15/184 Høgskole diskriminerte ikke student med synshemning

Studenten anførte at han ikke fikk egnet tilrettelegging av undervisningen ved at forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom i hans siste år av bachelorstudiet, ved at lysforholdene i klasserom ikke ble forbedret, ved at ikke all undervisning i enkeltemner ble flyttet til auditorium, ved at hev-/senk-bordene var forsinket til studiestart, og ved at hev-/senk-bordene ikke ga en god sittestilling. Videre anførte studenten at han ikke fikk egnet tilrettelegging av eksamen ved at det flere ganger ble utlevert en pc med for liten skjerm og skriftlige oppgaver med for dårlig trykk.

Ombudet vurderte at høgskolen hadde gitt studenten den tilretteleggingen han hadde søkt om. Flytting av forelesninger til klasserom ble kompensert ved at studenten fikk hev-/senk-bord og mulighet til å bruke kamera for å se tavlen, studenten klaget ikke over lysforholdene under befaring, forsinkelsen av hev-/senk-bordene var utenfor høgskolens kontroll, det ble forsøkt å finne løsninger på studentens klage over bordene, studenten hadde ikke søkt om en større pc-skjerm , og dårlig trykk på eksamensoppgaver ble rettet opp i.

Studenten anførte også at han ble trakassert/diskriminert ved at personlige opplysninger ble offentliggjort i klasserom og overfor hans veileder. Ombudet konkluderte med at det stod påstand mot påstand når det gjaldt hendelsen i klasserommet. Ombudet konkluderte videre med at videresending av opplysninger om studentens tilretteleggingsbehov til hans veileder ikke var av en slik alvorlighetsgrad at det reiser spørsmål om diskriminering eller trakassering.

Konklusjon

1.    Høgskolen B har ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
2.    Høgskolen B har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering og/eller diskriminering i samme lov. 

• Saksnummer: 15/184
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 (tilrettelegging av utdanning), § 5 (forbud mot diskriminering), § 8 (forbud mot trakassering)
• Dato for uttalelse: 16. september 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A har vært student ved Høgskolen B (høgskolen) i to ulike perioder. Den første perioden var som bachelorstudent fra 2008 til 2012. Den andre perioden var høsten 2014 da A tok to enkeltemner ved høgskolen.

A klaget på manglende tilrettelegging til høgskolen den 24. februar 2015. I brev av 3. mars 2015 svarte høgskolen med at de hadde overholdt tilretteleggingsplikten overfor A:

«I di sak, har du gjennom heile studieløpet hatt dei tilpassingar og tilretteleggingar i undervisning og eksamen som vi har kunna gjera innanfor rammene vi driv etter. Det er klart at ein gjerne kan ønskja seg eit endå betre tilbod, men slik vi tenkjer når vi skal gjere tilretteleggingar, er at vi også skal ta hensyn til dei øvrige studentane som vi har.

I denne konkrete saka meiner eg at vi har halde oss til dei føringane som ligg i høgskolen sin Handlingsplan for studentar med nedsett funksjonsevne. Det er likevel alltid ei utfordring å skulle gi best mogleg tilrettelegging for studentar med nedsett funksjonsevne, når vi samtidig også skal sikra at resten av studentmassen skal få eit så godt tilbod som mogleg. Viser her til diskrimineringslova sin § 17 som både heimlar retten til at studenten skal ha tilrettelegging, men også heimlar retten til institusjonen om å vurdere kostnader og til å sjå dette opp mot verksemda sine ressursar.»

Partenes syn på saken

A:

A er sterkt svaksynt. A gav beskjed til skolen om tilretteleggingsbehovet sitt både før studiestart i 2008 og i 2014. Han hadde tenkt å ta et fag på våren 2015, men på grunn av dårlig tilrettelegging fra høgskolen sin side følte han at det ikke var mulig å ta den utdanningen han ville ta på høgskolen.

A hevder at høgskolen ikke har vært flinke til å høre på ham.  Han har fortalt høgskolen hva som skal til for å tilrettelegge for ham. Men istedenfor å gjøre det, kommer høgskolen med sine egne løsninger som ikke tar hensyn til de hjelpemidlene han har. For eksempel foreslo høgskolen at det ble bygget et tårn til kameraet som A bruker som hjelpemiddel og at USB-kabelen ble forlenget slik at A kunne sitte ved et vanlig bord. A og rådgiver fra NAV påpekte at kameraet måtte styres manuelt slik at en tårnbygging ikke ville ha noen hensikt.

A anfører at høgskolen har handlet i strid med sin plikt til å gi ham individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen.

Tilrettelegging av undervisning under bachelorstudiet fra 2008 til 2012

I hans tredje studieår fra 2011 til 2012 ble utdanningen flyttet fra auditorium med skrå benker til vanlige klasserom der han ikke hadde mulighet til å få med seg undervisningen. Det ble høgskolen gjort oppmerksomme på, men det ble klart at det var «umulig» å endre timeplanen.

A mener at undervisning i auditorium med skrått gulv er det eneste som gjør det mulig for han å få med seg den samme forelesingen som alle de andre studentene får. A og høgskolen ble enige om å prøve et alternativ med hev/senk-bord, men dette var ikke et godt alternativ, da ¼ av tavla var dekket av hodene til personene som satt på første rad. Med hev/senk-bordet kom ikke kameraet høyt nok til å få fri bane til tavla. Det var ikke før synspedagogen påpekte at flytting av forelesningene til klasserom innebar diskriminering at noen av forelesningene ble flyttet til auditorium.

Tilrettelegging av undervisning høsten 2014

A klager over at undervisningen i enkeltemnene han skulle studere høsten 2014 skulle foregå i klasserom og ikke i auditorium. Etter en runde med møter, var det kun 8 av 25 forelesninger som ble flyttet til auditorium. Han fulgte med på timeplanen i auditorium a til d og det var til tider åpne timer i disse rommene som hans forelesninger kunne ha blitt flyttet til. Forelesingene kunne også ha blitt flyttet til senere på ettermiddagen.

A mener at klasserommene hadde dårlig belysning. I ett av klasserommene var bare 40 % av tavlen opplyst. Ifølge A ble utbedring av lysene i enkelte klasserom påbegynt etter at undervisningen var ferdig for høstsemesteret 2014.

A klager over at hev/senk-bordene ikke var kommet på plass før i september 2014. På møtet før semesterstart var vaktmesteren også kritisk til hvorfor høgskolen ikke hadde sørget for å ha bordene på plass tidligere.

Ifølge A var heller ikke løsningen med hev/senk-bord tilfredsstillende. Stolene kunne ikke justeres opp nok til at han kunne sitte uten å henge med armene på bordet. Alternativet var da å stå, men hev/senk-bordet kunne ikke justeres høyt nok og han ble stående krumrygget over pc-en. Han gjorde høgskolen oppmerksom på dette, men ingenting ble gjort.

Tilrettelegging av eksamen under bachelorstudiet fra 2008 til 2012

A hevder at av totalt over 20 eksamener han har hatt, har et fåtall vært tilrettelagt godt nok.

Flere ganger ble det utlevert eksamensoppgaver med dårlig trykk/svak skrift. Gjentatte ganger varslet han høgskolen om dette.

På en eksamen måtte A vente en time på å få en pc med korrekt programvare og deretter nesten tre timer før han fikk komplett oppgavesamling der all tekst var leselig. A har lagt ved e-postkorrespondanse med NAV for å vise at han tok dette opp.

Tilrettelegging av eksamen høsten 2014

På en eksamen høsten 2014 ble det utdelt en bærbar pc med 13 tommer skjerm der skriften var så liten at han ikke kunne lese hva som stod på skjermen. PC-en han selv har brukt i undervisningssituasjonen har en skjerm på 15,6 tommer. Tidligere brukte han en på 17 tommer, og skriften på denne PC-en var justert opp med 150 til 200 % av hva den normalt er på en vanlig pc som standardinnstilling. Han ba om en ekstern skjerm, noe han fikk. Dette hjalp noe, men teksten var fortsatt så liten at han ikke kunne lese igjennom eksamensoppgaven han leverte inn. Høgskolen sa da at dette var den eneste størrelsen av bærbare pc-er de hadde. Han klaget også over lysforholdene og ble da plassert midt i rommet under den eneste lampen som var i rommet.

A la ved en attest om nedsatt syn ved søknad om tilrettelegging av eksamen. A mener at det må gå an å bruke normalt folkevett og ikke gi ut en pc med så liten skrift på en eksamen. Han leverte ikke noe formell klage over dette. Men han og NAV varslet høgskolen utallige ganger om at en slik pc ikke ville være av nytte. Han meldte i fra både personlig og via telefon til høgskolen. På slutten av studiet meldte A mest fra til sin kontaktperson i NAV. Vedkommende tok dette videre til høgskolen mens A fikk tilbakemelding fra studentrådgiver om at dette skulle ordnes. A mener at han var i god tro når han søkte om tilrettelegging på eksamen og at høgskolen forstod hans funksjonshemning etter alle møtene de hadde hatt angående tilrettelegging.

Trakassering

A anfører at han ble utsatt for trakassering ved at taushetsbelagte opplysninger om ham ble gjort tilgjengelig overfor klassen og veilederen hans.

A hadde rett på «ekstra» timer på tomannshånd i de fagene han trodde det ville være mest hjelp i. Dette ble planlagt før semesterstart og han fikk beskjed om foreleserne var villige og hadde anledning til dette. I ett av fagene fikk han ikke høre noe før foreleser kom inn i klasserommet og sa at «det var en svaksynt student i klassen som trengte ekstra undervisning og om noen var villige til å ta denne jobben». Det ble ikke oppgitt navn, men han var den eneste i klasserommet som stod oppreist med en pc og et kamera på et bord. Han hadde gitt høgskolen beskjed om at det var uaktuelt for han å få ekstra undervisning av medstudenter da disse også lærte faget for første gang. Han følte seg krenket da taushetsbelagt informasjon ble gitt bort uten hans tillatelse. Han meldte ifra til høgskolen og NAV. A mener å huske at han ikke fikk lese- og skrivehjelp i dette faget.

A viser også til at taushetsbelagt informasjon ble videresendt til hans veileder uten hans samtykke.

Høgskolen B:

Høgskolen opplyser at det er utfordrende å svare på anførslene som knytter seg til bachelorstudiet til A fra 2008 til 2012 siden dette ligger langt tilbake i tid. Høgskolen svarer derfor i hovedsak på de anførslene som knytter seg til høsten 2014.

Høgskolen har i sin handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne klare føringer på hvordan bygningsmassen skal være utformet. Det er planfestet gjennomgang av hele bygningsmassen på begge campus sammen med representanter fra FFO, statsbygg, drift og studentrådgiver annethvert år. I planen ligger også klare føringer og ansvarsfordeling i forhold til opptak, tilrettelegging under studiet, tilrettelegging ved eksamen, fysiske forhold, samarbeid, service og informasjon.

Ifølge høgskolen ser det i stor grad ut som om A har gått utenom høgskolen sine systemer i sin klagebehandling. Han skriver at det har vært klaget via telefon og muntlig, noe som er vanskelig å spore i ettertid. Klagene ser ut til å ha gått til NAV, og deretter har de i noe grad blitt formidlet fra NAV til studentrådgiver. Klagene har vært fulgt opp direkte mot det som det er blitt klaget over, enten det har vært eksamener eller undervisning.

Tilrettelegging av undervisning under bachelorstudiet fra 2008 til 2012

Under bachelorstudiet til A fra 2008 til 2012 var det tidligere studentrådgiver som arbeidet en god del med ham for å finne frem til egnede tilpassinger. Det foreligger mye dokumentasjon fra det arbeidet som hun gjorde. Denne informasjonen ble også brukt som utgangspunkt for undervisningsplanleggingen da A søkte om nytt opptak. Studentrådgiver deltok på flere samarbeidsmøter med NAV og synspedagog for å komme fram til gode løsninger sammen med A. Hun var også involvert i å finne lese- og sekretærhjelp til A i ulike fag blant faglærerne på høgskolen. Det ble gjennomført flere samtaler og møter med A som omfattet blant annet kartlegging og tilrettelegging i forhold til ulike hjelpemidler, samarbeid med NAV/synspedagog, involvering av driftsseksjonen og timeplanleggere.

Høgskolen iverksatte flere tiltak for å tilrettelegge for A under bachelorstudiet hans. Dette var blant annet;  

• Nytt lyssystem over tavler på auditorium F,
• Individuell utdanningsplan fra og med vårsemesteret 2010,
• Innvilget å skrive bacheloroppgaven alene (gruppeoppgave) (2012),
• Innvilget utsatt frist for innlevering av bacheloroppgaven (2012),
• Lese og skrivehjelp i undervisningssituasjon (midler via NAV),
• Løyve til å bruke kamera i klasserommet,
• Møter med faglærere for å tilrettelegge undervisningssituasjonen, blant annet ved at lærere tilpasset tekstens størrelse og plassering på tavlen, instruerte medstudentene om ikke å sette seg på første rad og tilpasset kameraet til A.

Det er riktig at undervisningen på et tidspunkt høsten 2011 ble flyttet fra auditorium til klasserom. Det er mulig at det da var behov for nye tilpasninger. De har imidlertid gått gjennom endringene i timeplanen sammen med saksbehandler for disse og de finner ingen opplysninger på at tilrettelegging ikke var flyttet når undervisningsrom ble byttet.

Tilrettelegging av undervisning høsten 2014

Det stemmer at A ga beskjed til skolen om tilretteleggingsbehovet sitt før han begynte på enkeltemnestudiene høstsemesteret 2014. Høgskolen kjente også til hans tilretteleggingsbehov fra tidligere og det ble derfor tatt affære med en gang. Det ble avholdt to møter og felles befaring med synspedagog i klasserom før A faktisk fikk tilbud om studieplass. Fristen for å søke om tilrettelegging for studier i høstsemesteret er 1. september.

I forhold til enkeltemner høsten 2014 tok høgskolen frem tilretteleggingstiltakene fra As tidligere studieforhold. Det ble også gjort ytterligere tilpassinger i samråd med A.

Høgskolen gikk til innkjøp av 5 hev-/senk- bord og stoler til de rommene hvor undervisningen var planlagt å foregå der det ikke var skrått gulv. På grunn av forsinkelse hos leverandør kom dessverre ikke bordene fram i tide til første forelesning, som var den 26. august 2014. Bordene og stolene var på plass i begynnelsen av september.

Når det gjelder stol og bord, så var høyden på disse slik at de måtte fungere sammen. A mente at bordet ikke kom høyt nok til at kameraet fanget opp alt som stod på tavlen, og at stolen ikke ga en god nok ergonomisk sittestilling. Dette ble ikke fulgt opp da høgskolen ikke hadde samme oppfatning som A. Høgskolen vurderte likevel å kjøpe inn nytt utstyr. Men grunnet erfaring om lang leveringstid ville A ikke få hjelpemidlene før helt på slutten av eller etter endt studium. Derfor ønsket de å diskutere mulige løsninger. Dette fant høgskolen vanskelig. Allerede første forslag som de hadde om å heve kameraet ble avvist og brukt av A som eksempel på kunnskapsløshet hos høgskolen. De følte derfor at de ikke kom særlig mye lenger.

I flere omganger ble timeplan/romplan gjennomgått for å finne egnede lokaler. De flyttet alle forelesningene på X til nytt rom. Denne flyttingen var mulig, da undervisningen gikk på sen ettermiddagstid. Høgskolen flyttet 8 av totalt 25 forelesninger i X til auditorium med skrått golv.

For å kunne tilby A et rom med tilstrekkelig utsyn og lys, ble hele klassen som tok enkeltemnet X flyttet sammen med A til et nytt klasserom som tilfredsstilte lysbehovet. Dette var svært ressurskrevende. Høgskolen arbeidet mange timer for å få kabalen til å gå opp for å kunne bytte undervisningsrom. Campus har et rom-ressursproblem på dagtid. Når en klasse flyttes etter at timeplan for semesteret er lagt, medfører dette en dominoeffekt av flyttinger. I tillegg til at rom ble byttet, ble også tidspunkter for andre klassers undervisning flyttet. Dette var problematisk siden høgskolen bruker eksterne timelærere på noe av undervisningen. Noen av lærerne måtte da ha nye avtaler.

Høgskolen mener at tilretteleggingen inne i klasserommet gikk greit å få på plass.

Under evalueringsmøtet den 15. september 2014 hadde høgskolen og A en befaring sammen. De gikk gjennom undervisningsrommene der A testet kameraet opp mot tavlen. Ved befaringen etter møtet, var det kun rom 1077 som de fant hadde for lite lys. Undervisningen ble derfor flyttet fra dette rommet. Øvrige rom ble ikke kommentert i befaringen.

Høgskolen forholder seg til de krav til lys-styrke som følger av EN 12464-1. Det er krav om lys-styrke 300 lux på dagtid og 500 lux på ettermiddag/kveldstid i undervisningsrom. I tillegg forholder høgskolen seg til krav om universell utforming som følger av NS-1101-2;2009. Konkrete lysmålinger gjort i 2014 viser at rommene 1077, 1092 og 1094 har lysstyrke på rundt 320 lux. Auditoriene D, C og E har målinger på over 400 lux. Auditorium F fikk oppdatert sine tavle-lys etter klage fra A.

Tilrettelegging av eksamen under bachelorstudiet fra 2008 til 2012

Tilretteleggingen på eksamen saksbehandles spesielt ut fra den vedlagte dokumentasjonen studenten legger ved søknaden. Den sakkyndige dokumentasjonen skal si noe om typen tilrettelegging, og søknaden om tilrettelegging skal være i tråd med anbefalingen. Det skal søkes hvert semester.

Høgskolen mener at det er usannsynlig at A på en eksamen skal ha ventet i fire timer på å få alt på plass. Høgskolen har snakket med de som har vært eksamensansvarlige tilbake til 2008, men ingen kjenner til hendelsen. De kan derfor bare svare på generelt grunnlag at når høgskolen arrangerer eksamen, er eksamensteamet i «alarmberedskap» for at akkurat denne type ting ikke skal skje, og dersom noe slikt skulle skje, får det prioritet fremfor alt annet. Det kompenseres uansett med tidstillegg på minst den tiden studenten har mistet. Alternativt kan det arrangeres en ny eksamen, etter klage innen tre uker. Det ble ikke levert klage på formelle feil fra A på noen av de over 20 eksamener han avla.

Høgskolen har gått gjennom alle søknadene til A. A søkte om PC, utvidet tid, kalkulatorprogammet TI smartwiew TI-84 plus og skriftstørrelse på minimum 12. Vedlagt søknadene var dokumentasjon fra lege som beskrev synshemmingen. Det lå ingen vedlegg som sa noe om verken større skjerm eller forstørret skrift, og det var ingen informasjon om dette til saksbehandler på eksamenskontoret fra hverken studentrådgiver eller fra A.

Høgskolen har funnet to klager fra A. Den ene klagen gjelder for liten PC-skjerm ved eksamen, og den andre klagen dårlig trykk på eksamensoppgaven. Klagene ble fulgt opp.

Tilrettelegging av eksamen høsten 2014

Også for høsten 2014 innvilget høgskolen søknaden til A om bruk av PC og utvidet tid på eksamen, skriftsstørrelse 12 og kalkulatorprogrammet TI smartwiew TI-84 plus for PC til bruk på eksamen.

På eksamen den 24. november 2014 ble det utlevert en bærbar PC med 13 tommers skjerm, med Office-pakke og uten nett-tilgang. Dette er den vanlige måten å gi tilrettelegging på når det søkes om PC. Tildelingen var i tråd med søknaden til A. A hadde i de foregående fire studieår på Bachelorutdanningen hatt denne tilretteleggingen (13 tommers skjerm), uten å fremme klage over den og hadde heller ikke søkt om noe annet. Da A inne i eksamenslokalet reagerte på for liten skjerm, ble det tatt affære og skaffet til veie en 24 tommers skjerm omgående. I tillegg klaget A over lyset i lokalet. A fikk da en ny plass i eksamenslokalet, nær vinduet og under lysarmaturet. Hendelsen tok omtrent 15 minutter og startet før eksamen var i gang. A ble også gitt 15 minutter tillegg i eksamenstid.

Trakassering

Høgskolen har snakket med foreleseren. Hun kan ikke huske å ha spurt etter studenter som kunne gi ekstraundervisning til A. Dersom dette har skjedd, så er det klart uheldig dersom ikke A på forhånd er blitt informert om at spørsmålet ville bli stilt. Men det er vanskelig å hente informasjon om konkrete hendelser så langt tilbake i tid. A fikk ressurs fra Hjelpemiddelsentralen og fra NAV til lese- og skrivehjelp i undervisningssituasjonen. Her ble det brukt fagtilsatte for å gjøre jobben, ikke studentassistenter.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Klagen behandles delvis etter den reviderte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 og delvis etter den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. § 4 første ledd. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. § 4 fjerde ledd.

Trakassering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. § 6 første ledd.  Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. § 6 annet ledd.

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i § 4 eller § 6, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggjør at den likevel ikke har funnet sted slikt brudd, jf. § 13.  

Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. § 12 annet ledd. Plikten etter § 12 annet ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. § 12 femte ledd.  

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. § 17 første ledd. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter § 17 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. § 17 andre ledd.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

FNs konvensjon for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

CRPD artikkel 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Enhver form for diskriminering er forbudt, herunder å bli nektet rimelig tilrettelegging, jf. artikkel 2.

CRPD artikkel 24(5) bestemmer at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til høyere utdanning uten diskriminering og på lik linje med andre. Dette omfatter en plikt til å sikre rimelig tilrettelegging ut fra den enkeltes behov.

Ombudets vurdering

A har synshemning. Ombudet legger til grunn at han har nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (dtl) forstand.
Ombudet skal ta stilling til om Høgskolen B har sikret rimelig tilrettelegging av undervisning og eksamen for A.

For at ombudet skal vurdere klagen må klagemulighetene være uttømt. A sendte en klage til høgskolen den 24. februar 2015, og fikk svar i brev av 3. mars 2015. Ombudet har merket seg at A ikke klaget formelt på forholdene da de oppstod under studieperioden hans, og at flere av forholdene han har klaget på til ombudet ikke har vært til vurdering hos høgskolens klagenemnd. Ombudet finner imidlertid, på bakgrunn av hans klage av 24. februar, at ombudet kan foreta en vurdering av den tilrettelegging A har fått ved høgskolen.

A klager delvis over manglende tilrettelegging fra 2008 til 2012 og delvis over manglende tilrettelegging høsten 2014. Ombudet behandler anførselen om manglende tilrettelegging fra 2008 til 2012 etter dtl av 2008 § 12, og anførselen om manglende tilrettelegging høsten 2014 etter dtl av 2013 § 17.

Ombudet skal også ta stilling om Høgskolen B har handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering ved at opplysninger om As synshemning ble offentliggjort i klasserom og overfor hans veileder. Ombudet behandler disse to anførslene om trakassering/diskriminering etter dtl av 2008 § 4 og § 6.

Spørsmål om manglende tilrettelegging

At A har behov for tilrettelegging av undervisning og i eksamenssituasjonen er ikke omstridt. Det sentrale vurderingstemaet er om A har fått en rimelig individuell tilrettelegging ved høgskolen i forbindelse med bachelorstudiet fra 2008 til 2012 og i forbindelse med enkeltemnestudier høsten 2014.

Formålet med tilretteleggingsplikten er at alle skal ha like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsnedsettelse. Da må man se på hva man kan gjøre for å sikre den enkeltes muligheter og rettigheter uavhengig av individuelle forutsetninger. Ettersom tilretteleggingen skal utføres for hvert enkelt individ, må det foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som imøtekommer individets konkrete behov, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 181 og 264. Hva som er rimelig tilrettelegging i A sitt tilfelle beror på en konkret vurdering av hans tilretteleggingsbehov.

I vurderingen må plikten til individuell tilrettelegging vurderes i lys av forholdene ved høgskolen, hvor hensynet til høgskolens særlige ansvar overfor studenten gjør seg sterkt gjeldende, og noe som vil få konsekvenser for hvilke tiltak som kan kreves. Lovgiver anser «høyere utdanning og institusjonens ivaretakelse av kompetansebygging som av grunnleggende betydning både for den enkeltes videre liv og for samfunnet», jf. Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) side 184. Ombudet bemerker også at retten til utdanning er en grunnleggende rettighet i det norske samfunnet. Dette fremgår av FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13 nr. 2 bokstav c, samt CRPD artikkel 24 nr. 5.

A klager over at høgskolen har ignorert ham og hans erfaringer som svaksynt. Høgskolen mener imidlertid at de har iverksatt tilretteleggingstiltak i samråd med A. A ble fulgt opp av en studentrådgiver både under bachelorstudiet og høsten 2014. Han beskrev sine tilretteleggingsbehov og høgskolen forsøkte å tilrettelegge for ham ut fra hans behov. A sine søknader om tilrettelegging under eksamen ble innvilget. Det synes derfor som at høgskolen gjorde en konkret vurdering da de iverksatte tilretteleggingstiltak overfor A.

Ombudet er enig med A i at det er han som svaksynt student som har de beste forutsetningene for å vite hvilke tilretteleggingstiltak som er nødvendig. Det er derfor det følger av forarbeidene at personer med tilretteleggingsbehov har plikt til å medvirke til å finne egnede løsninger, jf. (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 264). Imidlertid betyr ikke retten til å få medvirke at pliktsubjektet skal ta innspillet til følge. Pliktsubjektet kan «(…) velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer i samråd med den som skal nyttiggjøre seg tiltaket, og at vedkommendes synspunkt blir hørt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til å velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, så lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet» (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 181). Dette ble lagt til grunn i ombudets sak 10/52, hvor ombudet uttalte at den som er ansvarlig kan velge mellom ulike tiltak som har som formål å dekke tilretteleggingsbehovet. At man ikke får den tilretteleggingen en ber om, innebærer altså ikke nødvendigvis brudd på tilretteleggingsplikten.

A har anført at han ikke fikk egnet tilrettelegging av undervisningen ved at forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom i hans siste år av bachelorstudiet, ved at lysforholdene i klasserom ikke ble forbedret, ved at ikke all undervisningen ble flyttet til auditorium, ved at hev-/senk-bordene var forsinket til studiestart, og ved at hev-/senk-bordene ikke ga en god sittestilling.

A har anført at han ikke fikk egnet tilrettelegging av eksamen ved at det flere ganger ble utlevert en pc med for liten skjerm og skriftlige oppgaver med for dårlig trykk. Ombudet behandler As anførsler vedrørende tilrettelegging av undervisningen hver for seg og anførslene vedrørende tilrettelegging av eksamen samlet.

Handlet høgskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved å flytte forelesninger fra auditorium til klasserom skoleåret 2011/2012?

A anfører at flere forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom siste året av bachelorstudiet hans fra 2011 til 2012. Høgskolen viser til at det er vanskelig å svare på hvorfor forelesningene ble flyttet fordi forholdet ligger langt tilbake i tid. Høgskolen kan likevel opplyse om at de iverksatte en del tilretteleggingstiltak i klasserommene som forelesningene ble flyttet til; utbytting av lys-systemet over tavler på auditorium F, lese- og skrivehjelp, løyve til å bruke kamera i klasserommet. I tillegg hadde A møter med faglærere for å avtale at lærerne blant annet tilpasset tekstens størrelse og plassering på tavlen.

Ombudet er enig med høgskolen i at forholdet ligger langt tilbake i tid.
A har ikke levert noe formell klage over forholdet og det foreligger derfor ingen vurdering av spørsmålet fra sektormyndighetene. Ombudet finner på denne bakgrunn ikke at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta stilling til om høgskolen handlet i strid med tilretteleggingsplikten på dette punkt.

Handlet høgskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke å forbedre lysforholdene i klasserom høsten 2014?

A anfører at lysforholdene i klasserommene ikke var tilfredsstillende. Høgskolen viser imidlertid til at de holdt en befaring sammen med A i alle rommene han skulle ha undervisning, og at de fant at det var kun ett klasserom som hadde for dårlig lys. Undervisningen ble derfor flyttet fra dette rommet. A hevder imidlertid overfor ombudet at lysforholdene i de øvrige rommene ikke var tilfredsstillende. Ifølge høgskolen ble ikke øvrige rom kommentert i befaringen. A har ikke benektet dette overfor ombudet. Medvirkningsplikten innebærer at dersom det foreslås tilretteleggingstiltak som den som har behov for tilrettelegging mener ikke er tilfredsstillende, må vedkommende gi klart uttrykk for det og foreslå andre løsninger. Ut fra sakens opplysninger kan det se ut til at A ga beskjed om at lysforhold i ett av klasserommene ikke var bra nok, og at høgskolen derfor sørget for at undervisning ble flyttet til klasserom med bedre lys. Dersom ytterligere utbedringer var nødvendig, burde dette ha vært påpekt av A under befaringen.

Ombudet har merket seg høgskolens opplysning om at lysforholdene var i tråd med kravet til universell utforming. Til dette vil ombudet påpeke at plikten til rimelig individuell tilrettelegging må ses i lys av plikten til universell utforming, og etter forarbeidene er den individuelle tilretteleggingen et supplement til kravet om generell tilrettelegging i § 13 (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 263):

«Til grunn for denne vurderingen ligger det at plikten til generell tilrettelegging ikke kan ta høyde for alle individuelle forskjeller, og at det på noen områder er ekstra viktig å sikre tilgjengelighet for alle. Plikten til generell tilrettelegging kan heller ikke alltid imøtekomme alle former for funksjonsnedsettelser. Der den enkelte har behov som går ut over plikten til generell tilrettelegging, vil plikten til rimelig individuell tilrettelegging utløses.»

Det er således ikke tilstrekkelig å vise til at lysforholdene tilfredsstilte kravene til universell utforming. I dette tilfellet finner imidlertid ombudet at høgskolen har foretatt en individuell tilrettelegging for å sikre tilfredsstillende lysforhold, i form av befaring med A med etterfølgende utbedringer/flytting av klasserom.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at høgskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt når det gjelder lysforholdene i klasserommene.

Handlet høgskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at hev-/senk-bordene ble levert etter studiestart?

A klager over at hev-/senk-bordene i klasserommene ikke var på plass til skolestart høsten 2014. Høgskolen la imidlertid inn en bestilling som skulle garantere at bordene skulle være på plass til studiestart. Høgskolen viser til at bordene var forsinket fra leverandørens side. A mener at bordene burde ha blitt bestilt tidligere når høgskolen visste om As tilretteleggingsbehov fra hans tidligere studier.

Høgskolen har ikke opplyst når bordene ble bestilt, men ombudet har ingen grunn til å betvile høgskolens intensjon om å iverksette tilrettelegging fra studiestart. Det var utenfor høgskolens kontroll at bordene var forsinket. Bordene og stolene var også på plass relativt kort tid etter studiestart.

På denne bakgrunn mener ombudet at høgskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at hev-/senk-bordene ble levert etter studiestart.
Handlet høgskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at de ikke bestilte nye hev/senk-bord til klasserom?
A klager videre over at hev-/senk-bordene ikke var egnet tilrettelegging for ham, siden bordene ikke ga en god ergonomisk sittestilling og heller ikke gjorde det mulig å få med hele tavla. Høgskolen opplyser at de hadde en annen oppfatning av bordenes egnethet. På bakgrunn av A sin klage vurderte imidlertid høgskolen å kjøpe inn nytt utstyr, men ifølge høgskolen ville ikke nytt utstyr komme på plass før etter at semesteret var ferdig. Høgskolen forsøkte derfor å finne andre løsninger. Høgskolen opplyser imidlertid at det ikke var mulig å finne andre løsninger, da A brukte deres forsøk på en alternativ løsning (forlengelse av kameraet A brukte) som et eksempel på at høgskolen ikke hadde tilstrekkelig kunnskap/kompetanse på området.

Ombudet legger her avgjørende vekt på at nytt utstyr ikke ville kommet på plass før etter at undervisningen i emnene A studerte var ferdig. Tilretteleggingens effekt ville derfor ha vært svært liten. I tillegg forsøkte høgskolen å finne andre egnede løsninger i samarbeid med A.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at høgskolen ikke har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at de ikke bestilte nye hev/senk-bord til klasserom.

Handlet høgskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke å flytte alle forelesningene i enkeltemnene A tok høsten 2014 til auditorium?

A anfører at alle forelesninger i enkeltemnene han tok høsten 2014 burde ha blitt flyttet til et auditorium. Høgskolen bestrider ikke at dette var den beste løsningen, men høgskolen anfører at det ikke var mulig å flytte flere forelesninger til auditorium. Høgskolen viser til at de brukte mye ressurser på å flytte de forelesningene som det var mulig å flytte, og at dette hadde store ringvirkninger for andre studenter. Ifølge høgskolen har de et rom-ressursproblem på dagtid. I tillegg bruker de eksterne forelesere som må ha nye avtaler dersom tiden for deres forelesninger flyttes.

Tilretteleggingsplikten er begrenset til tilrettelegging som vil være uforholdsmessig byrdefullt. Begrensningen er en sikkerhetsventil og skal ikke tolkes for vidt, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265.  Det må gjøres en helhetsvurdering hvor man i praksis vil sammenlikne hvor egnet tiltaket er i forhold til hvilke ulemper det pålegger pliktsubjektet. Vurderingen av hva som er en uforholdsmessig byrde må derfor tolkes i lys av rimelighetsvurderingen. Etter § 26 annet ledd skal det særlig legges vekt på:

• Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmedes barrierer
• De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
• Virksomhetens ressurser

Etter ordlyden er ikke opplistingen uttømmende.

I forarbeidene er det uttalt at behovet for tilrettelegging og hva som oppnås med tilretteleggingen skal være “sentrale elementer” i forholdsmessighetsvurderingen. Videre vil det være et moment i vurderingen hvilken nytteverdi tilretteleggingen har for personen, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265. “Et tiltak som bare bedrer situasjonen marginalt, vil lettere fremstå som en uforholdsmessig byrde(…)”, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265. Dette var nok et underliggende moment i LDO 11/1491 hvor flytting av klasserom medførte kortere tid til friminutt. Alternativet var kortere tid til undervisning. Man så her at nytteverdien av tiltaket kanskje ikke var så stor.

A opplyser at undervisning i auditorium der det var skrått golv og bedre lysforhold, var den eneste måten han kunne få med seg den samme forelesningen som de andre studentene.

Ombudet må veie tilretteleggingens effekt opp mot de praktiske utfordringene. Ombudet legger til grunn at høgskolen har forklart seg godt nok om hvorfor det ikke var mulig å flytte flere forelesninger. Høgskolen la ned mye arbeid i å flytte en tredjedel av forelesningene til auditorium. I tillegg ble de tidligere tilretteleggingstiltakene fra bachelorstudiet tatt opp igjen (løyve til å bruke kamera, møter med faglærere angående tilrettelegging mv.) i tilknytning til den undervisningen som ble gjennomført i klasserom. Det ble i tillegg bestilt hev- og senk-bord for å sikre at A kunne se tavlen.

På denne bakgrunn mener ombudet at høgskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke å flytte alle forelesningene i enkeltemnene A tok høsten 2014 til auditorium.

Har høgskolen handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt overfor A ved gjennomføring av eksamener under bachelorstudiet og høsten 2014?

A anfører at han fikk utdelt en for liten skjerm på pc under flere eksamener både under bachelorstudiet og høsten 2014, og at han fikk skriftlige oppgaver med så svakt trykk at de var uleselige for ham. Høgskolen viser til at han ikke har stilt krav om en større pc-skjerm i sin søknad om tilrettelegging og heller ikke klaget formelt over dette tidligere. A sier at han har sagt fra om dette utallige ganger.

Saken reiser spørsmål om det kunne forventes at høgskolen gjorde endringer når A ikke søkte konkret om større pc-skjerm ved eksamen. Høgskolen innvilget alle tilretteleggingstiltakene som A søkte om til eksamen hvert semester. Det er sannsynlig at A ville fått eksamen tilrettelagt slik han ønsket dersom han hadde uttrykkelig søkt om større skjerm og bedre trykk på oppgavene. A hadde foranledning til å gjøre dette da han måtte fylle ut en ny søknad hvert semester.

En person med nedsatt funksjonsevne har plikt til å medvirke til å finne “hensiktsmessige løsninger” (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 264). Både ombudet og nemnda har i tidligere saker lagt til grunn at tilretteleggingsplikten ikke rekker lenger enn medvirkningsplikten som følger med retten til individuell tilrettelegging, jf. ombudets sak 12/286 og nemndas sak 39/2013:
«Medvirkningsplikten tilsier at nødvendig behov for tilrettelegging tilkjennegis av studenten før eksamen blir avviklet. As anførsel om at tilretteleggingstiltakene hun fikk innvilget var generelle og ikke basert på hennes individuelle behov for tilrettelegging, kan ikke føre frem, så lenge tilretteleggingen var i samsvar med hennes søknad. Hadde A behov for skrivehjelp eller diktafon under eksamen, burde hun ha søkt om slik tilrettelegging i god tid før eksamen.»

Man kan stille spørsmål ved hvorfor studentrådgiveren ikke fortalte A at han ikke ville få større skjerm med mindre han uttrykkelig søkte om dette. Men As medvirkningsplikt innebærer at han må si ifra om sine tilretteleggingsbehov. Det er ikke tilstrekkelig å dokumentere at en har nedsatt funksjonsevne. Man må også foreslå tilretteleggingstiltak. Hovedgrunnen bak medvirkningsplikten er at det er personen selv som vet hvilken tilrettelegging som vil fungere. Hvis A hadde behov for større skjerm under eksamen og bedre trykk på skriftlige oppgaver, burde han ha søkt om slik tilrettelegging før eksamen.

Ombudet har for øvrig merket seg høgskolens opplysning om at da A høsten 2014 reagerte på for liten skjerm, så ble det tatt affære og skaffet en 24 tommers skjerm omgående. Høgskolen har erkjent at A ved ett tilfelle da han var bachelorstudent, ved en feil fikk utdelt PC (med 13 tommers skjerm) uten at kalkulatorprogrammet TI smartwiew TI-84 plus var installert. Denne maskinen ble imidlertid ifølge høgskolen byttet ut så snart en oppdaget hva som hadde skjedd. Når det gjelder situasjonen hvor A påstår at det tok flere timer før han fikk korrekt programvare og oppgavesamling der all tekst var leselig, så anser høgskolen det lite sannsynlig at dette har skjedd. Høgskolen viser til at de har rutiner som skal sikre at nettopp slikt ikke skal skje. Høgskolen kan ikke ytterligere redegjøre for det konkrete forholdet ettersom  forholdet ligger langt tilbake i tid. Ombudet finner at det her står påstand mot påstand.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at høgskolen ikke har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt når det gjelder eksamensgjennomføringene overfor A.

Har høgskolen handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering?

A anfører at han ble krenket ved at foreleser Q ga ut taushetsbelagte opplysninger om ham. Høgskolen har snakket med Q som ikke kan huske å ha sagt det A hevder at hun skal ha sagt.

A hevder at han meldte fra om dette. Han har imidlertid ikke dokumentert dette eller presisert hvordan eller til hvem han meldte fra. Som nevnt over er ikke en påstand tilstrekkelig for å gi grunn til å tro at trakassering eller diskriminering har skjedd. Ombudet har derfor ikke grunnlag for å legge hverken den ene eller andre versjonen til grunn.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at høgskolen ikke har handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering.

Har høgskolen handlet i strid med forbudet mot diskriminering eller trakassering ved at personlige opplysninger om at A ble sendt til hans veileder?

A hevder videre at han ble krenket ved at høgskolen sendte taushetsbelagte opplysninger om ham til hans veileder. Han har lagt ved en e-post for å dokumentere dette. Høgskolen har ikke kommentert denne anførselen.

Ombudet mener at det var uheldig at veilederen fikk mer informasjon om A enn det som var nødvendig. Ombudet har forståelse for at A opplevde dette som krenkende, men finner ikke at handlingen er av tilstrekkelig alvorlighetsgrad til at den rammes av trakasseringsforbudet. Forholdet reiser heller ikke spørsmål om diskriminering.

På denne bakgrunn mener ombudet at høgskolen ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering eller trakassering ved at personlige opplysninger om A ble sendt til hans veileder.

Konklusjon

1. Høgskolen B har ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven overfor A.

2. Høgskolen B har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot trakassering og/eller diskriminering overfor A.