10/1330: En kvinne mente seg diskriminert på grunn av at hun var av reisende slekt/taterslekt

En kvinne mente seg diskriminert på grunn av at hun var av reisende slekt/taterslekt ved at hun ikke fikk tilstrekkelig bistand fra et Nav-kontor når det gjaldt tilgang til bolig. Nav-kontoret avviste påstanden om diskriminering.

Ombudet fant det dokumentert at kvinnen ikke til enhver tid hadde fått tilstrekkelig bistand til å finne bolig, jf. vedtak fra Fylkesmannen. Spørsmålet ombudet skulle ta stilling til var imidlertid om den mangelfulle bistanden hadde sammenheng med kvinnens etnisitet.

Ombudet vurderte om det var ”grunn til å tro” at kvinnen hadde blitt diskriminert på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10. Kvinnen hadde særlig vist til at det var Nav-kontorets forslag om at hun i nødstilfelle muligens kunne få opphold i campinghytte hun anså som diskriminerende. Nav-kontoret opplyste overfor ombudet at det tidligere hadde tilbudt opphold i campinghytte til for eksempel personer i akutt boligkrise. Ombudet fant på bakgrunn av forklaringen ikke grunn til å tro at forslaget hadde sammenheng med etnisitet.

Ombudet fant heller ikke opplysninger i sakens øvrige dokumenter som ga grunn til å tro at kvinnens etnisitet hadde hatt innflytelse på Nav-kontorets veiledning til kvinnen. Ombudet fant dermed ikke at Nav-kontoret hadde handlet i strid med diskrimineringsloven.


Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Saksnummer: 10/1330
Ombudets uttalelse av 14. april 2011.

 

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

A var tidligere bosatt i B kommune. A mottar 100 % uførepensjon.

A har søkt om bidrag til blant annet samvær med sønnen sin, bidrag til tannbehandling og utgifter til medisiner. A har ved noen tilfeller fått dette innvilget.

A har også søkt startlån i B kommune. Søknaden ble ikke innvilget.

Fylkesmannen i C opphevet kommunens vedtak 2009/608 datert 30. november 2009 i vedtak av 4. mai 2010. Kommunens vedtak gjaldt delvis dekning av husleie, samt dekning av strøm for november. Fylkesmannen sendte saken tilbake til kommunen, som måtte vurdere søknaden på nytt. 

A klaget også på at det ikke var utlevert søknadspapirer for kommunal bolig. Fylkesmannen bemerket følgende til dette

”Dette er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Imidlertid har fylkesmannen følgende kommentar: I vedtak datert 02.02.10 framkommer det at ’kommunen ikke har et generelt ansvar for de som selv velger å si opp sin leieavtale, uten å ha sørget for å ha etablert et nytt leieforhold innen utgangen av oppsigelsesfristen.’

Fylkesmannen er uenig i ovennevnte påstand og viser til § 15 i lov om sosiale tjenester i NAV, hvor det framgår at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Fylkesmannen regner med at ditt behov og din situasjon har blitt kartlagt, og at Nav B bistår deg i letingen etter egnet bolig.”

Den 28. desember 2009 sa A opp sin leilighet i B kommune med tre måneders oppsigelsestid. A flyttet deretter til D kommune.

A opprettet klagesak hos ombudet den 16. juli 2010.

 

Partenes syn på saken

A:

A hevder at Nav B ikke har gitt henne tilstrekkelig bistand til å finne bolig, og at dette hadde sammenheng med at hun er av reisende slekt/taterslekt. Ifølge Fylkesmannen i C har hun krav på mer hjelp enn en henvisning til at hun kan se etter bolig på www.finn.no.

A fikk heller ikke hjelp til å flytte, til tross for at Nav B mente leiligheten hun bodde i var for dyr, og at hun ikke kunne fortsette å søke supplerende sosialhjelp.

På ett av møtene med Nav B, ble A truet til å flytte fra kommunen. A hevder at Nav opplyste at dersom hun ikke fant en leilighet snarest, ville hun måtte avlive hunden sin, og Nav ville flytte henne til en campingplass i nærheten av E, langt fra sønnen hennes. As sønn bor i F sammen med faren sin. A mener Navs trussel overfor henne med reisende bakgrunn, er rasistisk.

På grunn av truslene fra Nav B, flyttet A til den første og beste leiligheten hun fant. Fylkesmannen har fortalt A på telefon at Nav opptrådte på en ulovlig måte i forbindelse med at hun flyttet fra B kommune.

A viser til at hun blir overført fra kommune til kommune på grunn av at hun er av reisende slekt/taterslekt.

Nav B:

Nav B avviser påstanden om diskriminering på grunn av etnisitet.

I Navs beregninger vedrørende utmåling av økonomisk sosialhjelp fylte ikke A vilkårene for dette da hun ble ansett økonomisk uavhengig på grunn av varig uførepensjon.

As søknader har blitt behandlet og vurdert på lik linje med andre som søker økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester.

I samtaler med saksbehandler har A nevnt at hun er av reisende slekt/taterslekt. Dette har imidlertid ikke påvirket utfallet i Navs bistand eller vedtak.

Nav B hadde tidligere veiledet henne om å se seg etter et rimeligere sted å bo. I utgangspunktet fikk Nav B inntrykk av at A var i stand til å se seg om etter et bosted på det åpne leiemarkedet. Nav B har imidlertid fått tilbakemelding fra Fylkesmannen i C om at de burde bistått A tettere for å finne bolig. Dette ble tatt til etterretning.

A har også fått beskjed om at det er svært få kommunale leiligheter i kommunen, og at leilighetene kommunen eier var utleid. Nav gjør oppmerksom på at B er en liten kommune med begrensede muligheter på boligmarkedet. Kommunen består først og fremst av eneboliger.

Nav B har aldri truet A, skriftlig eller muntlig, til å forlate kommunen.

Nav B har veiledet A om muligheten for å redusere sine utgifter ved å finne et rimeligere sted å bo.

På generelt grunnlag har Nav B opplyst at dersom man står uten tak over hodet, og det ikke finnes andre muligheter, kan det vurderes å tilby midlertidig bolig i form av for eksempel ”hytte” på campingplass. G campingplass ved E har tidligere godtatt en garanti fra Nav-kontor. Nav B har tidligere tilbudt midlertidig opphold i campinghytte når det ikke har vært andre muligheter for personer som har stått i akutt boligkrise.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Nav B har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 gjennom sin bistand og veiledning til A.

A har ikke fått tilstrekkelig bistand fra Nav B når det gjelder leting etter bolig, jf. Fylkesmannen i Cs vedtak av 4. mai 2010. Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er imidlertid om den mangelfulle bistanden skyldes at A er av reisende slekt/taterslekt.

Ombudet vil først vurdere om det finnes omstendigheter som ”grunn til å tro” at diskriminering på grunn av etnisitet har funnet sted, jf. diskrimineringsloven § 10. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet har hatt betydning for Nav Bs manglende bistand når det gjelder å finne bolig, går bevisbyrden over på Nav B. Nav B må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Nav B har bekreftet at A har opplyst om sin bakgrunn til saksbehandler.

A viser særlig til at det er Nav Bs forslag om at hun i nødstilfelle muligens kan få opphold i en campinghytte hun anser som diskriminerende. Nav B har opplyst overfor ombudet at de har tilbudt overnatting i campinghytte ved tidligere anledninger. Nav B har forklart at det særlig har vært aktuelt for aktive rusmisbrukere, som det ikke har vært forsvarlig å plassere i en privat bolig. I tillegg har Nav tilbudt opphold i campinghytte når personer har oppsøkt Nav fordi de ikke har hatt noe sted å tilbringe natten (akutt boligmangel). Ombudet finner på bakgrunn av Nav Bs forklaring ikke grunn til å tro at Nav Bs forslag er knyttet til As etnisitet.

Ombudet finner heller ikke holdepunkter i sakens øvrige dokumenter som gir grunn til å tro at As etnisitet har påvirket Nav Bs veiledning og bistand i denne saken, jf. diskrimineringsloven § 10.

På bakgrunn av framlagt dokumentasjon og opplysninger i saken finner ombudet at Nav B ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 overfor A.

Konklusjon

Nav B har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 i forbindelse med bistand og veiledning til A.

Oslo, 14.04.2011


Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.