Det gikk frem av et avisoppslag at kvinnene ved fengslet ikke hadde samme adgang til åpen soning, at de ikke fikk samme tilbud om kurs og at de ble låst inne større deler av døgnet sammenliknet med de mannlige innsatte.

Som hovedargument for at kvinnene ikke fikk adgang til åpen soning påpekte fengselet at det hadde vært et betydelig press i forhold til å skaffe mange nok varetektsplasser til politiet. Når det gjaldt kurstilbud til kvinner påpekte fengselet at enkelte kurs ikke var tilpasset kvinner. Årsaken til at de kvinnelige ansatte måtte låses inne større deler av døgnet enn de mannlige innsatte var av hensyn til kvinnenes sikkerhet slik at de ble flyttet vekk fra sedelighetsforbryterne i fengselet. Fengselet var pålagt å ha en ekstra betjent til stede hvis kvinnene skulle være ute på avdeling. Når det ikke var kapasitet til dette måtte kvinnene låses inn.

Likestillingsombudet uttalte at uten åpen soning mistet kvinnene muligheten til å delta i arbeid eller følge undervisning utenfor fengselet og kontakten med familie ble dårligere.
Mangel på tilbud om åpen soning ville få en negativ virkning på de kvinnelige innsatte både psykisk og sosialt. Dette kunne medføre svekkede muligheter til motivasjon og progresjon for kvinner under soningen. Selv om stengningen av den åpne avdelingen var tenkt som et midlertidig tiltak for å imøtekomme den vanskelige varetektsituasjonen, så Likestillingsombudet på dette som et vedvarende problem, da det var lite tenkelig at presset på varetektsplasser i nærmeste fremtid ble avtakende. Det medførte derfor en betydelig ulempe for de kvinnelige innsatte at de ikke fikk et tilbud om åpen soning på lik linje med de mannlige innsatte. Likestillingsombudet påpekte videre at fengselet selv med begrensede resurser måtte tilrettelegge forholdene slik at begge kjønn på lik linje hadde adgang til å delta i de kurs og den behandling som ble tilbudt i fengselets regi.

Ombudet understreket at det skal mye til for at kravet om likebehandling av kvinner og menn må vike for argumenter av økonomisk og administrativ karakter. Likestillingsombudet kom frem til at hensynet til likebehandling av de kvinnelige og mannlige innsatte måtte veie tyngre enn fengselets argumenter for forskjellsbehandling. Det ble særlig lagt vekt på at forskjellsbehandlingen førte til store negative konsekvenser for de enkelte kvinnelige innsatte og at det dreide seg om en utsatt gruppe kvinner.

Fengselet ble umiddelbart bedt om å sette i verk tiltak for å eliminere den ulovlige forskjellsbehandlingen.

Saksnummer: 2002/094
Emne: Soningsforhold
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0