Klager hevdet at han hadde blitt trakassert av innklagde i forbindelse med et salg av radiobilanlegg, spillautomater med mer. Innklagde avviste klagers påstander. Det ble ikke lagt frem bevis, herunder vitneutsagn, som kunne bekrefte klagers versjon. Da det var påstand mot påstand i denne saken, kom ombudet fram til at det ikke var nok holdepunkter i saken for å komme til at det var grunn til å tro at trakassering hadde funnet sted.

• Saksnummer: 14/1915
• Lovgrunnlag: diskrimineringsloven § 9
• Dato for uttalelse: 23.04.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A inngikk høsten 2014 en avtale med B om partikjøp av radiobilanlegg og spillautomater med mer. B ba om at gårdeiernes ting, som stod på radiobilbanen, ble flyttet før varene skulle hentes. Dette ga A gårdeierne beskjed om at de måtte gjøre, og han fikk vite at det var blitt gjort. Da A kom til lokalet dagen B skulle hente varene, så han at gårdeiernes ting fremdeles var der.

Partenes syn på saken

A:

A hevder B skrek at han var en jævla inder som hadde løyet for ham. B sa at alt skulle vært ordnet og at: «Dere skal man ikke stole på». Etterpå sa han at han ville snakke med en norsk person. A skriver at han forsøkte å forklare rolig hva som hadde skjedd med gårdeierne, men at B fortsatte å skrike.

B hadde etter hvert et redskap av stål høyt i sin venstre hånd, som om han skulle slå noen. Den høyre hånden la han på A og sa at: «du snakker ikke». A ble da så redd at han ropte at: «Deal is off» og at dette nå var en politisak. Da kom Bs følge, C, nærmere ham og sa at han ikke måtte skrike til ham. B skrek at han måtte plukke opp alt byggematerialet, dette mens det var flere som sto og så på. Til stede var også gårdeiernes håndverker, D. A har aldri opplevd noen lignende fornærmelse i hele sin oppvekst i Skandinavia, og mener han ble utsatt for grov etnisk diskriminering.

B:

B avviser As påstander. At han skulle ha brukt uttrykket «jævla inder» medfører ikke riktighet. Han var ikke klar over at han var inder og han viser til to forhold som taler for at denne påstanden er helt urimelig. For det første er «jævla inder» ikke et uttrykk han kjenner til, og for det andre var han ikke klar over at A var inder. B skriver at det at plassen ikke var ryddet og gjort klar ved ankomst gjorde at de ble noe irritert. Plassen så fryktelig ut og medførte betraktelig merarbeid for dem (rundt 20 timer).

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Trakassering på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt, jf. § 9. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for trakassering i strid med diskrimineringsloven om etnisitet av B.

Spørsmålet er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at B har trakassert A i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven § 9. Det er den som klager som har bevisføringsrisikoen. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering; det må i tillegg foreligge andre omstendigheter som støtter klagers versjon av saken. Dette kan for eksempel være sakens ytre omstendigheter eller hendelsesforløpet. Ombudet tar først stilling til om det er grunn til å tro at de påståtte ytringenehar funnet sted.

I denne saken er det påstand mot påstand om hva som ble uttalt mellom A og B. Det har ikke blitt lagt frem bevis, herunder vitneutsagn, som bekrefter hva B har uttalt. Ombudet har i forbindelse med klagesaksbehandlingen kontaktet D, som var vitne til hendelsen. Han opplyste at han reagerte på at B var en utrivelig type, men sa at han ikke kunne huske hva som konkret hadde blitt sagt mellom dem.

Slik ombudet ser det er det ikke nok holdepunkter i saken for å komme til at det er grunn til å tro at trakassering har funnet sted. As påstand om trakassering er ikke tilstrekkelig for å oppfylle hans bevisføringsplikt etter diskrimineringsloven.

Konklusjon

B har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 9.