Ombudet kom fram til at det ikke var holdepunkter i saken som tilsia at kommunejordmortjenesten ved Y kommune handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 og/eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 når det gjelder behandlingen og oppfølgningen av X under graviditeten.

Ombudet kom videre til at det ikke var holdepunkter i saken som tilsa at Kommunejordmortjenesten ved Y kommune har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 da de sendte en bekymringsmelding til barnevernstjenesten.

• Saksnummer: 13/1211
• Lovgrunnlag: diskrimineringsloven § 4, DTL § 4
• Dato for uttalelse: 6. januar 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Framstillingen nedenfor bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

Partenes syn på saken

X:

X mener at jordmoren ved Kommunejordmortjenesten ved Y kommune forsøkte å presse henne til å flytte inn på et mødrehjem, fordi jordmoren antok at Xs sosiale situasjon var dårlig på grunn av hennes bakgrunn som reisende. X har forklart at jordmoren ved flere anledninger uttalte seg negativt om hennes bakgrunn som reisende og at jordmoren var fordømmende da hun satte spørsmålstegn ved Xs oppvekst. Jordmoren skal også ha sendt en bekymringsmelding til barnevernet fordi hun antok at X ikke hadde forutsetninger for å ta seg av sitt ufødte barn.

X hevder videre at jordmoren feilaktig satte en psykisk diagnose på henne, og at hun brukte dette som et påskudd for å underminere hennes evner til å ta vare på seg selv og det ufødte barnet.

X har forklart for ombudet at hun har vært til utredning ved Distriktspsykiatris senter (DPS), blant annet for sin tallblindhet. Hun forklarer at hun ellers er helt frisk.

Kommunejordmortjenesten i Y kommune:

Kommunejordmortjenestenavviser Xs sine påstander om diskriminering på grunn av etnisitet og/eller antatt nedsatt funksjonsevne.

Kommunejordmortjenesten forklarer at jordmoren aldri har brukt ord som «tater» eller «reisende» overfor X, og at hun verken har stilt en diagnose på X eller påstått at X har en psykisk lidelse. Dette har heller ikke jormdmoren kompetanse til å gjøre. Det var X selv opplyste at hun hadde fått diagnosen(-r) av DPS. På bakgrunn av denne informasjonen krysset jordmoren av for psykisk diagnose i Xs journal.

Videre hevder jordmoren at hun drøftet muligheter for å bo på et mødrehjem med X. I vedlagte bekymringsmelding av 20. juni 2013 til barnevernet skriver jordmoren at hun drøftet muligheter om å bo på et mødrehjem etter fødselen med X, noe X ikke skal ha hatt motforestillinger til. I samme bekymringsmelding viser jordmoren til samtaler med X hvor hun selv skal ha forklart og uttrykt bekymring for sin sosiale situasjon da X var uten arbeid og hadde ingen/lite kontakt med barnets far som var rusavhengig. Dette var også årsaken til at jordmoren sendte en bekymringsmelding til barnevernet.

Rettslig grunnlag

Ombudet behandler saken etter diskrimineringsloven av 2006 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009, da det påklagede forholdet i sin helhet fant sted før ikrafttredelse av nye lover 1. januar 2014. 

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av etnisitet mv. blir stilt særlig ufordelaktig sammenlignet med andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er likevel tillatt, jf. § 4 fjerde ledd.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 forbyr forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er likevel ikke i strid med loven, jf. § 4 fjerde ledd.

Regler om bevisbyrde

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

X har bedt ombudet om å ta stilling til om Kommunejordmortjenesten ved Y kommune handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 og/eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved at de behandlet X dårligere enn andre ville blitt behandlet i tilsvarende situasjon, og at dette hadde en sammenheng med Xs bakgrunn som reisende og jordmorens feilaktige antagelser om at X hadde en nedsatt funksjonsevne.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet og/eller nedsatt funksjonsevnehar hatt betydning for kommunejordmortjenestens behandling av X, går bevisbyrden over på kommunejordmortjenesten. Kommunejordmortjenesten må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det faller utenfor ombudets mandat å ta stilling til om X har en psykisk diagnose eller ikke. Ombudet kan heller ikke ta stilling til om Xs sosiale situasjon tilsier at hun kvalifiserer til å bo på et mødrehjem, eller om bekymringsmeldingen til barvenevernet var velbegrunnet eller ikke. Ombudet kan kun ta stilling til om Kommunejordmortjenesten har behandlet X dårligere enn andre ville ha blitt i en tilsvarende situasjon, og om denne behandlingen i så fall skyldes X sin bakgrunn som reisende og/eller antagelser om at hun har en nedsatt funksjonsevne. 

Xs har utvilsomt ikke følt seg godt nok ivaretatt av jordmoren. X har forklart at hennes svangerskap opplevdes som svært traumatisk på grunn av behandlingen hun fikk av jordmoren. Ombudet utelukker ikke at X kan ha blitt utsatt for dårlig behandlet av jordmoren. Ombudet har likevel ikke forutsetninger for å vurdere hvorvidt jordmoren har uttalt seg negativt om X bakgrunn som reisende, da det her kun foreligger påstand mot påstand. Ombudet finner heller ikke holdepunkter i sakens opplysninger forøvrig som gir grunn til å tro at Xs etnisitet og/eller antatte nedsatte funksjonsevne har spilt inn på jordmorens behandling av X under hennes graviditet og de beslutninger som ble tatt i sakens anledning. 

På bakgrunn av framlagt dokumentasjon og opplysninger i saken finner ombudet at Kommunejordmortjenesten i Y kommune ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 gjennom sin behandling av X.

Dersom X ønsker å klage på Kommunejordmortjenestens behandling av henne som bruker, anmoder ombudet X å ta kontakt med Pasient- og brukerombudet. For nærmere informasjon om Pasient- og brukerombudet vises det til deres hjemmeside www.pasientombudet.no.

Konklusjon

Kommunejordmortjenesten ved Y kommune har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 når det gjelder behandlingen og oppfølgningen av X under graviditeten.

Kommunejordmortjenesten ved Y kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 da jordmoren sendte bekymringsmeldingen til barnevernet.