vinner en sak, så pleier man ikke å komme tilbake til jobben.

For å være godt forberedt til å begynne på jobben 1. april 2009, møtte A opp for å delta på planleggingsmøte 31. mars 2009. Ingen ville snakke med henne under  middagen og heller ingen av faglærerne på samme linje ville samarbeide med henne.

Videre viser A til at hun ikke fikk sitte sammen med de andre lærerne på samme linje, hun ble bedt om å sitte i 2. etasje på arbeidsrommet for allmennlærere og maritimlærere. Hun anfører også at B, C og D flere ganger i løpet av våren 2009 snakket respektløst til henne i klassen og ute på gangen foran elevene. Elevene klaget over dette til rektor, men ingenting ble gjort.

A viser til at det også på møtet med avdelingsleder, verneombud, rektor og undervisningsforbundet ble påpekt at hun ikke fikk klassen hun hadde blitt lovet, hun hadde ikke blitt registrert som klassekontakt og fikk altfor mange elever i klassen. Fremdeles ble det ikke foretatt noe fra skolens side, hun viser også til at hun ikke engang har fått fagbøker og andre hjelpemidler i hennes fag.

A anfører at hun fikk beskjed av rektor om at hun til å begynne med ikke burde delta på møtene på skolen for å unngå konflikter. Noe som skolen i ettertid bruker mot henne som at hun har uteblitt fra møter.

I forbindelse med klage på at hun har tatt med elever i heisen, viser hun til at det var en gang da en elev var syk og skulle opp på kontoret. Hun spurte fagforeningsleder på forhånd. Hun mener også at hun bare har tatt med elever på arbeidsrommet når de skal ringe til bedrifter for utplassering, noe de ifølge A har fått lov til av avdelingsleder.

A mener at ledelsen ”overvåker” henne for å finne selv den minste grunn til å kritisere henne. Hun viser blant annet til at hun fikk oppsigelsesvarsel for ikke å ha laget årsplan, mens det ikke skjedde noe da hennes kollega ikke hadde laget årsplan de siste to år. Hun viser også til at hennes klasser blir avbrutt av andre lærere som skal gi beskjed til elevene, til tross for retningslinjer om at det ikke skal forstyrres i undervisningstimene.

A mener at hun daglig utsettes for trakassering og mobbing, uten at ledelsen er villig til å gjøre noe, men heller anser henne for å være årsaken til disse problemene. Hun viser til at flere elever er villige til å vitne om at hun har blitt utskjelt og kjeftet på av andre lærere. A mener at rektor ikke har lagt den gamle saken bak seg, og nå samarbeider med avdelingsleder og de andre lærerne for å få henne fjernet fra skolen. De skriftlige klagene innholder mye løgn, og A anfører at den ene læreren, F, har lovet sine elever karakteren 6, dersom de klaget på henne. A mener at alt dette skjer på grunn av den tidligere klagesaken for ombudet.

Skolen:

Oslo kommune, utdanningsetaten, har redegjort for saken på vegne av X skole. Utdanningsetaten avviser at A har blitt utsatt for diskriminering eller trakassering, det vises til at 24% av lærerne ved skolen har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Avdelingsleder ved skolen, G, har også kommentert As anførsler. G mener at det er A som ikke har lagt den tidligere saken bak seg, og heller ikke klarer å innordne seg systemet og derfor får samarbeidsproblemer. Flere av personalet føler seg trakassert og mobbet av A på grunn av hennes aggressive atferd der hun stadig stiller krav til ledelsen og medarbeiderne, samtidig som hun snakker negativt om sine kollegaer og deres kvalifikasjoner. Avdelingsleder anfører videre at både fagarbeidere og lærere kan bevitne As aggressive og utilbørlige atferd.

G mener at det ikke er riktig at A var uønsket, rektor skal ha uttalt at det å tre inn i stillingen ville by på store utfordringer for både arbeidstaker og arbeidsgiver, og at det kanskje hadde vært naturlig å se for seg andre alternativer for oppreisning på det tidspunktet.

Det anføres videre at A helt fra begynnelsen har hatt en uakseptabel og konfliktskapende oppførsel. Skolens ledelse har brukt mye tid den første perioden på å søke å veilede A, og viser til nærmest daglige veilednings og oppfølgingssamtaler. Likevel motsatte A seg pålegg fra avdelingsleder, da hun er en kvinne og A ikke stoler på kvinner. Det ble etablert en spesialordning hvor rektor skulle være As overordnede, men av hensiktsmessighets årsaker gikk skolen bort fra denne ordningen i august 2009. Utdanningsetaten presiserer at G ikke var ansatt ved skolen under behandling av den tidligere klagesaken.

Skoleledelsen mener at de har tatt As anførsler om mobbing og trakassering alvorlig. De har innkalt verneombud, fagforening og avdelingsleder til møter med A, og konkluderer med at As anførsler i hovedsak knytter seg til at hun har vært uenig med avgjørelser som skolens ledelse har tatt. Heller ikke organisasjonspsykologen har funnet grunnlag til å gi henne medhold i anklagene.

Avdelingsleder mener at når A anfører at hun blir respektløst behandlet, så betyr det antakeligvis at A har vært uenig med henne, eller ikke fått sin vilje. G forteller at hun hver vår har samtaler med alle lærerne om deres ønsker for neste skoleår. Det betyr ikke at alle får viljen sin, men at ledelsen prøver å tilrettelegge så langt det går utefra lærernes kompetanse og timeplaner.

September 2009 tok skolens ledelse kontakt med Utdanningsetaten for å få bistand. De forsøkte å få i stand et møte med A, men lyktes ikke på grunn av at A ba om utsettelse flere ganger. I mellomtiden hadde skolen mottatt enda flere klager og skolen valgte derfor å sende varsel om oppsigelse/ tjenestepåtale.

Utdanningsetaten mener at de har brukt mye tid og ressurser på å veilede A, noe som alle møtereferatene kan vise, men A har ikke vist evne eller vilje til forbedring. De mener at skolen i henhold til møtet med advokatfullmektig H har forsøkt å tilrettelegge og få til et bedre samarbeid med A, og anfører på bakgrunn av dette at de ikke har utsatt henne for gjengjeldelse.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. lovens § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Trakassering på grunnlag av for eksempel nasjonal opprinnelse er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 5. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Diskrimineringsloven § 9 første ledd oppstiller forbud mot å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd på bestemmelsene i diskrimineringsloven §§ 4 og 5.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering”, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A er utsatt for: 1) diskriminering og/eller trakassering på grunn av etnisitet, og 2) gjengjeldelse fordi hun varslet ombudet om diskriminering/trakassering.

Den første problemstillingen ombudet skal ta stilling til er om A er utsatt for diskriminering og/eller trakassering på grunn av etnisitet.

Det første spørsmålet i denne vurderingen er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at A er utsatt for diskriminering/trakassering. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering/trakassering. En påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda.    

I klagesaken fra 2006 (nemndas sak 18/2008) ble det konkludert med at A var utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet. I denne saken har A og skolen fremsatt gjensidige påstander om trakassering. Begge parter hevder at deres påstander kan bekreftes av andre (elever, fagarbeidere og lærere).

Ombudet har vurdert påstandene fra A og skolen, og er av den oppfatning at de ikke gir grunn til å tro at hun er forskjellsbehandlet på grunn av etnistet i forhold til andre lærere. Ombudet har ikke innhentet uttalelser fra elever eller andre og mener det er svært uheldig at elever trekkes inn i en personalkonflikt på denne måten.

Den neste problemstillingen ombudet skal ta stilling til er om A er utsatt for gjengjeldelse fordi hun klaget til ombudet i 2006 og 2009.

Bestemmelsen beskytter mot handlinger og uttalelser som medfører skade eller ubehag for den enkelte. Hvilke handlinger som regnes som gjengjeldelser vil måtte bero på en konkret vurdering. Typetilfeller som vil kunne rammes av forbudet kan være oppsigelse, degradering, mindre spennende arbeidsoppgaver, omplassering, økt arbeidsbelastning, urimelige krav til overtid med mer, etter at det er fremmet klage om forskjellsbehandling. Det er imidlertid ikke meningen at forbudet mot gjengjeldelser skal innskrenke arbeidsgivers mulighet til for eksempel å gi advarsler i henhold til bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller interne retningslinjer.

Rektor ved skolen erkjenner at han ved flere anledninger etter at A kom tilbake til skolen i 2009, uttalte at det ville by på utfordringer at hun trådte inn i stillingen, og at det kanskje hadde vært naturlig med en annen løsning. For ombudet er det ikke tvilsomt at denne type uttalelser er ubehagelige for A, og de er lite egnet til å skape et godt samarbeidsklima.  

På den annen side synes det som om A har fulgt egne undervisningsopplegg, som riktignok kan være begrunnet i elevenes beste, men som atskiller seg fra praksis og retningslinjer ved skolen. I tillegg fremkommer det av tjenestepåtalen at A ikke har forholdt seg til pålegg fra ledelsen, og ved flere anledninger har snakket nedsettende om sine kollegaer og deres manglende fagutdannelse. Som nevnt ovenfor rammer ikke forbudet mot gjengjeldelse rettmessige reaksjoner på arbeidsutførelsen.

Ombudets vurdering er at rektors uttalelser er kritikkverdige, og peker i retning av at ledelsen ved skolen fremdeles har ”vonde følelser” overfor A, på grunn av klagesaken fra 2006. Ombudet mener imidlertid at tjenestepåtalen synes berettiget ut fra de forhold som ligger til grunn for denne.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at den dårlige behandlingen av A ikke skyldes diskriminering på grunn av hennes etnisitet. Ombudet kan heller ikke se at den dårlige behandlingen har sammenheng med hennes klage til ombudet i 2006.

***

Selv om ombudet har konkludert med at skolen ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven, synes det som om det eksisterer et betydelig arbeidsmiljøproblem. Samarbeidsproblemer og personalkonflikter, hvor det er innblandet mye følelser er generelt sett lite egnet til å løses ved hjelp av diskrimineringslovgivningen. Tilsynelatende har heller ikke møtene mellom partene resultert i noen konkret løsning, og ombudet oppfordrer partene snarest mulig til å søke nye alternativer for å løse dette arbeidsmiljøproblemet. Herunder bør partene vurdere å søke veiledning hos eksterne rådgivere, eventuelt om det er mest formålstjenelig og til beste for arbeidsmiljø og elever, at A tilbys jobb ved en annen skole i kommunen.