I november 2013 gjennomførte Næringsetaten i Oslo parvis testing ved utestedet Chicago bar & restaurant for å avdekke eventuell etnisk diskriminering. Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om ulike sammensatte grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn. På bakgrunn av rapporten fra Næringsetaten kom ombudet til at Chicago bar & restaurant handlet i strid med forbudet med diskriminering da de forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

• Saksnummer: 14/292
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven av 03. juni 2005 § 4
• Dato for uttalelse: 20. mai 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Ombudets fremstilling av saken bygger på opplysninger i dokumenter sendt av Næringsetaten i Oslo kommune, herunder Chicago bar og restaurant sin redegjørelse av 30. november 2013 og redegjørelse av 19. april 2014 til ombudet.

Næringsetaten foretar parvis stikkprøver og rutinemessig kontroller av bevillingspliktige salgs- og skjenkesteder i Oslo kommune. Slik kontroll ble foretatt 16. november 2013 ved utestedet Chicago bar & restaurant i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utestedet. Gruppen er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Fra kontrollrapporten fremgår blant annet:

«Kontrollen ble utført av seks kontrollører, fordelt på to grupper. Gruppe 1 bestod av tre menn. Personene i denne gruppen er henholdsvis marokkansk, algerisk og togolesisk etnisitet. Gruppe 2 bestod av tre menn. Personene i denne gruppen er etnisk norske. Kontrollørene var i aldersgruppen 2 1-25 år. Samtlige i gruppene var tilnærmet likt, og pent kledd.

Kontrollørene ankom “Chicago Bar & Restaurant” lørdag 16.11.13 klokken 00:50. Det var ingen kø på utsiden av inngangen. Det var to vakter som sto ved inngangspartiet. Kontrollørgruppe 1 stod rett foran kontrollørgruppe 2. Kontrollørgruppe 1 sto samlet, og forsøkte å få inngang som en gruppe. En av personene i kontrollørgruppe 1 fikk beskjed om at han ikke var pent nok kledd, og at han derfor ikke fikk komme inn. En av kontrollørene spurte da om han kunne få komme inn og se seg rundt. Noe han fikk lov til. Samtidig ble de to andre kontrollørene sendt ut av køen. Den siste kontrolløren spurte da om han også kunne få komme inn og ta en titt, men fikk beskjed om at dette kunne han ikke, da kompisen hans allerede var inne for å titte. Denne kontrolløren følte seg dårlig behandlet ved at ordensvakten sa strengt ifra om at han måtte vente. Han fikk deretter komme inn etter ca. 5 minutter. Kontrollørgruppe 2 ble gjenkjent av ordensvakten som skjenkekontrollører og fikk komme inn på utestedet.

Inne i lokalet var det ca. 50 gjester, god plass på dansegulvet og mange ledige sittegrupper. Gjestene var variert kledd, og det ble observert mange menn som var ikledd blant annet t-skjorter, marius-genser, dongeribukser, caps og forskjellige typer sko. Det var også flere gjester som var kledd med skjorte og pene sko. Av gjestene observerte kontrollørene minst to menn som var av ikke-norsk etnisitet.

Kl 00:55 ble kontrollørene oppmerksomme på to menn med angivelig pakistansk utseende. Heretter omtalt som person 1 og person 2. Disse sto og diskuterte med ordensvakten. Kontrollørene oppfattet denne situasjonen som om de ble nektet inngang til utestedet.

Kontrollør 722 tok person 1 og person 2 til siden, legitimerte seg som skjenkekontrollør og spurte hva som hadde skjedd. De fortalte at de ble nektet inngang til utestedet, og mente at de ble det fordi de er utlendinger. På spørsmål om hvorfor de mente dette, svarte de at ordensvakten hadde sagt “se på de andre gjestene og se på dere, det er fordi dere er utlendinger”. Personene fortalte videre til kontrolløren at de hadde vætt på dette utestedet flere ganger tidligere, men da de forsøkte å komme inn i dag ble de nektet inngang. De fortalte at de begynte å diskutere med ordensvakten, da de ønsket et ordentlig svar på hvorfor de ble nektet inngang. De fortalte at ordensvakten sa; “sjefen har sagt at vi ikke får slippe inn så mange utlendinger. Jeg kan miste jobben hvis jeg slipper inn dere”. De opplyste også at ordensvakten hadde fortalt at det var sjefen på utestedet, en som het “X” som hadde gitt beskjed om dette. Person 1 og 2 fortalte at de var helt edru, og ikke hadde drukket noe alkohol. Kontrolløren kunne heller ikke se noe tegn på at de var beruset.

“Utlendinger” vil heretter bli brukt i rapporten som en betegnelse på ikke-etnisk norske. Dette fordi det er dette utrykket som ble brukt av de involverte partene.

Person 1 var ikledd beige jakke, mørkeblå kardigan med t-skjorte under, mørke dongeribukser og navyfarget “seilersko”.

Person 2 var ikledd tynn mørk boblejakke, mørkeblå genser med lyseblå skjortekrage stikkende ut, lyse jeans og beige skinnsko.

Kl. 01:03 ble kontrollør 509 oppmerksom på en gruppe mcd 7-8 personer som sto i køen, disse var av ulik utenlandsk opprinnelse og bestod av både kvinner og menn. Da kontrolløren så at gruppen snudde og gikk fra stedet, henvendte han seg til dem. Kontrolløren spurte om de tenkte seg inn på utestedet, på dette svarte en av de “ja”. Kontrolløren spurte videre om de ikke kom inn. Til dette svarte en av de at han ikke kommet inn, på grunn av dresscode. Denne personen, heretter omtalt som person 3, forklarte at ordensvakten sa at han måtte ha skjorte på seg for a komme inn. Person 3 hadde på seg mørk, pen jakke, grå V-genser og mørk bukse. Både han og resten av gruppen fremsto hyggelige, glade og edru. Kontrolløren vil anslå at de var i aldersgruppen 25-30 år.

Kontrollørene tok på nytt en runde i lokalet for å se på hvordan gjestene var kledd, og dette var likt som tidligere. Kontrollørene la merke til store variasjoner i gjestenes antrekk.

Ca kl. 01:25 tok kontrolløren kontakt med ordensvakten som hadde ansvar for innslippet. Kontrollørene fortalte ordensvakten om sine observasjoner, hvorpå ordensvakten fortalte at de hadde en streng dresskode hvor det var viktig at gjestene hadde skjorte og pene sko. Han fortalte videre at de ikke slipper inn sa mange utenlandske, på grunn av at det er disse som lager bråk. Han fortalte at dette gjorde de etter føringer fra utestedet, nærmere bestemt ansvarshavende “X”. Han sa videre at det i hovedsak var dresskode som bestemte om han nektet noen inngang, og at han så de an om det kunne vare personer som lager bråk.

Kontrollørene tok ca. kl. 01:40 kontakt med ansvarshavende på stedet, X. X ble gjort kjent med hvilke observasjoner kontrollørene hadde gjort, og at vi kom til å skrive en rapport på dette. X fortalte at han ikke forsto problemet, og at han ikke kunne forstå hvordan han kunne diskriminere noen da han selv er utlending. X sa også at det er utlendinger som bråker og det er grunnen til at de ikke vil ha de her.

X sa også at de så på flere ting når de nektet personer adgang, som blant annet hvordan de var kledd og hvordan de oppførte seg. Han fortalte at de hadde hatt problemer med gjester av utenlandsk opprinnelse som hadde bråkt, og tatt på kvinnelige gjester på utestedet, og at de derfor var forsiktige med å slippe de inn.

X sa flere ganger at han ikke kunne drive med diskriminering, da han selv er utlending. Ved ett tilfelle kom det en ansatt med vestafrikansk utseende inn på kjøkkenet hvor vi sto. X forsøkte å poengtere at det er en forskjell hvis han, en mann av utenlandsk opprinnelse, kaller den ansatte for “neger”, enn hvis etnisk norske hadde gjort det.

Kontrollørene oppfattet dette som en måte å underbygge påstanden at han umulig kan diskriminere ikke-etnisk norske personer, siden han selv er av utenlandsk opprinnelse.

Kontrollørene påpekte at det ikke er han, men skjenkestedet som har ansvaret for at det ikke skal forekomme diskriminering av potensielle gjester. X svarte at det er han som ansvarshavende som setter føringer for hvem som slipper inn på stedet. X sa at han i hovedsak tok beslutningen på hvem som skulle få slippe inn ved a se an hvordan de var kledd og hvilken “approach” de hadde. Med “approach” forklarte han at han mente hvilken stemning de var i, og om de virket “høye på seg selv”, altså ting han så etter for a finne ut om dette var personer som laget trøbbel.

X fikk kvittering på utført kontroll.

Da kontrollørene skulle til å dra, kom Y. Da var klokken ca. 01:55. Y presenterte seg som daglig leder av stedet. Vi gjorde også Y kjent med våre observasjoner, og at vi kom til å skrive en rapport på bakgrunn av dette. Y sa at han forsto dette og han forklarte grunnen til at de gjorde det på denne måten var tidligere erfaringer. Han fortalte også at de har god dialog med politiet, og at politiet hadde sagt at det er utlendinger som lager bråk i Møllergata, og at politiet sa at han burde forsøke å ikke ta inn så mange utlendinger. Y fortalte videre at på bakgrunn av dette er de “føre var” og som et resultat av dette slipper de ikke inn mange utlendinger. Y begrunnet også silingen med kulturforskjeller, eksempelvis drikkekultur. Y sa også at han synes dette er veldig vanskelig, og et dilemma, siden det naturlig nok vil vare flere uskyldige som blir berørt.

Kontrollørene fortalte Y at de hadde forståelse for at det blir foretatt en nøye vurdering av hvem som slippes inn på skjenkestedet. Samtidig informerte kontrollørene også om at hendelsene de hadde sett, oppfattet de som at beslutningen hadde blitt tatt kun på bakgrunn av etnisitet. Dette oppfattet kontrollørene som diskriminering.

Kontrollørene forlot utestedet ca. kl 02:05»

I brev til Chicago bar og restaurant av 11.februar 2014 konkluderte Næringsetaten i Oslo kommune med at det hadde skjedd diskriminering på bakgrunn av etnisitet. 

Partenes syn på saken

Næringsetaten i Oslo kommune:

Næringsetaten hevder at det fant sted diskriminering på bakgrunn av etnisitet da flere personer av annen etnisitet enn norsk ikke fikk adgang til utestedet Chicago bar og restaurant ved restaurantkontroll 16.11.2013.  I brev av 11.02.2013 ba Næringsetaten ombudet vurdere saken opp mot diskrimineringsloven.

Chicago bar & restaurant:

Chicago bar og restaurant representeres av advokatfirmaet Dag Fosse AS. Utestedet avviser Næringsetatens påstander om etnisk diskriminering ved restaurantkontrollen.

Utestedet bekrefter at gjester ble avvist den aktuelle kvelden grunnet antrekk og tidligere erfaringer som omhandlet sjenerende adferd. Eier har ikke sagt at utlendinger skal nektes adgang, men det er blitt forklart at personer som er til sjenanse for stedet og øvrige gjester, skal avvises. Personer som bidrar til at gjenger, bråkmakere og andre kriminelle som oppsøker stedet, skal tilsnakkes og om mulig bortvises. Når det gjelder bortvisning grunnet antrekk, skyldes dette at utestedet ønsker å være et trygt og opplevelsesrikt sted for gjestene. De er opptatt av omdømme og kvalitet. Chicago bar og restaurant ønsker et ryddig og stilfullt klientell. Utestedet har av den grunn aldersgrense 23 år og krav om pent antrekk. Personene som ble nektet adgang grunnet antrekk ble riktig håndtert. Det var derimot gjester i lokalet som også burde vært nektet adgang grunnet antrekk, men de var restaurantgjester fra tidligere på kvelden. Ettersom restauranten holder åpent fra klokken 16 hender det at det er matgjester som blir utover kvelden etter at restauranten har stengt. Den aktuelle kvelden var det to bordbestillinger på til sammen 60 personer, og flere av gjestene valgte å bli utover kvelden. Kontrollørens sammenligning med gjester i lokalet sett i forhold til de som ble nektet adgang er dermed feil.

En av Næringsetatens kontrollører ble nektet adgang fordi vedkommende hadde på seg allværsjakke. Nektelsen var i tråd med stedets rutiner.

Når det gjaldt de to pakistanske guttene som ble nektet adgang og som kontrollørene tok kontakt med, ble de gjenkjent som personer som tidligere hadde vært sjenerende for stedets gjester og ble nektet adgang av den grunn.

Ordensvakten som var skiftleder forsøkte å påpeke at utestengningen skyldes tidligere ubehag med de to som ble nektet adgang.

Chicago bar og restaurant har hatt opptil flere samtaler med politiet, og på bakgrunn av politiets råd er det utformet arbeidsinstrukser for innleid vakthold i samarbeid med vaktselskapet Proff Security. Vaktinstruksen skal være lest og signert av enhver påtroppende vakt. Arbeidsinstruksen tar i betraktning oppfordringene fra politiet om å forebygge gjengkriminalitet, narkotikasalg, prostitusjon/hallikvirksomhet og lommetyveri. I arbeidsinstruksen vises det til at nordafrikanere, pakistanere og rumenere beskrives som «problemmakere» av både politiet og media. Det står videre at disse gjengene opptrer i grupper fra to til tre personer eller flere. Dette er et stort dilemma for utestedet fordi Møllergata i følge politiet er overrepresentert av disse miljøene. Politiet har ofte egen post i gaten og det hender at de sperrer av gaten på eget initiativ. I senere tid har politiet opprettet en egen enhet etter flere voldsepisoder rettet mot dørvakter på naboutesteder. Generelt har de en policy om å ikke slippe inn personer som allerede har blitt nektet adgang på nabostedene.

Det avvises at de som jobber på utestedet har diskriminerende holdninger. Flere av de ansatte, samt eier av stedet, har «ikke norsk etnisk bakgrunn». Daglig leder, Y, er eksempelvis fra Pakistan.

Det vil alltid skje en form for «siling» av gjestene, men dette skal skje på bakgrunn av kleskode og aldersgrense og aldri på grunn av etnisitet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet:

Den 1. januar 2014 trådte ny diskrimineringslov om etnisitet av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskrimineringsloven av 03. juni 2005. Denne saken gjelder forhold som fant sted før den nye loven trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i diskrimineringsloven av 2005.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende ovenfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering jf. diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 16/ 2006, som en samlet nemnd senere har lagt til grunn. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om personene i kontrollgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering da de 16. november 2013 ikke fikk adgang til utestedet Chicago bar og restaurant.

Ombudet legger til grunn at det å ikke gi noen adgang til et utested på grunn av etnisk bakgrunn innebærer å bli stilt dårligere enn andre og utgjør direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4.  Spørsmålet for ombudet er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at behandlingen av kontrollgruppe 1 skyldtes deres etniske bakgrunn.

Det var altså to grupper, som besto av personer med tilsynelatende samme alder, kledd på lik måte og som oppførte seg likt ved ankomst. Kontrollgruppe 1 ble altså forskjellsbehandlet til tross for at omstendighetene var nær identiske, unntatt etnisitet. Det står videre at kontrollgruppe 2 ble gjenkjent som skjenkekontrollører.

Næringsetatens rapport viser at det ble gjort flere observasjoner av at andre menn med ikke-norsk etnisk bakgrunn ikke fikk komme inn på utestedet den aktuelle kvelden. Det dreide seg om to gjester med pakistansk opprinnelse og en gruppe på syv stykker med annen etnisk bakgrunn. Næringsetaten oppsøkte de avviste gjestene, og noen av gjestene forklarte at ordensvakten skal ha uttalt at de ikke kunne slippe inn så mange utlendinger. Rapporten viser til at både ordensvaktene, ansvarshavende og daglig leder uttalte til kontrollørene at de ikke ønsker å slippe inn mange utlendinger fordi de har erfart at utlendinger lager bråk. Daglig leder sa blant annet at de grunnet erfaringer ikke vil ha mange utlendinger og at det er et vanskelig dilemma fordi uskyldige blir berørt. Dette er tidsnære bevis som etter ombudets vurdering må tillegges vekt. Dette underbygger at personer i kontrollgruppe 1 ble forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn.

At det står i arbeidsinstruksen at nordafrikanere, pakistanere og rumenere beskrives som «problemmakere» av både politiet og media, underbygger ytterligere at utestedet har en policy der de avviser personer med annen etnisk bakgrunn fra bestemte landområder. Å avvise gjester fra bestemte landområder fordi de beskrives som problemmakere av politiet, er problematisk dersom utestedet ikke foretar en individuell vurdering av om gjestene utviser adferd som tilsier at de lager bråk.

Ombudet mener forklaringen fra daglig leder, ansvarshavende, samt uttalelsene ordensvaktene har kommet med til kontrollørene fra Næringsetaten underbygger at gjester blir avvist på grunn av etnisk bakgrunn.

Opplysningene i rapporten og omstendighetene i saken gir etter ombudets vurdering grunn til å tro at personene i kontrollgruppe 1 og andre gjester ble utsatt for etnisk diskriminering. Det er da opp til Chicago bar og restaurant å sannsynliggjøre at behandlingen av kontrollgruppe 1 likevel ikke skyldtes etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10.

Chicago bar og restaurant har vist til at gjester ble avvist på grunn av antrekk. Observasjonene fra kontrollørene var imidlertid at gjestene var veldig ulikt kledd, og at det ikke så ut til å at det var en bestemt dresscode. Utestedet har påpekt at det var mange middagsgjester som hadde sittet i restauranten fra klokken 16og utover som fortsatt var på utestedet.  Dette kan være noe av årsaken til at det var mange som var ulikt kledd på stedet. Ombudet mener til tross for dette at det er flere holdepunkter i saken som tilsier at gjester har blitt avvist på grunn av etnisk bakgrunn. Ombudet kan heller ikke se at Chicago bar og restaurant har vist til andre saklige grunner for å avvise gjestene.

Ombudet bemerker at det ikke kan ha betydning for spørsmålet om diskriminering fant sted under kontrollen at det var personer med ikke-etnisk norsk bakgrunn som oppholdt seg på utestedet, eller at ansatte selv har flerkulturell bakgrunn.

Etter en samlet vurdering finner ombudet at kontrollgruppe 1 ble forskjellsbehandlet under kontrollen den 16.11.2013, og at årsaken til forskjellsbehandlingen var kontrollørenes etnisitet.

Ombudet vil nevne at ombudet hittil har behandlet syv lignende saker (se ombudets saker nr. 10/1252, 10/1254, 10/1431,10/1513, 10/1572, 10/1615 og 10/1618). Det ble gjennomført kontroller på vegne av Næringsetaten og skrevet en rapport i alle disse sakene. Ombudet foretok en konkret vurdering av alle sakene på grunnlag av opplysningene i kontrollrapporten, slik ombudet har gjort i denne saken. I samtlige saker kom ombudet til at diskriminering hadde skjedd.

Konklusjon

Utestedet Chicago bar og restaurant handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 første ledd da kontrollører med en annen etnisk bakgrunn enn norsk ikke fikk adgang til utestedet i forbindelse med Næringsetatens kontroll den 16.11.2013.

***

Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 25.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 23 bokstav c). Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene.

Ombudet vil oppfordre Chicago bar og restaurant til å endre sin praksis for avvisning av gjester. Vi ber om tilbakemelding innen 16. juni 2014 om hvordan Chicago bar og restaurant foreslår å løse saken, dersom Chicago bar og restaurant velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.