Da hun ble gravid, fikk hun beskjed om at hun ikke fikk forlenget vikariatet ytterligere. Ved henvendelse til politistasjonen, opplyste personalkonsulenten at grunnen til at hun ikke fikk forlenget vikariatet, var at hun ikke kunne tiltre et nytt vikariat på grunn av fødselspermisjon. Denne uttalelsen ble senere trukket tilbake, og politimesteren begrunnet manglende forlengelse med at politidistriktet ikke hadde ledige vikariater og at det av økonomiske grunner var tilsettingsstopp ut året. Det var imidlertid flere andre som hadde fått forlenget sine vikariater. Kvinnens fagorganisasjon klaget saken inn for Likestillingsombudet. Fagorganisasjonen ba i tillegg Ombudet om å vurdere om ansettelsene i syv faste stillinger som kvinnen hadde søkt på under sin fødselspermisjon, var i strid med likestillingsloven.

Likestillingsombudet konkluderte med at politidistriktet ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelser i de faste stillingene. Begrunnelsen for at kvinnen ikke fikk noen av de faste stillingene, var at hun hadde dårligere kvalifikasjoner enn de andre søkerne. I tillegg ble det lagt vekt på diverse negative tilbakemeldinger på hennes jobbutførelse. Ombudet uttalte at dette var kjønnsnøytrale kriterier å legge til grunn ved en ansettelse.

Når det gjaldt manglende forlengelse av kvinnens vikariat, konkluderte Ombudet med at politidistriktet her hadde handlet i strid med likestillingsloven. I den første korrespondansen mellom kvinnen og politistasjonen, ble manglende forlengelse av vikariatet begrunnet i at kvinnen ikke kunne tiltre på grunn av fødselspermisjon. Senere har imidlertid arbeidsgiver begrunnet manglende forlengelse med manglende kvalifikasjoner. Etter Ombudets mening tydet dette på at det var lagt vekt på graviditet. Ombudet mente videre at kvinnen ble urimelig dårlig stilt ved at hun ikke fikk forlenget vikariatet, da hun både mistet ansiennitet og fikk lavere utbetaling av fødselspenger. Ulempen for arbeidsgiver var ikke like stor, da det sannsynligvis ikke ville være vanskelig å få ansatt en vikar for kvinnen.

Saksnummer: 2001/147
Emne: politi, ansettelse, vikariat, graviditet
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.0