Ombudet mottok klage på ferieleilighetene ved Verftet i Ny-Hellesund. Verftet består av en restaurant, ferieleiligheter og brygge og turområder. Klagen gikk ut på at ferieleilighetene var ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, inngangen, bad og det soverommet var tilgjengelig, men ikke oppholdsrommet og kjøkken.

Ombudet kom til at Verftet i NY-Hellesund handlet i strid med loven, da ingen av ferieleilighetene var universelt utformet.

• Saksnummer: 13/2138
• Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Hele uttalelsen datert: 27.07.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Verftet i Ny-Hellesund består av ferieleiligheter, en restaurant, flytebrygge og uteområder med blant annet en opparbeidet tursti. A har besøkt verftet og overnattet i en av verftets ferieleiligheter.

Da de påklagede forhold berører forskjellige virksomheter, anser ombudet det som hensiktsmessig å dele saksbehandlingen i fire separate uttalelser. I denne saken ser ombudet nærmere på spørsmålet om manglende universell utforming av ferieleilighetene.

Både det forholdet at klagen gjelder forskjellige virksomheter og at det har tatt lang tid å få svar på anmodning om redegjørelse, har ført til at saksbehandlingen dessverre har tatt lang tid.

Verftet i Ny-Hellesund er bygget på grunnen til det gamle Bentsen & Sønner Slipp og Mek. verksted. Her ble det i 99 år bygget og vedlikeholdt båter før det ble lagt ned i 2008. Familiens virksomhet på stedet videreføres i dag gjennom Hanne Bentsen. Hun er datter av verftets siste eier, Jan Erik Bentsen, og driver utleievirksomheten av ferieleiligheter og konferanserom.

Dagens nye bygninger er tegnet med modell i det gamle verkstedet, og arkitekten bak Verftet er Tor Linge Tønnesen i Strek Arkitekter, og utformingen er gjort i samarbeid med fylkeskonservatoren.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at leilighetene i Verftet i Ny-Hellesund ikke er universelt utformet. A er bevegelseshemmet og bruker rullestol for å forflytte seg.

A anfører at samtlige av de 40 ferieleilighetene har adgang til rullestol kun til soverom og toalett. Det er en trapp opp til stue og oppholdsrom i alle leilighetene. A fikk derfor ikke mulighet til å delta ved frokostene eller oppholde seg i oppholdsrommet sammen med resten av familien. I følge A fikk de ikke noe tilbud om en annen leilighet når de spurte etter det fordi ingen av leilighetene har alle rom på samme plan.

A anfører at når det blir innvilget byggetillatelse med tilknytning til næring, pliktig utleie tre måneder i året, er det opplagt at leilighetene må oppfylle krav om universell utforming som annen utleievirksomhet.

STREK Arkitekter AS:

Ombudet sendte anmodning om redegjørelse til Verftet i Ny-Hellesund. Byggherre av verftet, Rune Torsøe, sendte anmodningen videre til STREK Arkitekter AS. STREK Arkitekter AS har redegjort nærmere for prosjekteringen og regelverket som er lagt til grunn. Ombudet legger til grunn at redegjørelsen fra STREK Arkitekter gir uttrykk for byggherrens standpunkt i saken.

STREK avviser at utformingen av leilighetene er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetslovens krav til universell utforming. STREK viser i sin redegjørelse til at verftet ble oppført etter byggteknisk forskrift fra 1997, da byggteknisk forskrift fra 2010 innførte en overgangsordning med valgfrihet til å følge forskrift fra 1997 i inntil ett år.

Leilighetene er planlagt som privateide fritidsboliger, mens restauranten og andre offentlig tilgjengelige funksjoner er planlagt med tanke på tilgjengelighet for alle. Alle leiligheter er utformet med trinnfri adkomst til inngangspartiet. Imidlertid har ingen av leilighetene oppholdsrom/kjøkken, soverom og bad på samme plan. Åtte leiligheter har soverom og bad på inngangsplanet, mens oppholdsrommet ligger en trapp opp. 11 leiligheter har oppholdsrom/kjøkken og bad på samme etasje som inngangsplanet, soverom ligger en etasje opp. STREK mener at oppholdsrommet med enkle grep kan tilrettelegges for overnatting.

Videre anføres det at valg av løsning og utforming ble drøftet med Søgne kommune, som også hadde dialog med Direktoratet for byggkvalitet.

Søgne kommune:

Søgne kommune avviser at leilighetene er utformet i strid med kravet til universell utforming. Leilighetene er selveid som fritidsboliger, men med en klausul om at de skal kunne leies ut til andre i minst 3 måneder av året. Kommunen mener at når det gjelder leiligheter av denne typen, befinner vi oss i en gråsone med hensyn til kravene om universell utforming. Kommunen har vært i kontakt med både Direktoratet for byggkvalitet og Standard Norge, men det har ikke vært mulig å få frem et entydig svar på om disse leilighetene faller inn under de gitte krav.

Kommunen opplyser videre at den norske plan- og bygningslovgivningen legger opp til at det er de foretakene som blir tildelt ansvarsrett, som er ansvarlig for at lovverket etterfølges. I dette tilfellet vil det si Verftet i Ny Hellesund. Ved anmodning om ferdigattest, skal foretakene egenerklære at alle lovens krav til tiltaket er fulgt fra prosjektering til gjennomføring. Dette gjelder også eventuelle krav til universell utforming, eller tilgjengelighetskrav.

Det gjenstår en del arbeider ved anlegget, og det er derfor hverken anmodet om, eller gitt ferdigattest for tiltaket. I forbindelse med en fremtidig ferdigattest vil kommunen foreta befaring, for blant annet å se om tiltaket er utført i tråd med det som er omsøkt. Det er ved en slik befaring også vanlig å ta for seg noen av elementene i teknisk forskrift, for å se om kravene er fulgt. I forbindelse med ferdigattesten vil Søgne kommune også ta stilling til om ferieleilighetene omfattes av kravene til universell utforming og om ferieleilighetene i så fall oppfyller kravene.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

Saken gjelder et vedvarende forhold og behandles derfor etter ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som trådte i kraft 1. januar 2014. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til tre spørsmål. For det første om ferieleilighetene er å anse som del av en virksomhet rettet mot allmennheten, og således omfattet av kravet til universell utforming. For det andre skal ombudet ta stilling til om kravet til universell utforming gjelder i dette tilfellet. Og til slutt må ombudet ta stilling til om leilighetene oppfyller kravet til universell utforming, eller om unntaksadgangen kommer til anvendelse.

Er ferieleilighetene en del av virksomheten til Verftet i Ny-Hellesund?

Virksomheter som tilbyr varer, tjenester eller service til kunder eller besøkende, har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Det vil si at virksomheten har plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Ved Verftet i Ny-Hellesund vil plikten uten tvil gjelde for utformingen av restaurantlokalet, men ombudet må imidlertid ta nærmere stilling til om plikten til å sikre universell utforming også omfatter ferieleilighetene.

Borettslag og boligsameier har ikke plikt til universell utforming siden de ikke retter seg mot allmennheten, jf. forarbeidene (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 143):

«En rekke private foretak driver virksomheter som er rettet mot allmennheten. Butikker, hoteller, restauranter og transportvirksomheter for persontransport er eksempler på dette. Departementet er enig i utvalgets avgrensning mot borettslag, boligsameier og liknende og legger til grunn at disse ikke retter sitt tilbud mot allmennheten.»

Forskjellsbehandling i borettslag vurderes etter det generelle forbudet mot diskriminering. I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 er forskjellsbehandling i borettslag nevnt som et eksempel på indirekte diskriminering (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 101):

«Forhold som vil være omfattet av forbudet mot indirekte diskriminering vil for eksempel være en bedrifts formelle rutiner ved kundebehandling, et borettslags vedtekter om krav til deltakelse i fellesaktiviteter, bruk av fellesarealer og lignende, eller kvalifikasjonskrav ved ansettelser, men også mer uformelle krav og rutiner.»

Når det gjelder ferieleilighetene i Verftet i Ny-Hellesund, eies de av privatpersoner. Dette tilsier i utgangspunktet at leilighetene ikke er omfattet av kravet til universell utforming, jf. gjennomgangen ovenfor. Leilighetene er imidlertid kjøpt med en klausul om pliktig utleie i minst tre måneder pr år. Utleie av leilighetene er annonsert som ordinære leieforhold på Verftets hjemmeside. Utleien forvaltes av virksomheten Verftet i Ny-Hellesund.

Private ferieboliger, som hytter, faller i utgangspunktet utenfor kravet til universell utforming, det vil også være tilfelle selv om eier fra tid til annet leier ut fritidsboligen. Ferieleilighetene ved Verftet i Ny-Hellesund skiller seg imidlertid ut ved at leilighetene er kjøpt med en klausul om plikt til å leie ut i minst tre måneder pr. år. Dette er en plikt eierne av leilighetene har og ikke noe de kan velge bort. Utleien av leilighetene er organisert gjennom virksomhetene, og er annonsert på nettsidene til Verftet i Ny-Hellsund og på nettstedet Tripadvisor. Leilighetene kan etter ombudets syn derfor ikke anses som rene private leiligheter, men som en del av virksomhetens kjerneområder – nemlig utleie av ferieboliger for kortere perioder.

Gjelder kravet til universell utforming?

I henhold til TEK 10 § 17-2(1) kan tiltakshaver selv velge å følge denne eller bestemmelsene i TEK 97 frem til 1. juli 2011. Ferieleilighetene i Verftet i Ny-Hellesund ble ferdige 2008. Dette er imidlertid ikke avgjørende for vurderingen av om kravet til universell utforming gjelder for ferieleilighetene.

Det er den aktuelle virksomheten som er ansvarlig for at den oppfyller lovpålagte krav, som blant annet å sikre universell utforming. Det gjelder selv om det etter annet lovverk ikke stilles krav til utbygger om å oppfylle disse kravene.

De viktigste formålene med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle til å delta i samfunnet og øke tilgjengelighet. Folk er forskjellige og har ulike behov til ulik tid. Formålet med tilretteleggingsreglene er å bedre forutsetningene for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Tilrettelegging av felles samfunnsarenaer som er rettet mot allmennheten er dermed helt sentralt.

Ombudet har fastslått at utleie av ferieleilighetene er en del av den ordinære virksomheten til Verftet i Ny-Hellesund. De delene av virksomheten som retter seg mot allmennheten, vil, i tillegg til kravene i byggeforskriften, derfor være underlagt plikten til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er fastslått i både forarbeidene til loven, og i forvaltningspraksis at kravet gjelder all virksomhet som retter seg mot allmennheten, ikke bare virksomhet etablert etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft. Når det gjelder byggingen av ferieleilighetene i Verftet i Ny-Hellesund, ble dette dessuten påbegynt etter lovens ikrafttredelse, slik at kravet til universell utforming skulle være godt kjent for byggherren.

Ombudets vurdering er derfor at ferieleilighetene er underlagt plikten til å sikre universell utforming.

Er ferieleilighetene universelt utformet? 

Ombudet går så over til spørsmålet om ferieleilighetene oppfyller kravet til universell utforming.

Noen av leilighetene har stue/kjøkken (oppholdsrom) og bad i første etasje, andre leiligheter har stue/kjøkken en trapp opp. Det finnes forskjellige planløsninger, men ingen av leilighetene har alle rom på samme plan. Det betyr at gjester som er rullestolbrukere, kan komme inn i leiligheten, og benytte noen av rommene, men ikke alle.

Ombudet har merket seg at STREK arkitekter anfører at oppholdsrommet med enkle grep kan tilrettelegges for overnatting, og at elleve av leilighetene på den måten kan bli tilgjengelige på ett og samme plan for bevegelseshemmede. Ombudet har vurdert om en slik innredning at leiligheten vil tilfredsstille kravet til universell utforming. Det er forholdsvis små grep som skal til for at en bevegelseshemmet får tilgang til de viktigste delene av leiligheten, både oppholdsrom og kjøkken, bad og mulighet til å sove i samme etasje. Når ombudet likevel har kommet til at dette ikke er tilstrekkelig for å fastslå at ferieleilighetene oppfyller kravet til universell utforming, er det fordi det er en vesentlig forskjell på å få tilgang til et eget soverom, og det å være henvist til å bruke sovesofaen i oppholdsrommet. Oppholdsrommet, som omfatter stue og kjøkken brukes av de andre i reisefølget, og den som skal sove der, har begrenset mulighet til å trekke seg tilbake ved behov.

Tanken bak universell utforming er at personer med nedsatt funksjonsevne også kan nyttiggjøre seg et tilbud på lik linje med andre. Det å bare ha tilgang til deler av en ferieleilighet, vil derfor ikke kunne sies å tilfredsstille kravene til universell utforming. Ombudet slår derfor fast at ferieleilighetene ikke oppfyller kravet til universell utforming.

Loven åpner for at det likevel ikke er i strid med kravet til universell utforming dersom virksomheten dokumenterer at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å oppfylle kravene. Slike forhold kan blant annet være økonomiske forhold, vernehensyn eller sikkerhetsmessige hensyn. I denne saken har virksomheten ikke anført eller dokumentert at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming på nåværende tidspunkt, men snarere fastholdt at utformingen ikke er i strid med gjeldende regelverk. Ombudet har derfor ikke noe grunnlag for å vurdere om det vil være uforholdsmessig byrdefullt for Verftet i Ny-Hellesund å sikre universell utforming av ferieleilighetene, og går derfor ikke nærmere inn på denne vurderingen.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at ferieleilighetene ved Verftet i Ny-Hellesund er utformet i strid med kravet om universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

***

Dersom verftet ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.

Vi ber om tilbakemelding innen 20. august 2015 om hvordan Verftet i Ny-Hellesund foreslår å løse saken, dersom dere ikke velger å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.