Student ved høgskole ble ikke trakassert på grunn av etnisitet, men høgskolen bryter plikten til å forbygge trakassering

Ombudet tok stilling til om A ble trakassert på grunn av etnisitet og nasjonal opprinnelse i forbindelse med veiledning og oppfølging til diplomarbeidet hans ved en høgskole. Ombudet tok også stilling til om høgskolen hadde gjort nok for å håndtere varselet om trakassering og å forebygge trakassering.

Ombudet konkluderte med at A ikke ble trakassert i forbindelse med arbeidet hans med diplomoppgave. Det var ikke holdepunkter i saken til å fastslå at han ble behandlet dårligere enn de andre studentene, eller at han ble trakassert i forbindelse med at det ble gitt veiledning om diplomarbeidet. Det fremgår derimot at A fikk spesiell oppmerksomhet, utsatte frister og at han besto programmet og fikk diplomet. Det var heller ikke holdepunkter for å si at høgskolen ikke håndterte varselet om trakassering på tilfredsstillende måte.

Ombudet konkluderte derimot med at høgskolen ikke har tilfredsstillende rutiner for å forbygge at trakassering skjer. Avgjørende for ombudet var at høgskolen selv opplyser at den ikke har et generelt forebyggingsarbeid i form av skrevne rutiner, og har heller ikke gjort det tydelig kjent hvilken holdning skolen har til at trakassering ikke skal forekomme. Ombudet har i tidligere trakasseringssaker lagt til grunn at virksomhetene må ha en klar holdning om at trakassering ikke skal forekomme, det må gjøres kjent for alle, og opplæring bør gis til de ansatte. Dette var ikke gjort ved høgskolen.

Konklusjon

1. X høgskole har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse i diskrimineringsloven av 2005 § 4 overfor A.
2. X høgskole handlet i tråd med plikten til å søke å hindre trakassering i diskrimineringsloven av 2005 § 5 tredje ledd i sin håndtering av As varsling om trakassering.  

Saksnummer: 13/1402

Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven av 2005 § 4 og 5

Dato for uttalelse: 8.4.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er opprinnelig fra Irak og har bodd i Norge i ca. fire år. I løpet av 2011- 2013 studerte A på X høgskole. I denne perioden var B As lærer og diplomveileder. Som student ved Masterprogrammet hadde A adgang til teknisk hjelp fra verkstedet på X høgskole. C var leder ved verkstedet. Verkstedet bistår studentene med teknisk produksjon av prosjekter/modeller, herunder modellen som skal leveres til diplomet.

A har fremmet en klage på diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse/etnisitet. Klagen er todelt: For det første anklager han B for ikke å ha prøvd å gripe inn i en situasjon hvor A skal ha blitt utsatt for rasistiske/trakasserende uttalelser fra to medstudenter. Disse to er verken navngitt eller identifisert i den opprinnelige klagen.

Videre anklager han B og C for å ha motarbeidet ham i forbindelse med produksjon av prosjektmodellen til diplomet.

A tok først kontakt med ombudet i april 2013, (dvs. før leveringsfristen 13. mai 2013) men han fremmet den formelle klagen i august 2013, dvs. etter eksamen. AHO har etter dette opplyst at A har bestått og fått sitt diplom.

Ombudet har bedt X høgskole om å redegjøre for saken med utgangspunkt i anførslene som var formulert i den formelle klagen, dvs med kun B og C som anklaget. På bakgrunn av dette har X høgskole skrevet en utredning som består i en generell redegjørelse fra organisasjons direktør E (co-signert av studiesjef D), og to redegjørelser fra henholdsvis B og C.

I og med at de to studentene som A referer til ikke var indentifisert i klagen, har X høgskole gjort oppmerksom på at opplysningene skolen da kan gi er begrenset. I et senere brev fra A til ombudet (brev av 31. oktober 2013 med kommentarer til X høgskoles redegjørelse), presiserer A at klagen er rettet «kun» mot B og C, og ikke X høgskole og de to aktuelle studentene som han indentifiserer som Mr. Robin and Mr. Jogor.

I anmodningen om redegjørelse til X høgskole har ombudet også bedt skolen om å redegjøre for hvilke tiltak og interne rutiner de har når det gjelder forebygging og håndtering av situasjoner hvor det er blitt meldt trakassering av elever.

Partenes syn på saken

A:

A skriver at han ba B om hjelp etter at en medstudent fortalte at folk med mørk hud er tyver, og en annen student fortalte at folk fra Irak var terrorister. Etter As anmodning spurte B om A ønsket at noe spesielt skulle gjøres. A kunne ikke tenke seg noe konkret, men ønsket at dette skulle stoppes. Så foreslo B å sende en generell melding fra X høgskoles ledelse til alle studenter. A svarte positivt på forslaget, da han mente at en slik melding ikke ville avsløre hvem som hadde anklaget ham. Ombudet noterer at i sitt brev av 31.august 2014 forandrer A sin versjon og skriver at B «lovet ham om å snakke med studenten og å skrive en felles melding». A hevder at B uansett ikke gjorde noe.

Videre hevder A at B nektet ham faglig veiledning og bistand i den siste arbeidsfasen mot diplomet. B skal ha fortalt A om å henvende seg til andre lærere på X høgskole og at modellen som A hadde skapt, ikke kunne presenteres sammen med modellene fra medstudenter, at den måtte kastes i søppelet. Videre skal B anbefalt A å utsette leveringen av modellen til følgende semester, og å finne seg en skole utenlands, da hans stil ikke passet i Norge.

Når det gjelder C hevder A at han motarbeidet ham for å få diplommodellen trykt og levert innen fristen. Etter dette tok A kontakt med rektor, som etter As mening ikke var rask nok til å agere. Til slutt så A seg nødt til å bruke en ekstern forretning til å trykke modellen, noe som kostet ham 5000 kroner.

Til støtte for sine anførsler har A vedlagt e-postkorrespondansen mellom ham og C. Korrespondansen, som er fra 29. april til 10. mai 2013, omtaler de problemene som oppsto i forbindelse med å trykke As modell. A hevder at korrespondansen gjenspeiler at C brukte «alle mulige triks» for å unngå å hjelpe ham underveis, for å så fortelle ham rett før fristen at det ikke var teknisk mulig å trykke modellen. I sitt kommentarbrev av 31. oktober 2013 til ombudet, skriver A at hele korrespondansen med C støtter hans påstander.(«I have all the documents that support what I mentionned in my message»).

A hevder at han totalt sett er blitt utsatt for omfattende forskjellsbehandling som etter hans mening utgjør diskriminering på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse.

X høgskole:

Direktør E avviser As klage om diskriminering og viser til følgende fakta:

X høgskole er en internasjonalt rettet vitenskapelig skole. De utenlandske studentene er der til å berike skolen og undervisningen. X høgskole har lang erfaring med internasjonale studenter og er innforstått med at noen av disse krever ekstra ressurser. X høgskole tar enhver klage på diskriminering eller trakassering på alvor.

Klagen som gjelder diskriminerende uttalelser fra medstudenter er ikke rettet mot navngitte studenter, og X høgskole kan dermed ikke etterprøve dette. Ut fra de undersøkelsene som er blitt gjort, har X høgskole imidlertid ikke funnet  holdepunkter som underbygger As påstander. Ellers gjør X høgskole oppmerksom på at A fikk en skriftlig advarsel for uønsket oppmerksomhet mot en medstudent. X høgskole kan ikke utelukke at dette forholdet har skapt noen uheldige episoder.

A søkte og ble innvilget opptak på særskilt grunnlag. Under diplomarbeidet tok A problemene med modellproduksjon, leveringsfrister etc. direkte opp med rektor. A fikk unntak fra tidsfrister, og et stort apparat ble satt i gang for å hjelpe ham. Etter X høgskoles oppfatning løste saken seg på en vellykket måte. A leverte en god oppgave og fikk en interessant og grundig sensur. As påstander om at fagpersonalet ikke ga ham tilstrekkelig hjelp i denne saken ble også reist overfor rektor. Rektor tok saken opp internt og kvalitetssikret at dette ikke var tilfellet. Etter en grundig gjennomgang ble det ikke avdekket noen forhold som kunne understøtte påstanden om feil behandling. Tvert imot strakk X høgskoles stab seg meget langt for å søke å løse de problemene som hadde oppstått i modellarbeidet.

B:

B viser til følgende:

1. X høgskole og Bs rolle i trakasseringssaken

I løpet av høstsemesteret 2012 viste A tegn på å ha problemer av privat karakter, noe som førte til mye fravær. Fraværet var på grensen av hva som kan aksepteres innenfor et bestått semester. Under denne perioden nevnte A at han opplevde å bli utsatt for diskriminerende uttalelser fra en medstudent. B hadde minst to samtaler med A om dette, men A ville ikke oppgi noe navn. B spurte A om han ville at han skulle ta dette opp i plenum på kurset, men A takket nei. A ønsket ikke oppmerksomhet rundt dette. Han ba B ikke å gjøre en sak av det. Gjennom uformelle samtaler med enkeltstudenter førsøkte da B å etterprøve hva som hadde skjedd, men ingen kunne bekrefte at noe slikt hadde skjedd. Samtidig observerte B at A avsto fra å delta i felles oppgaver i et semesterprosjekt som i stor grad var et gruppearbeid. Til tross for Bs oppfordringer, endret ikke A sin opptreden, og han unnlot å delta i obligatoriske oppgaver. Dette førte til at arbeidet måtte gjennomføres uten As bidrag. B er av den oppfatning av at A var svært uvant med å motta instruksjoner fra noen han oppfattet som sin likeverdige eller underordnet.

Etter As påstand om diskriminering tok B kontakt med rektor. Bs vurdering var at bakgrunnen for hendelsen var en kombinasjon av språkproblemer, As fravær fra undervisningen, hans manglende evne eller vilje til å bidra i det felles arbeid, og at dette hadde forårsaket ordvekslinger som han ikke hadde oppfattet på riktig måte. I samråd med rektor ble det besluttet å avvente saken, men å følge med i den videre utviklingen. I senere oppfølgingssamtaler med A kom det ingen påstander om ytterligere hendelser. B valgte derfor å følge As oppfordring om ikke å gjøre en sak av det.

2. Veiledningen som A fikk

Resten av semesteret fortsatte B sin tette oppfølging av A Zaid på en måte som muligens svarer til såkalt "positiv særbehandling", herunder større frihet enn de øvrige studentene, mer varsom faglig kritikk, og ikke minst mer veiledning og støtte i utviklingen av sitt faglige arbeid. I den første delen av diplomsemesteret hadde A ikke påbegynt arbeidet mot diplomet. Dermed var det ikke noe poeng med å fortsette med møter, da det ikke var noe å diskutere. Det var kun i begynnelsen av april at A svarte på Bs stadige oppfordringer. På møtet hadde A et såpass ufullstendig og svakt prosjekt at B valgte å anbefale ham å trekke modellen tilbake for å unngå å bruke den som ett av de tre førsøkene som tillates mot diplomet. A nektet, og da oppfordret B A til å ha hyppigere kontakt med ham. Gjennomgående ved de avtalte møtene var at A utsatte møtetidspunktet i siste øyeblikk, møtte uforberedt og sterkt forsinket, eller ikke møtte uten varsel. Veiledningen var også vanskelig, da A sjelden fulgte opp det som hadde blitt avtalt. Til tross for hans omfattende og ubegrunnede fravær besto A kurset, og hans diplomprogram ble godkjent.

B valgte å sette strek da A etter bestått diplom ringte for å forlange en bedre plassering av sitt prosjekt i diplomutstillingen. B har brukt mer tid på A enn det han har gjort på noen annen student i 15 år ved X høgskole, og har gått langt utover hva en student kan kreve eller forvente av en lærer. B finner As påstander usannferdige, skuffende og dypt krenkende.

C:

Allerede i 2012 forklarte C A hvilke muligheter og begrensninger som gjaldt i forbindelse med laging av komplekse og detaljrike arkitekturmodeller, herunder nedskalering av detaljer som er mindre enn 1 mm. As diplommodell var svært kompleks, og hadde store mengder detaljer, som når de ble nedskalert, ble mye mindre enn 1 mm. Dette ble kommunisert til A, jf. e-postkorrespondansen. Verkstedet strekker seg alltid langt, inkludert helgearbeid, for at studentene skal nå sine frister. Imidlertid, hvis underlaget ikke kan brukes, er verkstedet ikke i stand til å hjelpe. A ville ikke endre modellen, og da kunne ikke verkstedet hjelpe ham. Modellen som A til slutt fikk produsert et annet sted, ble forenklet i samsvar med det han i utgangspunktet var blitt bedt om.

X høgskoles håndteringsrutiner når det gjelder å forebygge og hindre etnisk trakassering

Etter anmodning fra ombudet har X høgskole i brev av 9. mars 2014 (brevet er vedlagt denne uttalelsen) opplyst følgende:

X høgskole har tidligere ikke hatt saker om diskriminering. X høgskole har en undervisningsform som innebærer stor grad av veiledning, noe som gir lærerne godt innblikk i studentens studiesituasjon. Skulle slike saker oppstå, vil det i første rekke være lærerne som vil kontaktes av studenten og som i første omgang vil forsøke å rette opp i dette på egen hånd, eventuelt ta kontakt med rektor for assistanse. Dersom studenten ikke ønsker å ta kontakt med lærer, har studieadministrasjonen et ansvar for å ta tak i saken, i henhold til rutine for studieveiledning. I tillegg har X høgskole et velfungerende studentutvalg som anmoder studentene å ta kontakt ved behov. X høgskole har ikke nedfelt rutiner for håndtering av trakasseringssaker.

X høgskole har en tradisjon for at studenter og ansatte ikke diskrimineres på grunn av etnisitet, religion, kjønn eller legning og tar derfor slike saker på største alvor. X høgskoles tradisjon og størrelse, samt manglende saker på området, har gjort at skolen ikke har sett nødvendigheten av egne rutiner for dette, men kan se at slike rutiner bør utarbeides og innarbeides i skolen.

Rettslig grunnlag

Den 1. januar 2014 trådte nye diskrimineringslover, herunder ny diskrimineringslov, i kraft. Dette er i all hovedsak en videføring av gjeldende rett. Forholdet i denne saken skal ha skjedd før denne datoen, og vil bli vurdert etter diskrimineringsloven som gjaldt på dette tidspunktet.

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven av 2005, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven av 2005

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt over blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Trakassering på grunnlag av for eksempel nasjonal opprinnelse er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 5. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Leder i utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med loven.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Basert på klagen som ble levert vil ombudet ta stilling til følgende spørsmål:

Det første spørsmålet ombudet vil vurdere er om A er blitt diskriminert på grunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse av X høgskole ved at han ikke har fått veiledning og teknisk hjelp fra X høgskole som han hadde krav på, dvs på lik linje med andre studenter.

X høgskole I den forbindelse vil ombudet først vurdere om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at A er blitt forskjellsbehandlet når det gjelder den veiledningen og den tekniske hjelpen han skulle fått i forbindelse med diplomet, og om eventuelt en slik forskjellsbehandling hadde sammenheng med hans etniske bakgrunn/ nasjonale opprinnelse. Dersom ombudet finner at det er grunn til å troat A ble utsatt for slik forskjellsbehandling, går bevisbyrden over på X høgskole. X høgskole må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Videre vil ombudet ta stilling til om X høgskole har oppfylt sin plikt til å søke å hindre etnisk trakassering, jf. diskrimineringsloven av 2005 §5 tredje ledd. Endelig vil ombudet påpeke hvorvidt X høgskole oppfyller sin plikt til å forebygge trakassering etter diskrimineringsloven om etnisitet av 2013 § 15.

1. Ble A diskriminert på grunn av manglende veiledning og/eller bistand frem mot diplomet?

A hevder at B og C ikke behandlet ham på lik linje med de andre studenter. Han hevder at han ble nektet veiledning og teknisk bistand, og anfører til og med å ha vært utsatt for aktiv motarbeidelse fra B og Cs side. Til støtte skriver han at e- postkorrespondansen med C gjenspeiler «triksene» som ble brukt for å hindre ham i arbeidet med prosjektmodellen.

Det er holdepunkter i saken som støtter dette. Tvert imot mener ombudet at innholdet i e- postkorrespondansen svekker As påstander. Ombudet mener at korrespondansen støtter X høgskole og Cs anførsler, ved at den viser at As modell var for vanskelig å trykke og at C strakk seg langt for å samarbeide og møte A. Den viser at C gjorde det han kunne for å trykke modellen (se e- postene av 6 og 9.mai). Videre viser korrespondansen at A var takknemlig for Cs innsats (se særlig e- postene av 4 og 6. mai).

For øvrig fremgår det av X høgskoles redegjørelse at A fikk spesiell oppmerksomhet, fordeler, utsatt frist for å levere modellen osv, og at han besto eksamen og fikk diplomet.

Slik saken fremstår legger ombudet til grunn at A, takket være mobiliseringen av et større ressursapparat og oppfølgning enn vanlig, ble i stand til å bestå programmet og få diplomet.

2. Har X høgskole brutt sin plikt til å søke å hindre trakassering?

Ombudet skal videre ta stilling til om X høgskole har oppfylt sin plikt til å ”søke å hindre trakassering”, jf. diskrimineringsloven 2005 § 5 tredje ledd.

Plikten til å søke å hindre trakassering innebærer at arbeidsgivere og ledelsen ved utdanningsinstitusjoner «må gripe fatt i aktuelle problemer og utrede hva som har skjedd og komme fram til en løsning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har forsøkt å hindre trakasseringen, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret”, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208.

Ombudet vil innledningsvis under dette punktet presisere at temaet for denne drøftingen ikke er hvorvidt det er skjedd trakassering av A, men hva ledelsen ved X høgskole gjorde med As varsling av trakassering.

Her konstaterer ombudet at partene har ulike versjoner om hva som ble gjort. A påstår at B ikke gjorde noe for å rette situasjonen, jf. hans kommentarbrev av 31. oktober 2013. A hevder at all dokumentasjon han har fremlagt,(dvs e-postkorrespondansen med C), støtter disse anførslene. Ombudet har vurdert korrespondansen. Korrespondansen er kun mellom C og A, og handler utelukkende om trykking av diplommodellen. Ombudet gjør oppmerksom på at påstander ikke er tilstrekkelige, og at disse må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig dersom de skal legges til grunn. 

B på sin side hevder at han hadde minst to samtaler med A, at han kom med et forslag som A avviste, at han gjorde noen undersøkelser og at han tok kontakt med rektor. Videre viser han til at han sammen med rektor valgte en bestemt strategi for å håndtere saken. Parallelt fremgår det at A fikk en advarsel for uønsket oppmerksomhet mot en student. Etter dette skal A ikke ha nevnt saken igjen. Basert på dette skal B ha bestemt seg for å avslutte saken, hvilket han mente var nettopp det A ønsket.

Det foreligger altså påstand mot påstand mellom partene, og ut ifra den fremlagte dokumentasjonen er det ikke mulig for ombudet å si hvilken av partenes versjon er mer sannsynlig. Når dette er sagt gir B konkret informasjon om hva som ble gjort fra X høgskoles side, og ombudet finner ikke grunn til å trekke disse opplysningene i tvil. Ombudet er dermed kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å konkludere med at X høgskole ikke oppfylte sin plikt å hindre trakassering etter § 5 tredje ledd.

Plikten til å forebygge etnisk trakassering:

X høgskole har opplyst at skolen ikke har iverksatt noen rutiner som er ment å forebygge diskriminering. Begrunnelsen for dette er at X høgskole så langt, etter eget utsagn har hatt en tradisjon for at studenter og ansatte ikke diskrimineres på noen av de vernede grunnlagene. Likevel erkjenner X høgskole at slike rutiner bør utarbeides og innføres ved skolen.

I og med at X høgskole etter det opplyste per i dag ikke har et generelt forebyggingsarbeid i form av rutiner, retningslinjer mv., må skolens plikt til forebygging vurderes etter bestemmelsen i diskrimineringsloven om etnisitet som trådte i kraft 1. januar 2014.

Det følger av § 15 i denne loven at ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner innenfor sitt ansvarsområde skal forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med lovens § 9. Ombudet og nemnda håndhever ikke aktivitetsplikten for organisasjoner og utdanningsinstitusjoner etter ny lov, jf. § 23 bokstav a). Ombudet kan imidlertid foreta undersøkelser, be om opplysninger, påpeke manglende oppfølgning osv. Brudd på denne aktivitetsplikten vil imidlertid ikke kunne sanksjoneres.

Det følger av forarbeidene til § 15 at innholdet i plikten til å forebygge trakassering på grunn av etnisitet skal være tilsvarende plikten etter diskrimineringsloven av 2005, og være tilsvarende plikten som gjelder på andre diskrimineringsgrunnlag.  Ombudet legger etter dette til grunn at med plikten til å forebygge trakassering menes at virksomheten må iverksette ”tiltak av preventiv karakter, som for eksempel utforming av retningslinjer og holdningskampanjer”, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208.

Vernebestemmelsen i diskrimineringsloven § 5 tredje ledd har lik utforming og er bygget opp på samme måte som likestillingsloven 1978 § 8a om forbud mot seksuell trakassering. Ombudet siterer derfor fra likestillingslovens forarbeider Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 75 når det gjelder beskrivelsen av innholdet i plikten.

”Relevante forebyggingstiltak vil blant annet kunne være å organisere virksomheten på en bestemt måte, opprette internt klageorgan eller kontrollsystem, iverksette holdningskampanjer, utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell, eller foreta helt konkrete handlinger…

Formuleringene i lovens forarbeider tyder på at lovgiver åpner for at virksomhetene har en viss grad av frihet til å utarbeide retningslinjer og tiltak for å forebygge trakassering. I tilsvarende klagesaker har ombudet for det første lagt til grunn at arbeidsgiver/undervisningsinstitusjonen bør ha en klar og uttalt holdning om at trakassering ikke aksepteres. Dette må gjøres kjent for alle ansatte og studentene, for eksempel på fellesmøter, på intranett, eller lignende. For det andre bør de ansatte gis opplæring i forbudet mot trakassering, herunder intern håndtering av slike saker i de tilfellene det er snakk om trakassering av studenter. Ombudet anbefaler at en slik opplæring tas inn i den ordinære HMS-opplæringen. For det tredje bør det etableres rutiner for registrering og behandling av saker om trakassering, enten det berører studenter eller ansatte.

Ombudet legger til grunn at X høgskole ikke har oppfylt sin plikt til å forebygge etnisk trakassering slik den fremgår av diskrimineringsloven § 15. Samme plikt gjelder for øvrig også på grunnlagene kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk etter tilsvarende bestemmelser i de respektive diskrimineringslovene på disse grunnlagene. Ombudet vil oppfordre skolen til å inkludere også disse diskrimineringsgrunnlagene når skolen skal utvikle sitt forebyggingsarbeid mot trakassering.

Konklusjon

1. X høgskole har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse i diskrimineringsloven av 2005 § 4 overfor A.
2. X høgskole handlet i tråd med plikten til å søke å hindre trakassering i diskrimineringsloven av 2005 § 5 tredje ledd i sin håndtering av As varsling om trakassering.