Ombudet fant at det ikke var grunn til å tro at valgobservatør hadde diskriminert kvinnen pågrunn av nedsatt syn. Det stor påstand mot påstand mellom partene, og en påstand er ikke nok til å konkludere med at det har skjedd diskriminering. Ombudet viste til at Ombudet fant også at kommunen ikke hadde handlet i strid med plikten til universell utforming i dtl § 13. Ombudet viste til at kommunen hadde redegjort for at det var viktig at sedlene ligger på riktig plass. Dersom det blir flyttet på stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en sterkt synshemmet velger ikke mulighet til å oppdage dette. Det vises også til at rutinen med stemmeseddelkassett med kartotek er en rutine hvor velger kan være sikker på at riktig stemmeseddel ligger under riktg skilleark med punktskrift. Det er også foreslått en rutine i valghåndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og synshemmede.

Lov: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Saksnummer: 13/1598
Dato: 1. april 2014.

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskrimineringi valglokale

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 3. september 2013 fra A. A hevder hun ble diskriminert som synshemmet velger i B kommune da hun skulle avgi stemme ved valget høsten 2013.

A viser til at hun følte seg nedverdigende behandlet av valgfunksjonæren som møtte henne i valglokalet. I valglokalet var det heller ikke satt ut kassett med punktskrift i stemmeavlukket. Hun måtte henvende seg til valgfunksjonær for å få dette. A mener en slik ordning er i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl).

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B kommune ikke handlet i strid med dtl § 4. Valgordningen med stemmeseddelkartotek er heller ikke i strid med dtl § 13.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra A har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A er synshemmet, og bor i B kommune. Den 3. september gikk hun til B servicetorg for å stemme ved Stortingsvalget 2013.

A hevder det ikke var kassett med stemmesedler med punktskrift i stemmeavlukkene. A mener det burde være et eget stemmeavlukke med punktskrift for å ivareta anonymiteten til synshemmede velgere.

Hun mener også at valgfunksjonæren opptrådte svært uprofesjonelt overfor henne. Hun viser til at valgfunksjonæren stod rett bak henne mens hun skulle stemme, og at hun også ble spurt av valgfunksjonæren hva hun skulle stemme. Hun opplevde episoden som nedverdigende.

A mener at det må stilles krav til de som skal ivareta borgernes anonymitet, og at de gjør dette på en måte som ikke oppleves som krenkende. A viser til at det er naturlig at når det kommer en person som ikke ser at man presenterer seg, sier hvem man er og tilbyr sin assistanse i dialog med velger. Det skal ikke være slik at man må avsløre hva man skal stemme til valgfunksjonærene.

B kommune avviser at valgfunksjonæren opptrådte ufint og uprofesjonelt overfor A. Den aktuelle valgfunksjonæren opplevde også episoden som ubehagelig, og episoden ble tatt opp med valgansvarlig i etterkant.

Alle velgere får tilbud om veiledning og hjelp i valglokalet. Dette er en del av service valgfunksjonærene er opplært til å gi. Det er allikevel klart at en velger skal kunne avgi stemme uten å motta hjelp. Klager fikk bistand og tilbud om hjelp, men var alene i valglukket og fikk valgt sin stemmeseddel på egenhånd.

Når det gjelder tilgjengeligheten i valglokalet mener kommunen at det er god tilgjengelighet for alle velgere. Gjennom flere valg er det funnet frem til en løsning som fungerer i praksis og som er lagt frem for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Begrunnelsen for at stemmeseddelsettene med punktskrift ikke er satt ut i stemmeavlukket til enhver tid, er at det er spesielt viktig at sedlene ligger på riktig plass. Dersom det blir flyttet på stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en blind velger ingen mulighet til å oppdage dette. Det er derfor valgt en løsning hvor valgfunksjonær henter kassetten og ser gjennom at alle stemmesedlene er plassert på riktig plass, før den gis til velger. Bruken av stemmeseddelkassett med kartotek er benyttet i mange år, og sikrer at velger kan være sikker på at riktig stemmeseddel ligger under riktig skilleark med punktskrift. Dette er en foreslått rutine i valghåndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og svaksynte:

«En annen løsning å tilrettelegge for blinde og svaksynte kan være å bruke en kartotekløsning. Dette innebærer at man bruker n koffert eller liknende med skilleark, hvor navnet på partiet er trykket i punktskrift og storskrift på arkfanen til skillearket. Ordinære stemmesedler legges bak skillearket. En må huske på et eget skilleark for blanke stemmesedler. Når en blind eller svaksynt velger kommer for å stemme, får han/hun utlevert kofferten og kan finne frem til riktig stemmeseddel uten hjelp fra andre» 

Denne løsningen er valgt etter innspill fra kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder klagen over at skriften var vanskelig å lese, gjør kommunen oppmerksom på at klistremerker med punktskrift er bestilt fra blindeforbundets trykkeri, og blir tilbudt alle landets kommuner via Kommunal- og regionaldepartementet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser. I den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fulgte forbudet mot diskriminering også av § 4, mens plikten til universell utforming fulgte av § 9. Forbudet mot diskriminering og trakassering og plikten til universell utforming er den samme i den nye og den gamle loven, men i den nye loven følger plikten til universell utforming av lovens § 13. 

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.  Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig, jf. § 30 andre ledd bokstav b)

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for diskriminering i strid med dtl § 4 da hun skulle stemme ved valget 2013, og om B kommune har tilrettelagt på en tilstrekkelig måte for personer med nedsatt syn i valglokalet, herunder om ordningen med valgkassetten er i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

A hevder at valgfunksjonæren opptrådte overfor henne på en lite profesjonell måte, og at hun følte seg krenket. B kommune har avvist dette, og viser til at også valgfunksjonæren opplevde episoden som ubehagelig, og at den av den grunn ble tatt opp med valgansvarlig. Ombudet ser at det står påstand mot påstand om hva som fant sted mellom partene. En påstand er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det har skjedd diskriminering eller trakassering pågrunn av nedsatt funksjonsevne. A har ikke lagt frem andre bevis eller opplysninger som underbygger hennes påstand om diskriminering. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til å tro at A ble utsatt for diskrimineirng av valgfunksjonæren.

Er valgordningen med egen stemmekasett med punktskrift i strid med dtl § 13?

A hevder at ordningen med stemmekassett for synshemmede som hentes av valgfunksjonær på oppfordring, ikke er tilgjengelig, og er i strid med plikten til universell utforming i dtl § 13.

Det følger av dtl § 13 at offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene… slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig».

Av lovens forarbeider følger det at «…utforming av fysiske forhold skal være inkluderende og i utgangspunktet skje gjennom hovedløsningen for å sikre at den aktuelle virksomhetens alminnelige funksjon skal kunne benyttes uavhengig av den enkeltes personlige forutsetninger…», jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 137.

Med den ordningen B kommune har i dag er synshemmede velgere avhengig av å kontakte valgfunksjonær før de skal avgi stemme. Ombudet ser at dette kan oppleves som strevsomt og muligens lite inkluderende for noen.

Ombudet mener likevel at B kommune har redegjort godt for hvorfor stemmeseddelkassetten med punktskrift ikke er satt ut i stemmeavlukket til enhver tid. Dette er fordi det er viktig at sedlene ligger på riktig plass. Dersom det blir flyttet på stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en sterkt synshemmet velger ikke mulighet til å oppdage dette. Det vises også til at rutinen med stemmeseddelkassett med kartotek er en rutine hvor velger kan være sikker på at riktig stemmeseddel ligger under riktg skilleark med punktskrift. Dette er en foreslått rutine i valghåndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og synshemmede. Kommunen har også redegjort for at valgfunksjonærene en opplært til ikke å telle antall stemmesedler som legges i listestativene eller i stemmeseddelkassettene. Velger er også alene i stemmeavlukket og kan velge stemmeseddel på egenhånd med den ordningen som er i dag.

Kommunen har også redegjort for at løsningen også er valgt etter innspill fra kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ombudet finner på bakgrunn av dette at ordningen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Når det gjelder klagen over at skriften var vanskelig å lese, gjør kommunen oppmerksom på at klistremerker med punktskrift er bestilt fra blindeforbundets trykkeri, og blir tilbudt alle landets kommuner via Kommunal- og regionaldepartementet.

Konklusjon

B kommune handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Valgordningen med stemmeseddelkartotek er heller ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Oslo, 01.04.2014

Sunniva Ørstavik,
likestillings- og diskrimineringsombud.