I juni 2010 gjennomførte Antirasistisk Senter parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedende som ble testet var Club Cayenne. På bakgrunn av henvendelse fra Antirasistisk Senter konkluderte ombudet med at Club Cayenne handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet de to testgruppene.

Saksnummer: 10/1254
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Dato:   28. oktober 2010

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Lørdag 12. juni 2010 gjennomførte Antirasistisk Senter såkalte parvis testing (situation testing) på flere utesteder i Oslo. Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn. 

I denne konkrete saken ble kontrollen utført av fire kontrollører, fordelt på to grupper. Gruppe 1 besto av tre gutter med henholdsvis iransk, egyptisk og ghanesisk bakgrunn. Gruppe 1 var pent kledd, med mørke bukser, nypussede, sorte sko og skjorte. Gruppe 2 besto av to gutter med etnisk norsk bakgrunn. Gruppe 2 var uformelt kledd, den ene med hettegenser, begge med joggesko.

Kontrollørene ankom Club Cayenne ca. 00.55. Det var ingen kø utenfor etablissementet og det var to dørvakter ved inngangen. Gruppe 1 ble avvist av dørvaktene. Begrunnelsen som ble oppgitt, var at det var lukket selskap og bursdagsfeiring. Gruppe 2 ble sluppet inn uten vansker mindre enn ett minutt etter at gruppe 1 ble avvist.

Dette ble bevitnet på avstand av leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli og kommunikasjonsansvarlig Rune Berglund Steen. Vitnene kunne ikke overhøre samtalene mellom kontrollørene og dørvaktene, men kan bekrefte at gruppe 1 ble avvist og at gruppe 2 ble sluppet inn.

NRK Migrapolis, ved journalist Rajan Chelliah, konfronterte deretter vaktene med den ulike behandlingen av henholdsvis gruppe 1 og gruppe 2. Vaktene refererte i denne samtalen ikke lenger til lukket selskap/bursdagsfeiring, men oppga en ny begrunnelse for forskjellsbehandlingen, nemlig klesstil. Denne forklaringen stred med at de som ble avvist (gruppe 1) var vesentlig bedre kledd enn de som ble sluppet inn (gruppe 2).

I e-post av 5. juli 2010 klaget Antirasistisk senter hendelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, med påstand om brudd på diskrimineringslovens forbud mot etnisk diskriminering. I brev av 6. juli 2010 ba ombudet Club Cayenne om eventuelle kommentarer til klagen, men har til tross for flere purringer ikke mottatt tilbakemelding.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. diskrimineringsloven § 6 første ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering da de ble avvist ved Club Cayenne. 

Ombudet legger til grunn at avvisning på grunn av etnisitet ved et utested innebærer diskriminering (dårligere behandling), jf. diskrimineringsloven § 4. Spørsmålet for ombudet er derfor om det foreligger omstendigheter som grunn til å tro at avvisningen av kontrollgruppe 1 skyldes deres etniske bakgrunn.

Personene i kontrollgruppe 1 hevder de ble avvist under henvisning til at det var et lukket selskap. Kontrollgruppe 2 ble sluppet inn uten vansker mindre enn ett minutt etter at gruppe 1 ble avvist. Hva vaktene oppgav som grunnlag for testgruppe 1 er ikke dokumentert gjennom lydopptak eller lignende, og tillegges derfor ikke avgjørende vekt.

NRK Migrapolis, ved journalist Rajan Chelliah, konfronterte deretter vaktene med den ulike behandlingen av henholdsvis gruppe 1 og gruppe 2. Vaktene refererte i denne samtalen ikke lenger til lukket selskap/bursdagsfeiring, men oppga en ny begrunnelse for forskjellsbehandlingen, nemlig klesstil. Denne forklaringen stred med at de som ble avvist (gruppe 1) var vesentlig bedre kledd enn de som ble sluppet inn (gruppe 2).

På bakgrunn av dette er ombudet kommet til at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at testpersonenes etnisitet var årsaken til at de ble nektet inngang på Club Cayenne. Det er derfor opp til Club Cayenne å sannsynliggjøre at etnisitet ikke var årsaken til at personene i testgruppe 1 ble nektet inngang, jf. diskrimineringsloven § 10.

I brev av 6. juli 2010 ble Club Cayenne gitt tre ukers frist til å kommentere klagen fra Antirasistisk senter. Per 28. oktober 2010 har ikke ombudet mottatt noe skriftlig materiale fra Club Cayenne. Ombudet har også forsøkt å komme i kontakt med Club Cayenne per telefon, uten å lykkes.

Club Cayenne har etter dette ikke sannsynliggjort at det er andre årsaker enn etnistet som var grunnen til at personene i testgruppe 1 ble nektet inngang.

Ombudet er kommet til at avvisningen medførte at testpersonene ble behandlet dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Avvisningen innebærer derfor direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4 første og annet ledd.

Konklusjon

Club Cayenne har handlet i strid med forbudet mot etnisk diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 4.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisning. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet vil understreke viktigheten av å slå hardt ned på diskriminering i utelivet, og vil oppfordre Næringsetaten til å foreta nye kontroller på utesteder der det tidligere har blitt påvist diskriminering. Dersom nye kontroller viser diskriminering bør man vurdere om dette skal få konsekvenser for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8.