For å undersøke om det forelå noen forskjellsbehandling, sammenlignet Likestillingsombudet søkernes formelle kvalifikasjoner (utdannelse og erfaring) i lys av utlysningsteksten. Når det gjaldt ønsket bakgrunn, ble det blant annet opplyst at det var nødvendig med økonomisk utdanning på høgskolenivå. Begge kandidatene tilfredsstilte dette kravet, men kvinnen var noe bedre kvalifisert enn mannen. Av erfaring ble det ansett å være en fordel om vedkommende hadde gode IKT-kunnskaper både på bruker- og systemsiden, samt kjennskap til utganningssektoren. Ombudet vurderte også begge kandidatene til å være kvalifisert med hensyn til erfaring, men mannen ble ansett som noe bedre kvalifisert på dette området. Grunnen til at den mannlige søkeren ble ansett å ha mer relevant erfaring, var at han hadde fungert som vikar i stillingen som spesialkonsulent en periode frem til tidligere innehaver av stillingen sa den opp.

Likestillingsombudet konkluderte med at fylkeskommunen ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven ved å ansette mannen i stillingen som spesialkonsulent. Ombudet fant ikke at det forelå noen forskjellsbehandling i saken, da både mannen og kvinnen var kvalifisert til stillingen. Ombudet påpekte imidlertid at arbeidsgiver på generelt grunnlag bør være oppmerksom på at det å gi noen vikariater som kan være kompetansehevende, i enkelte tilfeller kan ramme kjønnskjevt og av den grunn være i strid med likestillingsloven § 6 jfr §3.

Saksnummer: 2003/032
Emne: ansettelse, kompetansehevende stilling, vikariat, spesialkonsulent
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.2