En kvinne ble tilbudt sluttvederlag/etterlønn mot å si opp sin stilling. Kvinnen aksepterte dette, og etterlønnen ble utbetalt som en engangsutbetaling. Dette medførte at hun ikke opparbeidet seg fulle rettigheter til fødselspenger i henhold til folketrygdloven, som krever at man må ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de ti siste månedene. I forhold til folketrygdlovens regler likestilles inntektsgivende arbeid med løpende etterlønn, mens etterlønn foretatt som en engangsutbetaling ses på som fallskjerm og skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for fødselspenger.