Ombudet konkluderte med at fylkeskommunens ansettelse av lærer i gull- og sølvsmedfaget ikke var i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, i likestillingsloven § 3, eller aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1. Klager kunne ikke vise til omstendigheter som ga grunn til å tro at alder eller kjønn var vektlagt ved ansettelse av lærer.

Fylkeskommunen har derimot redegjort for at den vurderte søkernes kvalifikasjoner og om søkeren kunne dokumentere tilstrekkelig praktisk-pedagogisk kompetanse, uavhengig av kjønn og alder. Ombudet la til grunn at aldersforskjellen mellom klager og dem hun sammenliknet seg med, ikke var svært stor – hun var 51 år, og de to hun sammenliknet seg med var henholdsvis 63 og 64 år. I tillegg la ombudet vekt på at kravet til å ta PPU, var det samme for samtlige av søkerne. Søkeren som var 64 år, hadde heller ikke PPU, og ble pålagt å ta det før ansettelse.

Konklusjon

Fylkeskommunen har ikke brutt likestillingsloven § 3 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 da de ikke tilbød en person fast stilling som lærer i gull- og sølvsmedfag ved en videregående skole i fylket.

Fylkeskommunen har heller ikke brutt likestillingsloven § 3 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 da de ikke tilbød vedkommende kompensasjon for å ta PPU.

• Saksnummer: 14/719
• Lovgrunnlag: likestillingsloven (1978) § 3, arbeidsmiljøloven § 13-1
• Dato for uttalelse: 17.12.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er 51 år gammel, og har vært faglærer i gullsmedfag ved B videregående skole i C fylkeskommune i 8 år. Hun har vært ansatt i midlertidige stillinger, eller hatt fast ansettelse på vilkår om å ta praktisk-pedagogisk utdannelse. I 2010 fikk hennes mannlige kollega D, som nå er 63 år gammel, fast ansettelse uten å ha PPU.

Partenes syn på saken

A:

A hevder hun ble diskriminert på grunn av kjønn og alder da hennes mannlige kollega D fikk fast ansettelse i 2010, selv om han ikke hadde praktisk-pedagogisk utdanning. Hun mener hun, i tillegg til D, burde ha fått fast ansettelse selv om hun ikke har PPU. Hun viser også til at E ikke fikk fast ansettelse uten PPU, selv om hun hadde undervist i faget siden 2006.

Hun mener hun taper mye økonomisk på å ta PPU, sammenliknet med D som slapp å ta dette studiet. Alternativt mener hun derfor at hun bør få økonomisk støtte til å ta PPU da dette er svært kostbart.

C fylkeskommune:

C fylkeskommune viser i sin redegjørelse til at det er krav om at alle som tilsettes i undervisningsstilling skal ha: «pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærerutdanning med forskrifter, (…) eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse», jf. forskrift til opplæringslova § 14-1. Er vedkommende på tilsettingstidspunktet i gang med relevant utdanning, åpner regelverket for tilsetting på vilkår. Det er et absolutt krav at vedkommende må være i gang med utdannelsen.

En tilsetting på vilkår går over til å bli en fast tilsetting når vilkåret er oppfylt. Er ikke vilkåret oppfylt, skal ansettelsesforholdet bringes til opphør etter arbeidsmiljøloven § 14-9 som gjelder midlertidige ansettelser.

Fireårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 kommer heller ikke til anvendelse ved tilsetting på vilkår, jf. prop 84 L (2011-2012) punkt 4.4. Er en arbeidstaker tilsatt i en undervisningsstilling på vilkår, har vedkommende ikke rett på fast stilling selv om han/hun har vært tilsatt i mer enn fire år.

Fylkekommunen viser til at A fra 2006 har blitt tilsatt som lærer under forutsetningen at hun skulle fullføre PPU. De skriver at B videregående ønsket å beholde henne i stillingen, og at de har tilrettelagt for at hun skulle kunne gjennomføre PPU. Skolen mener de har strukket seg langt, men at A ikke har levd opp til sine forpliktelser i henhold til arbeidsavtalen.

Fylkeskommunen viser også til at As kollega E, som er 64 år gammel, tok PPU og fikk fast ansettelse deretter. Hun fikk permisjon med lønn i praksisperioden og tilpasninger i timeplanen, men ingen økonomisk støtte utover dette.

De viser også til at D var sertifisert som håndverkslærer i F. Dette kom først fram i 2010, da han søkte om fast stilling. Det fremgikk av kvalifikasjonserklæringen han la frem at han var sertifisert for undervisning i gull- og sølvsmedskunst fra F. Tilsettingsutvalget foretok en ny vurdering av Ds kompetanse og kom etter en helhetsvurdering frem til at han hadde dokumentert tilstrekkelig praktisk-pedagogisk kompetanse. Det avgjørende for ansettelsen i fast stilling var kompetansen han hadde. Fylkeskommunen viser til at A ikke kan fremvise tilsvarende dokumentert kompetanse. Hun har heller ikke vært tilsatt i en undervisningsstilling før hun kom til B videregående skole, og kan ikke fremvise tilsvarende erfaring fra undervisning som D.

Rettslig grunnlag

1. januar 2014 trådte en revidert likestillingslov i kraft. Denne saken gjelder forhold som fant sted før dette, så vurderingene er gjort etter likestillingsloven av 1978. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1. Likestillingsloven Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd nr 2. Adgangen til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er svært begrenset.

I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet alder.

Forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder er ikke absolutt. Ifølge arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd vil forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles ikke være i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder.

Bevisvurdering

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16 og arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A har blitt diskriminert på grunn av alder og/eller kjønn.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at kjønn og/eller alder har hatt betydning for hvem som har fått fast ansettelse, går bevisbyrden over på C fylkeskommune. Fylkeskommunen må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det første spørsmålet er om A er blitt behandlet dårligere enn D og E.

A, D og E har alle vært ansatt på vilkår om å ta PPU.

E, som nå er 64 år gammel, tok PPU i 2007 og fikk fast ansettelse deretter. Hun fikk permisjon med lønn i praksisperioden og tilpasninger i timeplanen, men ingen økonomisk støtte utover dette. A har altså ikke blitt dårligere behandlet enn E.

D, som nå er 63 år gammel, dokumenterte i 2010 at hans utdannelse fra F omfattet noe pedagogikk. NOKUT opplyser at han har dokumentert at han «er kvalifisert som lærer i gull- og sølvsmedkunst i fritidsundervisningen i F. Det fremgår av kvalifikasjonserklæringen at denne er basert på antall undervisningstimer han har gjennomført. Med andre ord har han ikke pedagogisk utdannelse, men lang erfaring som lærer.

Tilsettingsutvalget oppgir i vedtaket om fast ansettelse av 4. juni 2010 at hans kompetanse riktignok «ikkje tilsvarar PPU frå norsk skulesystem», men at «ut frå innsatsen til D gjennom dokumentert arbeid og tilsetting gjennom 6 år har vist seg å vere ein god pedagog.» Fylkeskommunen har altså fraveket kravet om pedagogisk utdannelse da de ansatte D i fast stilling, som de viser til i sin redegjørelse.

Ombudet kan ikke se ut fra fremlagte opplysninger at det er foretatt noen vurdering av As realkompetanse som pedagog. A må derfor anses for å ha blitt dårligere behandlet enn D.

Det neste spørsmålet er da om forskjellsbehandlingen hadde sammenheng med alder og/eller kjønn.

Alder

D er nå 63 år, mens E er 64. A er 51 år gammel. De to sammenlikningspersonene er altså 12 og 13 år eldre enn A.

E måtte ta PPU, D ikke. Det faktum at det ikke er spesielt stor aldersforskjell mellom personene A sammenligner seg med, og at E måtte ta utdanningen selv om hun var eldre enn A taler mot at alder har hatt betydning. Det er heller ikke fremlagt andre konkrete opplysninger som underbygger påstanden om diskriminering på grunn av alder. Ombudet kan derfor ikke se at forskjellsbehandlingen har sammenheng med alder.

Kjønn

D er mann, mens A og E er kvinner. De to siste har måttet ta PPU. Også D var ansatt på vilkår fram til han la frem kvalifikasjonserklæringen fra F i 2010.

Tilsettingsutvalget viser i vedtaket til at han er sertifisert som håndverkslærer i F. Utvalget oppgir i vedtaket om fast ansettelse av 4. juni 2010 at hans kompetanse riktignok «ikkje tilsvarar PPU frå norsk skulesystem», men at «ut frå innsatsen til D gjennom dokumentert arbeid og tilsetting gjennom 6 år har vist seg å vere ein god pedagog. Gullsmedlinja hos oss er svært avhengige av han, og vi vel difor å tilsette han fast.»

Alle som tilsettes i undervisningsstilling skal ha pedagogisk bakgrunn eller tilsvarende kompetanse, jf. forskrift om opplæringsloven § 14-1. Slik ombudet vurderer saken er det fremlagt bevis for at det er kompetansekravet i loven, og ikke kjønn, som er avgjørende for at A ikke får fast stilling.

Det faktum at D ikke fikk fast ansettelse før etter han fremviste kvalifikasjonserklæringen fra F tyder etter ombudets vurdering på at det var dette, og ikke hans kjønn, som var bakgrunnen for at han fikk tilbud om fast ansettelse.

D har jobbet som lærer innen gull- og sølvsmedfag siden 1992, A siden 2007. Han har altså 23 års erfaring som lærer og pedagog, mot As 8 år.

Det er ikke dokumentert andre forhold som kan tyde på at kjønn har hatt betydning for forskjellsbehandlingen.

Ut fra det opplyste kan ombudet derfor ikke se at kjønn har spilt noen rolle for avgjørelsen om å ikke ansette A i fast stilling.

Konklusjon

C fylkeskommune har ikke brutt likestillingsloven § 3 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 da de ikke tilbød A fast stilling som lærer i gull- og sølvsmedfag ved B vgs.

Fylkeskommunen har heller ikke brutt likestillingsloven § 3 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 da de ikke tilbød A kompensasjon for å ta PPU.