• Saksnummer: 14/1112
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 23. september 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er ansatt som lærer ved X skole, som er en ungdomsskole. A ønsket å bruke kortbukser på jobb, men ble nektet dette av rektor B.

Begrunnelsen fra B var at shorts er å anse som et fritidsantrekk. Alle nyansatte ved skolen mottar et informasjonsskriv med tittelen «Ting og Tang det kan være greit å vite noe om». Om skolens kleskode står det følgende:

«Kleskode.

Vi forventer at du kler deg ordentlig i arbeidssituasjonen. Dette innebærer at du ikke benytter fritidsantrekk som f. eks. shorts på jobb, kler deg i gjennomsiktige / utfordrende klær eller benytter klær som ikke er hele og rene»

Kleskoden er fastsatt av B.

Partenes syn på saken

A:

A hevder kleskoden er kjønnsdiskriminerende mot ham som mann. Så lenge kvinner får gå i skjørt på jobb, kan ikke menn nektes å gå i shorts. Han mener videre at begrunnelsen fra skolen om at shorts er et fritidsantrekk er merkelig.

X skole:

X skole avviser at klesreglementet er diskriminerende.

I læreryrket er det akseptert å ha en «casual» stil, men man skal fremstå som ordentlig og profesjonell i møtet med elever og foresatte. I tillegg skal lærerne fremstå som gode rollemodeller for elevene.

Skolen har forståelse for at enkelte kan være uenig i denne regelen, særlig når det blir varmere, men mener dette ikke oppveier for hensynet til hvordan lærerne fremstår overfor elever og foresatte.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven 

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kleskodereglementet ved X skole er diskriminerende overfor menn.

Ombudet vil vurdere om reglementet er indirekte diskriminerende overfor menn, da det omfatter alle ansatte og således ikke bare A. Forbudet mot å bruke shorts i arbeidssituasjonen gjelder både kvinner og menn, og kleskodereglementet knyttet til dette er således kjønnsnøytralt. A har anført at ettersom det tillates at kvinner går i skjørt, vil det være diskriminerende overfor menn at de ikke får gå i tilsvarende plagg som er egnet for menn.

For at klesreglementet skal være indirekte diskriminerende, må det stille menn dårligere enn kvinner. Ombudet vil derfor vurdere om reglementet faktisk stiller menn dårligere enn kvinner.

Likestillingslovens formål er etter § 1 blant annet å fremme likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging. For at likestillingsloven skal komme til anvendelse mener derfor ombudet at det aktuelle forholdet må være egnet til å svekke realiseringen av lovens formål.

For å illustrere vil ombudet vise til en sak fra Danmark, hvor det danske organet for håndheving av likestillingslovgivningen, Ligebehandlingsnævnet, i sak nr. 5/2002 drøftet hvorvidt det var diskriminerende at en restaurant hadde forskjellige kleskoder for kvinner og menn. Om dette uttalte nævnet:

«Det er en grundlæggende social norm i vort samfund, at mænd og kvinder klæder sig forskelligt, og det er efter nævnets opfattelse almindeligt anerkendt, at der kan stilles forskellige krav til mænds og kvinders påklædning, f. eks. ved indgangen til en restaurant. Således er det formentlig almindeligt accepteret, at der kan stilles krav om, at en mand bærer slips for at få adgang til en restaurant, uden et tilsvarende ad-gangskrav gælder for kvinder. Der er ikke grundlag for at antage, at det har været hensigten med ligestillingslovens § 2, at ændre herpå.»

Ombudet mener de samme betraktningene gjør seg gjeldende i denne saken. Det er nødvendig å sette en nedre grense for når en forskjellsbehandling er av en såpass bagatellmessig art at det ikke kan anses å stille menn dårligere enn kvinner, selv om forholdet per se kan anses som forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn.

Ombudet har forståelse for at det på visse dager kan være ønskelig å gå i mer sommerlige klær, men mener arbeidsgiver bør kunne instruere arbeidstakere om arbeidsantrekk, så fremt dette ikke stiller det ene kjønn markert dårligere enn det andre. Ombudet kan ikke se at det er tilfellet i denne saken. På denne bakgrunn mener ombudet at kleskodereglementet ikke stiller menn dårligere enn kvinner.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X skoles klesreglement ikke diskriminerer menn i strid med likestillingsloven § 5.