Ombudet vurderte saken, og har kommet til at helsetjenesten har gitt en faglig begrunnelse for avslaget på søknaden. Det er nødvendig med et stabilt sosialt nettverk for å gjennomføre denne typen terapi. Helsetjenestens vurdering var at gruppepsykoterapi ikke var et egnet tiltak for henne for å komme videre med de problemene hun hadde. Studenten har i stedet fått flere individuelle timer med psykiater. Hun har derved fått tilgang til helsetjenesten. Helsetjenesten vurderte at hun hadde behov for terapi utover den kortvarige behandlingen som helsetjenesten kan tilby. Helsetjenesten har gitt en grundig redegjørelse for hvordan behandlingen er lagt opp og hvilke vurderinger som foretas. Helsetjenesten har notert seg student sin innspill om studenter med minoritetsbakgrunn, og vil ta dette med i sitt videre arbeid.

Ombudet mener at behandlerens medisinske vurdering tilsier at studenten fikk en saklig vurdering, og hjelp til å søke om ytterligere behandling utenfor deres helsetjeneste.

Ombudet konkluderte med at helsetjenesten medisinske vurdering, og hjelp som studenten hadde fått fra helsetjenesten viser at studenten hadde tilgang til nødvendige helsehjelp fra helsetjenesten, og at helsetjenesten ikke har diskriminert henne på grunn av etnisitet. Avslaget på søknaden om gruppepsykoterapi, og anbefaling om videre behandling hos avtalespesialist var ikke i strid med diskrimineringsloven § 4.

Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon.

Saksnummer: 10/1990
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven § 4.
Hele uttalelsen, datert: 10. november 2011

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Fremstillingen av sakens bakgrunn er basert på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. A oppsøkte høsten 2009 Z helsetjenesten i X på grunn av depresjon. Hun ønsket å bli tatt opp i en psykoterapigruppe.

Av Z helsetjenestens internettside fremgår det at psykoterapigruppene består av 6-9 medlemmer inkludert terapeuten, og at de møtes 1 ½ time en gang pr. uke. Terapeuten velger ut deltagere som er ”passe like og passe forskjellig”, slik at de kan ha nytte og glede av hverandre i samtalen i gruppen.

Gruppen har deltagere av begge kjønn. Det fremgår videre at målgruppen er studenter som sliter med angst, depresjon, lav eller svingende selvfølelse, uro, tristhet og forskjellige typer vanskeligheter i samhandling med andre. Deltagerne bør ha et tidsperspektiv på minst ett års deltagelse i gruppen, men mange vil velge å gå i gruppen over lengre tid.

Deltagere til gruppen tas opp etter at det er foretatt en individuell vurdering av søkerne. Det vurderes da om gruppepsykoterapi er egnet som metode for å komme videre med de problemene søkeren har, og også spørsmål knyttet til gruppesammensetning.

A gjennomgikk flere individuelle evalueringstimer med psykiater. Hun fikk deretter avslag på gruppepsykoterapi, og ble anbefalt å ta kontakt med avtalespesialist for videre behandling.

Partenes syn på saken

A

A hevder at hun ble utsatt for en vilkårlig vurdering og at dette kan ha sammenheng med at hun har en annen landbakgrunn enn norsk.

Som grunnlag for sin klage viser hun til flere forhold. Hun viser til at Z helsetjenesten har som forutsetning for gruppedeltakelse at studenten har et stabilt sosialt nettverk. Hennes manglende nettverk skyldes blant annet at ingen av familiemedlemmene eller slektningene bor i Norge, noe som også var noe av bakgrunnen for å oppsøke Z helsetjenesten.

Hun viser videre til at Z helsetjenesten på sin hjemmeside skriver at det er både gutter og jenter i hver psykoterapigruppe, men de skriver ingenting om etnisitet. Hun mener dette fører til usynliggjøring av deres spesielle utfordringer, og dermed ekskludering.

Hun viser videre til måten hun ble møtt av behandlerne på. Hun hevder hun ble møtt med en forutinntatt holdning og med feiloppfatninger og fordommer, noe som viser at Z helsetjenesten har for lite kunnskap om minoritetsstudenters særlige utfordringer knyttet til flerkulturell identitet og flerspråklighet. Hun peker på at utfordringene gjelder kulturell selvforståelse, manglende tilhørighet, ekskludering, håndtering av ulike kulturelle og sosiale koder, flerspråklighet, avstand til familie på ene siden og jevnaldrende på den andre siden som følge av en annerledes oppvekst.

Hun mener måten hun ble møtt på og vurderingen hun fikk kan ha sammenheng med manglende kunnskap om minoritetsstudenters psykiske helse.

A klaget på avslaget til Z helsetjenesten. Hun fikk svar fra Z helsetjenesten hvor de skrev at ”Dessverre er vurderinger blant annet for inntak i gruppe, kompliserte vurderinger som det kan være vanskelig å formidle på en fyldestgjørende måte”. A mener det gir grunn til å tro at utvelgelsen til gruppeterapi skjer vilkårlig hvis ikke helsetjenesten kan redegjøre for sin utvelgelsespraksis.

A mener det bør opprettes ventelister til psykoterapigruppene. For disse gruppene er tale om deltagelse på over ett år, og hvis alle tre gruppene er fulltegnet kan ventetiden bli lang.

Z helsetjenesten:

Z helsetjenesten skriver at det er riktig at det i vurderingen av om gruppepsykoterapi er et egnet tilbud inngår en vurdering av om søkeren har et fungerende sosialt nettverk.

Z helsetjenesten begrunner vilkåret om stabilt sosialt nettverk med at det er faglig konsensus om at tilgjengelig sosialt nettverk er en forutsetning for gruppedeltagelse.

Vurderingene gjøres av det totale sosiale nettverket, ikke bare det familiære. Z helsetjenesten ser at dette indirekte til en viss grad kan oppfattes diskriminerende mot personer som ikke har familie i Norge, men hevder situasjonen prinsipielt ikke er forskjellig fra norske statsborgere hvis familie bor langt unna.

Hvis Z helsetjenesten finner at gruppeterapi vil være lite egnet for en pasient, søker de å finne andre egnete behandlingstilbud.

Z helsetjenesten har forelagt klagen til behandleren A hadde, Y. Han har overfor ombudet redegjort for måten han møter søkerne på og hvordan evalueringen foretas. På grunn av at A hadde et så begrenset nettverk, anbefalte Y henne å søke seg til en avtalespesialist som både drev med individualterapi og gruppeterapi. Dette fordi hun kunne begynne med individualterapi for deretter å eventuelt begynne i gruppepsykoterapi. En pasient kan etter en periode med individualterapi etablere en sterkere tilknytning til terapeuten, slik at hun kan tåle de utfordringene som er en del av gruppeterapiformen.

En trygg relasjon til terapeuten gjør at det kan oppnås en større robusthet overfor vanskelige situasjoner som kan oppstå i grupper.

Z helsetjenesten viser videre til at den er et lavterskeltilbud, som deler ut tilgjengelige inntakstimer fortløpende. I 2010 hadde Z helsetjenesten ca. 1100 telefonhenvendelser hvor de måtte be studenten ta kontakt på nytt fordi det ikke var tilgjengelige inntakstimer på tidspunktet. Z helsetjenesten forsøker å gi flest mulig et tilbud, noe som betyr at de i hovedsak må avgrense seg til kortvarige behandlingstilbud. I 2010 var gjennomsnittet 4,6 individualtimer pr. pasient. Studenter som trenger lenger eller mer omfattende behandling blir derfor henvist videre til avtalespesialister eller psykiatriske poliklinikker.

A hadde 10 individualtimer med Y. På bakgrunn av disse timene var hans vurdering at hun hadde behov for terapi utover det Z helsetjenesten kan tilby, og hun fikk dermed bistand til å søke slik hjelp.

Z helsetjenesten har notert seg A sin innspill om studenter med minoritetsbakgrunn, og vil ta dette med i sitt videre arbeid.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt over blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A fikk avslag på ønske om opptak i gruppepsykoterapi på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4. A viser til flere momenter som støtte for sin påstand om forbigåelse på grunn av etnisitet. Hun viser til informasjon på Z helsetjenesten sin nettside, behandlernes manglende kunnskap om minoritetsstudenters psykiske helse og et vilkår om stabilt sosialt nettverk for deltagelse i gruppepsykoterapi.

Ombudet vil først kort kommentere A sin henvisning til at det på nettsiden til Z helsetjenesten står at det i gruppen vil være deltagere av begge kjønn, men at etnisitet ikke nevnes eksplisitt. Ombudet deler ikke A sin oppfatning av at det vil medføre en usynliggjøring og ekskludering av etniske minoritetsstudenter og deres spesielle utfordringer at etnisitet ikke er nevnt eksplisitt.

A viser videre til at Z helsetjenesten stiller som forutsetning for deltagelse i psykoterapigruppe at studenten har et stabilt sosialt nettverk, og at behandlerne ved Z helsetjenesten viste mangel på kunnskap om etniske minoritetsstudenters psykiske helse og utfordringer ved den vurderingen som ble gjort av henne.

Z helsetjenesten har gitt en faglig begrunnelse for kriteriet om stabilt sosialt nettverk, og viser til at vurderingen blir gjort av det totale nettverket til studenten, ikke bare det familiære. Denne vurderingen gjøres for alle som søker opptak til gruppe, slik at Z helsetjenesten mener situasjonen prinsipielt ikke er forskjellig for norske statsborgere hvis familie bor langt unna. Ombudet er ikke uten videre enig med Z helsetjenesten i dette. Studenter med etnisk minoritetsbakgrunn kan ha andre utfordringer som vanskeliggjør nettverksbygging, både familiært og med jevnaldrende, enn studenter som har flyttet fra foreldrene for å studere i en annen by. Ombudet mener A peker på og begrunner eksempler på slike utfordringer i sine redegjørelser.

Ombudet mener derfor at et vilkår om stabilt sosialt nettverk for å kunne delta i gruppeterapi kan være indirekte diskriminerende overfor studenter med etnisk minoritetsbakgrunn fordi de kan ha særlige vanskeligheter med å oppfylle vilkåret. Selv om vilkåret gjelder likt for alle studenter som søker opptak til gruppeterapi, kan det slå særlig negativt ut for gruppen studenter med etnisk minoritetsbakgrunn.

For å slå fast at indirekte diskriminering har skjedd etter diskrimineringsloven § 4 kreves det imidlertid også at A på grunn av etnisitet stilles særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Det kreves videre at vilkåret om stabilt sosialt nettverk ikke kan anses saklig, nødvendig og vil være uforholdsmessig inngripende overfor A.

Spørsmålet for ombudet blir dermed om A ble stilt ”særlig ufordelaktig” ved at hun fikk avslag på ønske om gruppepsykoterapi. Det følger av diskrimineringslovens forarbeider, ot.prp.nr.33 (2004-2005) side 206, at vilkåret innebærer at personen må stilles kvalifisert dårligere, og at avslaget får ennegativ virkning av en viss betydning.

Ombudet ser av redegjørelsen fra Z helsetjenesten at de tilbyr et begrenset tilbud med begrenset plass.

A fikk 10 individual timer med behandlere ved Z helsetjenesten da hun tok kontakt med dem høsten 2009. Z helsetjenestens vurdering etter dette var at hun hadde behov for terapi utover den kortvarige behandlingen Z helsetjenesten kan tilby. A viser til at hun opplevde å bli møtt med fordommer og feiloppfatninger om henne og hennes situasjon, og at behandlerne mangler kunnskap om etniske minoritetsstudenters psykiske helse og utfordringer. På bakgrunn av dette mener hun at antall timer med individuell behandling som hun fikk ikke kan brukes for å vise til holdbarhet i vurderingene av henne.

Behandleren som vurderte A, Y, har overfor ombudet redegjort for sin vurdering av samtalene med A, og vurderingene av henne til gruppepsykoterapi. Når det gjelder samtalene viser han til noen innledende vanskeligheter rundt uenighet om rammene for evalueringen, men at samtalene deretter forløp på en god måte. Han beklager videre sine bidrag til at A sitter igjen med en negativ opplevelse.

Når det gjelder evalueringen til gruppepsykoterapi viser Y til at han alltid innleder evalueringer med en grundig orientering om behandlingsformen, slik at pasienten kan velge den bort uten først å måtte gi mange personlige opplysninger. Han hadde ikke lest A sin journal før første møte fordi han ikke ville bli farget av sin kollega sine vurderinger. Han beklager at han på oppfordring fra A ikke fikk lest journalen til neste møte.

Ombudet konstaterer at behandler og A har opplevd samtalene forskjellig.

Ombudet tviler ikke på at A har opplevd samtalene slik hun beskriver. Ombudet kan forstå at A opplever det at behandleren bruker egne opplevelser med å bo/studere i en annen by som at hennes utfordringer ikke blir forstått, ettersom hun føler det har liten overføringsverdi til hennes situasjon. Ombudet ser imidlertid at behandleren har redegjort for sin vurdering og begrunnelsen for å møte pasienter på den beskrevne måten.

A viser til at hun opplever at fordommer og feiloppfatninger ligger bak måten hun ble møtt. Fordommer er generaliserte oppfatninger om for eksempel en gruppe mennesker, gjerne basert på antagelser. Dette kan danne grunnlag for hva vi tar med oss i møte med mennesker, og det kan vanskeliggjøre god kommunikasjon.

Ombudet er klart over at det vil være vanskelig for A å bevise slike påstander. Ombudet mener likevel Z helsetjenesten har gitt en grundig redegjørelse for hvordan behandlingen er lagt opp og hvilke vurderinger som foretas. Z helsetjenesten har vist til at hensynet om å unngå å påføre pasienten unødige belastninger ligger bak vilkåret om stabilt sosialt nettverk. Dette vil uansett være en faglig vurdering som ombudet vanskelig kan overprøve. Ombudet finner ikke grunnlag for å si at vurderingene behandlerne foretok var basert på manglende kunnskap som medførte vilkårlig behandling i hennes tilfelle.

Ombudet kan heller ikke overprøve behandlerens medisinske vurdering som tilsier at A hadde behov for terapi utover det kortvarige behandlingstilbudet Z helsetjenesten tilbyr. At A selv mener at hun burde fått gruppeterapi, kan ikke være avgjørende. Ombudet legger til grunn at A hadde fått terapeutisk behandling i form av 10 individualtimer, slik at avslaget på søknad om gruppeterapi ikke medførte at hun ikke hadde fått tilgang til Z helsetjenesten. Hun fikk videre hjelp til å søke om ytterligere behandling utenfor Z helsetjenesten.

På bakgrunn av dette mener ombudet at A ikke ble stilt særlig ufordelaktig på grunn av etnisitet ved at Z helsetjenesten vurderte henne som ikke egnet for opptak til gruppepsykoterapi høsten 2009.

Ombudet finner dermed at vilkårene for indirekte diskriminering ikke er oppfylt.
Ettersom ombudet mener A ikke ble stilt særlig ufordelaktig er det ikke nødvendig for konklusjonen å gå videre i vurderingen av de tidligere viste vilkårene for indirekte diskriminering. Ombudet velger likevel å knytte noen kommentarer til hvorvidt et vilkår om stabilt sosialt nettverk for opptak til psykoterapigruppe fremstår som saklig. Ombudet understreker at det ikke har kompetanse til å
overprøve medisinsk faglige vurderinger som blir foretatt. Ombudet kan dermed ikke uttale seg om hvilket behandlingstilbud som vil være best egnet for hvilke pasienter. Ombudet kan likevel se på om de vurderingene som er gjort fremstår som saklig og ikke basert på diskriminerende holdninger.

Z helsetjenesten har vist til at det er konsensus i fagfeltet om at en av flere forutsetninger for langtids gruppepsykoterapi er at gruppedeltagerne har et tilgjengelig sosialt nettverk i form av familie, nære venner eller lignende. Dette er begrunnet i at det i især i grupper kan oppstå uforutsette situasjoner
som kan oppleves svært belastende for enkeltpasienter. I individualterapi har terapeuten kun én pasient å forholde seg til, og eventuelle vanskeligheter som oppstår vil som regel kunne oppdages og håndteres i timen. I gruppeterapi kan terapeuten måtte fokusere på enkeltpasienter eller situasjoner i en grad som gjør at han eller hun ikke vil kunne håndtere de øvrige deltagernes reaksjoner. Pasientene
bør derfor ha noen de kan snakke med hvis de opplever vanskeligheter mellom gruppemøtene.

Ombudet mener det av begrunnelsen fremgår at formålet med vilkåret om sosialt nettverk er å unngå unødige belastninger for pasientene og dermed er til pasientenes beste. A viser til at det kan være bedre å tilby en behandling selv med en viss risiko for belastende opplevelser enn å avslå slik behandling. A mener gruppeterapi vil være et bedre behandlingsalternativ sammenlignet med en
privat gruppe for en student med minoritetsbakgrunn. Ombudet mener behandlerne ved Z helsetjenesten er nærmest til å foreta en faglig medisinsk vurdering av en pasients egnethet for gruppeterapi, og finner dermed ikke grunn til å kommentere A sine anførsler på dette punkt nærmere.

Ombudet mener på bakgrunn av dette at vilkåret om stabilt sosialt nettverk vil være et saklig moment i evalueringen. Selv om ombudet ikke finner at det er grunnlag for å si at A ble diskriminert på grunn av etnisitet i dette tilfellet, vil ombudet oppfordre Z helsetjenesten til å ta med seg A sin innspill om etniske
minoritetsstudenters utfordringer videre i sitt arbeid.

Ombudet vil også oppfordre Z helsetjenesten til å se på hvordan de begrunner avslag på behandlingstilbud overfor sine pasienter. A føler seg i dette tilfellet vilkårlig behandlet, og hun føler svaret hun fikk da hun klaget på avslaget underbygger dette. Svaret hun fikk var: Dessverre er vurderinger blant annet for inntak i gruppe, kompliserte vurderinger som det kan være vanskelig å
formidle på en fyldestgjørende måte”.

Ombudet har forståelse for at det i mange tilfeller kan være vanskelig å gi pasienten en utfyllende begrunnelse for de vurderinger som er foretatt. Ombudet mener likevel det er et problem i seg selv at pasientene føler seg vilkårlig behandlet. Ombudet tror en bedre begrunnelse der det er mulig kan være
med å sikre at pasienten ikke sitter igjen med en slik oppfatning.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at Z helsetjenestens avslag på A sin ønske om gruppepsykoterapi ikke var i strid med diskrimineringsloven § 4.

Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon.

Oslo, 10.11.2011
Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud