Likestillingsombudet uttalte at det å knytte negative rettvirkninger til graviditet, er en handling som stiller kvinner dårligere enn menn, jfr likestillingsloven § 3. Spørsmålet for Ombudet var derfor om denne forskjellsbehandlingen kunne sies å være urimelig, jf lovens tidligere ordlyd.

Traineestillingen medførte ikke noen forpliktelser verken fra bedriftens side eller fra traineene. Den klare målsettingen var likevel at de fleste traineene skulle finne en plass i bedriften etter endt trainee-periode. Etter en interesseavveining, hvor ulempene til kvinnen ved å ikke få stillingen ble vurdert opp mot ulempene til bedriften ved å ansette en person som ikke kunne fullføre traineeprogrammet, konkluderte Ombudet med at bedriften hadde handlet i strid med likestillingsloven. Ombudet påpekte at en arbeidsgiver uansett ikke har noen garanti for at arbeidstakere i tidsbestemte kontrakter står i stillingen til kontrakten utløper. Ved å ikke få stillingen, ville kvinnen tape inntekt forut for og i fødselspermisjonen, samt at hun ville tape pensjonsrettigheter og ansiennitet på arbeidsmarkedet. Konsekvensene for kvinnen ved å ikke bli ansatt fremsto dermed som større enn konsekvensene for bedriften ved at hun ikke kunne fungere i stillingen i hele kontraktsperioden.

Saksnummer: 2002/159
Emne: gravid, ansettelse, traineestilling
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.2,  § 4.2