Kvinnen mente hun var bedre kvalifisert enn de to mennene. Hun er utdannet interiørarkitekt og har godkjenning som NITO-ingeniør, og har lang erfaring fra kommunen. De to som fikk stillingene har tømrer- og byggmesterutdanning. Kvinnen påpekte at dette er en svært mannsdominert utdanning, og når søkere med en slik bakgrunn prioriteres framfor søkere med ingeniørutdanning, innebærer det i praksis en prioritering av mannlige søkere fordi det er langt flere menn enn kvinner med slik utdanning.

Kommunen mente kvinnens utdanning som interiørarkitekt ikke var relevant for stillingene, selv om hun har NITO-godkjenning. For stillingene var det først og fremst nødvendig med byggteknisk kompetanse. I tillegg ønsket man kandidater med spisskompetanse innen områder som brannvern, VVS osv. Slik kompetanse hadde begge kandidatene som ble ansatt. De har begge mesterbrev og mange års relevant praksis.

Likestillingsombudet mente at kandidatenes byggtekniske kompetanse er et kjønnsnøytralt og saklig kvalifikasjonkriteruim. Etter Likestillingsombudets syn er søkernes kvalifikasjoner vurdert på samme måte, og det er derfor ikke grunnlag for å hevde at kvinnen ble forbigått på grunn av kjønn. Likestillingsombudet konkluderte med at ansettelsene ikke var i strid med likestillingsloven. Kvinnen klaget avgjørelsen inn for Klagenemnda. Klagenemnda kom til samme konklusjon som Likestillingsombudet.

Saksnummer: 1999/184
Emne: kvalifikasjoner
Klager:
Lovanvendelse: § 4.2